I mai la valglovutvalget fram sin rapport om endringer i valgloven, der flertallet foreslår å senke sperregrensen for partiene på Stortinget fra 4 til 3 prosent.

Men å gi småpartiene enda mer makt, ønsker ikke det norske folk, viser en undersøkelse Sentio har utført for flere medier, deriblant Nettavisen.

Over halvparten av de spurte, 52 prosent, vil beholde dagens sperregrense. 28 prosent mener sperregrensen heller bør økes, og kun 11 prosent er enig med valglovutvalget.

Partier som får en lavere oppslutning enn sperregrensen i et stortingsvalg, vil ikke få noen av de 19 utjevningsmandatene på Stortinget, av totalt 169 stortingsrepresentanter.

Dermed vil disse partiene ende med svært få stortingsrepresentanter.

Les også: Utvalg vil gi 16-åringer stemmerett ved lokalvalg

- Det er jo helt prinsippløst

Leder av valglovutvalget, Ørnulf Røhnebæk, karakteriserer resultatet som interessant.

- Hvis du tenker de som stemmer på partiene som er klart over sperregrensen, så ønsker jo de om mulig å kvitte seg med de små partiene. Hvis 11 prosent stemmer på små partier så stemmer dette egentlig veldig med valgresultatet, sier Røhnebæk til Nettavisen, og samtidig legger til:

- Men det er jo helt prinsippløst.

Han understreker at valgloven må basere seg på hva som er prinsipielt riktig, og ikke hvordan den vil slå ut for den enkelte.

- Når vi diskuterte dette så var vi jo veldig klar over at svært mange synes at småpartienes innflytelse er alt for stor og kunne tenke seg en høyere sperregrense - men spørsmålet om dette er prinsipielt riktig, sier Røhnebæk.

Årsaken til at man innførte en sperregrense i 1989, var å forhindre at små partier får for stor innflytelse, og av det sikre at Norge får styringsdyktige regjeringer.

- Kan få store konsekvenser

- Så hvorfor vil dere senke sperregrensen?

- Det er en delt innstilling på dette punktet. Flertallet ville senke den ned på tre prosent, og grunnen til det er at man mener det er mer rettferdig. Hvis du har fire prosent og for eksempel fire partier får 3,9 prosent av stemmene, da får du 15 prosent av befolkningen som egentlig ikke er representert på Stortinget, sier han.

Mindretallet i utvalget ønsker å beholde dagens sperregrense, mens to av utvalgets medlemmer, fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, vil heve den til 5 prosent.

Røhnebæk viser til at en endring slik flertallet foreslår, kan få store konsekvenser.

I stortingsvalget i 2017 havnet nemlig regjeringspartiene Venstre og KrF såvidt over sperregrensen, mens Miljøpartiet de Grønne (MDG) havnet rett under den.

- Hadde vi hatt en sperregrense på tre prosent, så ville MDG vært mer representert på Stortinget, og da ville vi hatt en annen regjering enn i dag, sier han.

KrF fikk 4,2 prosent av stemmene, Venstre 4,4 prosent og MDG 3,2 prosent.

Les også: MDG-Lan vil på Stortinget

Flere menn vil heve
Sentio-målingen viser også at det er flest kvinner, 57 prosent, som vil beholde sperregrensen på fire prosent. 48 prosent av mennene ønsker det samme. Det er flest menn, 35 prosent, som ønsker å heve sperregrensen. 21 prosent av kvinnene ønsker det samme.

Omtrent like mange kvinner og menn er enig i valglovutvalgets konklusjon.

Les også: Raser mot bekkeåpning: - Ingen fornuftige mennesker kan være med på dette

Tallene viser dessuten at det er fleste yngre under 40 år som vil senke sperregrensen, 13-14 prosent, og færrest i gruppen mellom 60 og 69 år (fire prosent).

I undersøkelsen er totalt 1000 personer over 18 år intervjuet på telefon i perioden fra 9. til 13. juni, og feilmarginen ligger mellom 1,9 og 3,1 prosent.

Les også: Erna Solberg har fosset fram - måling viser at det snur nå

Småpartiene vil senke

Ser man på politisk tilhørighet er det ikke overraskende flest tilhengere for å senke sperregrensen blant de som sier de stemmer på de minste partiene, og klart flest blant KrFs (28 prosent) og MDGs velgere (27 prosent). Unntaket er regjeringspartiet Venstre, der hele 77 prosent av velgerne ønsker å beholde dagens sperregrense - og 13 prosent vil senke den.

På den andre siden er det særlig velgerne fra Frp (59 prosent) som ønsker å øke sperregrensen, og dermed gjøre det vanskeligere for de små partiene å bli representert. Også 44 prosent av Høyres velgere ønsker det samme.

Hadde sperregrensen vært slik Frp og Høyre-velgerne ønsker, ville Erna Solberg (H) heller ikke da fått flertall i 2017-valget. Da ville de rødgrønne partiene, Ap, Sp, MDG, SV og Rødt fått flertall på Stortinget med 85 mandater, og Jonas Gahr Støre ville trolig blitt statsminister.

- Frp og Ap kan blokkere

Lederen av valglovutvalget sier det nå er opp til politikerne å bestemme. Han vedgår samtidig at det kan bli vanskelig å få til en endring.

- Det er tungt å få endret dette fra 4 til 3 prosent. Jeg har egentlig ingen tro på at det er noe som kommer til å bli vedtatt. Man må ha to tredjedelers flertall på Stortinget, og bare Ap og Frps representanter alene, som vil heve grensen til fem prosent, er i stand til å blokkere en senking til tre prosent, sier Røhnebæk til Nettavisen.

Et parti må altså over sperregrensen for å kunne få et av de 19 utjevningsmandatene. 150 av de totalt 169 stortingsplassene fordeles etter oppslutning i et stortingsvalg, mens 19 av dem fordeles til partiene som får over fire prosents oppslutning.

- Det normale burde vært at det egentlig ikke er noen sperregrense. Har du én prosent oppslutning, skal du ha én prosent i parlamentet, sier han.

Valglovutvalgets forslag skal nå ut på høring.