RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Nordmenn på flyturer en fæl kategori mennesker

- Det er ingen grunn overhodet til å frykte verken gærninger eller suicidale terrorister på norske flyplasser, vi har faktisk noe mye verre på lager; nemlig oss selv, skriver Nordlys' Egon Holstad.
- Det er ingen grunn overhodet til å frykte verken gærninger eller suicidale terrorister på norske flyplasser, vi har faktisk noe mye verre på lager; nemlig oss selv, skriver Nordlys' Egon Holstad. (Nordlys)
Sist oppdatert:

Denne kommentaren ble skrevet i 2010.

(NORDLYS.NO): Nordmenn på flytur har blitt en fæl kategori mennesker. Kombinasjonen av en nasjon full av ny-oljerike mennesker, og flypriser som i dag er lavere enn lokaltogpriser anno 1975, gjør at mer eller mindre alle har råd har til å fly.

Isolert sett greit nok, men det er slettes ikke problemfritt. Allerede i innsjekkinga starter problemene. Folk knuffer, hyler, sniker i køen, tramper på hælene til de foran seg, veiver med skiposer og flatpakka barnevogner, og har veldig dårlig tid, alle som én. Og de er fulle. For det har blitt en kollektiv tvangstanke at fyll og flyging er en tvingende nødvendig kombinasjon. Skal det flyges så skal det sannelig min hatt også drikkes. Mye. Ikke på tog og ikke på buss, men på fly. Å fly i fylla er nemlig skikkelig stas, og regnes sågar inn som noe av en menneskerett, og ergo forsvinner enda mer fornuft og grunnleggende etikette.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DET BESTILLES: «Skal det flyges så skal det sannelig drikkes».


En vanlig kommentar er gjerne denne: «Flytt/skynd deg, for jeg skal nemlig nå et fly!» Tenk, så unikt å være på en flyplass for å - av alle ting - nå et fly. I motsetning til alle de andre som bare er på flyplassen fordi de skal slå i hjel tid og formelig elsker å stå i kø.

Så kommer sikkerhetssonen, og la meg skynde til å utbryte mitt samtykke med at reglene her har blitt i overkant rigide og tullete. Når min usedvanlig straighte og etterrettelige mor, en pensjonert lærer som har jobbet 40 år i grunnskolen og oppdratt og lært opp mennesker til å oppføre seg, når HUN ikke får lov til å ta med seg ei lita saks hun har båret rundt i veska si siden rett etter Korea-krigen, er det noe som ikke stemmer. Bare det at hun mistenkes for å være en fare for sikkerheten i lufta er en syk tanke.

Så jeg pælmer neppe en brannfakkel inn i et knusktørt skogholt når jeg bekjenner min oppgitthet over hvordan de nye retningslinjene på flyplasser har blitt. Flyreisa er allerede blitt forlenget med mange prosent. Det tar dritlang tid å snegle seg gjennom sikkerhetssonen, og det er ikke måte på hvor mange gjenstander og diverse remedia som anses som velegnet til å kapre fly med.

Neglesaks, bestikk, lightere og ikke minst flaskevann er i dag å anse på lik linje med plutonium, napalm og løskrutt. Livsfarlig er det. Ja, det er nesten så en undrer seg over vår tidligere naivitet, der vi uten spørsmålstegn satte oss ned i samme seterad som en mørkhudet mann med ei medbrakt flaske Farris, som attpåtil hadde strenet tvers gjennom sikkerhetssonen uten at begge skoene hans var blitt scannet opptil flere ganger av både metalldetektor, væskeradar og dobbeltsidig MR-undersøkelse. Skjønte vi ingenting? Akk, fortiden kan være nådeløs med vårt nåværende intellekt.

Likevel er det ikke vaktene som har funnet på reglene, og når folk skal gå gjennom en metalldetektor, og da braser og sjangler inn uten å ta av seg belte, klokke og juggel, og de har jakkelommer fulle av sakser, kniver, lighterbensin og gjenstander som de digre skiltene allerede har sagt at ikke er lov å ta gjennom, er det ikke vaktene som er noen idioter når det piper. For den rollen er det alle de jævla reiseamatørene som utfyller til fulle. Og da mener jeg «fulle» i ordets vide og store betydning.

Vaktene gjør derimot jobben sin og gjør sånn at du og alle andre skal slippe å sitte på flyet ved siden av en stupfull mann med sverd som heller bensin over deg. At vaktene er en gjeng degenererte og desillusjonerte tullinger som tar fra meg blåbæryoghurten min, bare fordi de er sure for at de ikke kom inn på Politi- eller Befalskolen, er nå en annen sak. Så jeg prøver heller å le av dem og prøver videre å se for meg en litt sånn Monthy Pyton-aktig scene, der jeg går inn i cockpiten og brøler til pilotene «Hvis dere ikke snur og styrter flyet rett inn i Ishavskatedralen, skal jeg faen meg tømme ganske mye blåbæryoghurt i håret på dere!».

Vel gjennom sikkerhetssonen begynner alle idiotene å drikke mer. Og de drikker 0,4-øl til over 70 kroner stykket. Og de jubler over det fantastiske tilbudet som er unikt for flyplasser, og som du ikke ser ett eneste annet sted i verden, nemlig det steindumme slagordet «Hos oss er halvliteren 0,6 liter!», som i praksis betyr at du får litt mer øl, og så må du betale tilsvarende mer, altså ikke et tilbud i det hele tatt, men en ren latterliggjøring av intellektet på kundene.

Men de aksepterer det, og dermed er det på sett og vis også treffende og fortjent. Og de tyller i seg smakløs og elendig mat, som er så dyr at man skulle tro den var laget av Kokkelandslaget, og utelukkende av truede dyrearter. Ei lita plastskål med frukt har en høyere kilopris en safran. Men det er innefor lavkarbo-kravene, og da tilgis det meste. Og så sitter de der og lepjer i seg det dritdyre svineriet, mens de rører i fylla og klager over bensinprisene her til lands.

Når det begynner å blinke BOARDING på lysskiltene løper og stimler de så seg sammen rundt sin angitte gate som om det gjaldt liv, og selv om man allerede har fått tildelt et setenummer som ingen kommer til å stjele fra dem - det er nettopp dét som er konseptet med faste plasser - presser voksne folk seg mot inngangen, løper over eldre og syke i rullestol, tråkker på blinde og forsvarsløse barn med jeg-reiser-alene-skilt på magen, fordi de tror at de da får setet sitt tidligere. Det gjør de ikke. Og dette er før de vet om flyet kanskje er forsinket.

Hvis så skjer, er sponhelvetet skikkelig løs. Da remjes og brøles det at «JEG skal rekke det eller det og har ikke tid til å vente». Og de tuter med og hikster med skjelvende stemme at de skal i begravelse eller hjem til kjæresten eller hjem til jul, som om alle involverte personer på en flyplass tilhører en slags morbid sekt, hvis eneste mål er å holde folk igjen til evig tid uten å la dem reise. Bjørn Kjos, Trond Giske og flygelederne får også sine respektive pass påskrevet, gjerne etterfulgt av et snøvlete «neste gang skal jeg ta toget», og gjerne foran en flight som skal gå fra Oslo til Kirkenes.

Vel, kjære dumme flypassasjerer: Selve konseptet og idéen flyplass kjennetegnes ved den nokså logiske faktoren at hele poenget er å få folk til helvete vekk derfra. Det er jo derfor man er der. Man er der nettopp, og bare derfor, for å fly av gårde i ei vanvittig fart, og når flyet da ikke kan lette pga. tåke, snø på rullebanen, tekniske feil eller hva det måtte være, er det ingen andre enn de som jobber der som synes det er verre.

En forsinkelse eller en kansellering innebærer for dem at de garantert blir kjefta huden full av ei småbarnsmor på 53 år med øl-ånde og hjemlengsel, eller at de må høre på høylytt barnegråt, misfornøyde og bortskjemte sofahunder som klynker i sine altfor små bur, eller drita militærgutter som atonalt og usynkront synger svenske griseviser. Så tro meg; de som er på jobb vil ha deg vekk og av gårde for enhver pris. Et fly som letter er bokstavelig talt selve velsignelsen fra oven.

Inne på flyet er det ingenting som endrer seg til det bedre. Folk klager på matutvalget, og glemmer åpenbart at det tidligere ble servert varmmat på norske innenlandsruter man i dag ikke hadde servert som dyrefôr i trengende strøk, og at dette attpåtil gjorde strekningen mellom Tromsø og Oslo dyrere enn en jordomseiling på cruisebåt – med fullpensjon.

Også selve bildet på den manglende, kollektive bevisstheten; nemlig regulering av stolryggen. I dagens trange fly er alle bevisst at de er i sin fulle rett til å knuse kneskålene og rive ned den glovarme og kjipe pulverkaffen til personen bak seg – uten å først gi et lite hint – mens det samtidig sees på som en dyp trakassering om det samme skulle skje på dem selv. Det er til å bli sprø av.

Når flyet så er fremme og flyvertinnene har fått masse kjeft for at folk ikke rekker det neste flyet sitt pga. vanskelige landingsforhold på Gardermoen (husk: Det er alltid flyvertinnene sin feil at det er vanskelige landingsforhold), er det en ny runde med knuffing og bølling for å komme seg først ut. De med plass i midtgangen knuffer og baler og roper og prøver å skvise seg foran neste person. De som sitter ved vinduene står oppreist med bøyd rygg fordi det ikke er laget plass til hodene deres. Og de stønner og bærer seg og roper ukvemsord og sier at neste gang skal de heller fly med SAS eller Norwegian, altså det motsatte av det de gjør der og da, selv om alle vet at de kommer til å bestille de billettene som er billigst uansett faen.

Og når det intellektuelle apeberget endelig kommer seg ned til bagasjebåndet, er det ikke slik at man stiller seg fint rundt den angitte streken på gulvet og venter. Nei, da skviser samtlige seg inn akkurat på den kvadratmeteren som utgjør golvflekken ved åpningen i veggen der bagasjen først kommer ut, og nå er i tillegg mange så fulle at de har glemt hvordan den nye reisebagen sin så ut. De er åpenbart en religiøs overbevisning i det norske folk om at det å merke bagasjen sin er den dypeste kardinalsynd. Og dermed regjerer det komplette kaos.

Det er ikke rart Hitler slet med å få oss til å gå i takt. I utgangspunktet en fin verdi. På flyplasser er det derimot rett som det er at jeg tar meg i å tenke at den okkupasjonen på førtitallet gjerne kunne vart litt lenger; sånn når de nå først var her. Da hadde det vært enklere å reise med fly, og vi ville i tillegg hatt jernbane over hele landet, og vi som ville kunne kjørt tog i stedet av og til.

Nordmenn på flytur har blitt en uintelligent og irrasjonell mobb som får svermer med hormonelle og skrubbsultne gresshopper til å virke tiltalende, og parodier à la Fleksnes og Stutum til fremstå direkte sympatiske og kontinentale. Så kjære landsmenn, det er altså ingen grunn overhodet til å frykte verken gærninger eller fanatiske og suicidale terrorister på norske flyplasser, for vi har faktisk noe mye verre på lager; nemlig oss selv, og da helst med en grunnpromille på 5,3. Herregud.

Ha en god tur!

Les flere saker fra Nordlys her.


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere