Gå til sidens hovedinnhold

Norge er eier av atomkraftverket

Du er med på å eie atomkraftverket som skremmer hele verden.

De fleste norske politikere har stort sett stilt seg negative til atomkraft.

Spesielt er det usikkerhet rundt håndtering av avfall og det at Norge skal være en spydspiss på vann, vind og annen fornybar energi, som har medført at det aldri har vært særlig aktuelt å satse på atomkraft som energikilde.

Da spørs det hvor bra det passer at Norge er medeier i det atomkraftverket som nå sprer frykt i hele verden.

Gjennom Statens Pensjonsfond - Utland, bedre kjent som oljefondet, har Norge satset milliarder på det japanske selskapet Tokyo Electric Power Co (TEPCO).

Dette selskapet har de siste dagene fått unormalt mye mediedekning ettersom de eier og driver atomkraftverket Fukushima Daiichi, som på fredag både ble rammet av jordskjelv og tsunami.

Ved starten av fjoråret hadde Norge investert 89 milliarder kroner fordelt på 1.323 japanske selskaper. Satsingen på TEPCO er også en av de desidert største enkeltinvesteringene oljefondet har i landet, da verdien ble vurdert til drøye 1,6 milliarder kroner. Oljefondets eierskap tilsvarer 0,83 prosent av selskapet.

Ettersom oljefondet kun oppgir investeringene sine i forbindelse med årsrapportene tas det forbehold om at eierskapet kan ha endret seg.

- Vi kommenterer ikke eierandeler i enkeltselskaper, men på fredag offentliggjør vi vår årlige beholdningsliste og da vil svaret på spørsmålet foreligge, sier kommunikasjonsdirektør Siv Meisingseth i en kommentar tirsdag morgen til NA24.

- Burde ikke norske skattebetalere til enhver tid ha krav på full informasjon om oljefondet investerer i atomkraftverk eller ikke?

- Det spørsmålet må stilles til vår eier, Finansdepartementet, sier Meisingseth.

Tapte halv milliard
Som en følge av katastrofen har TEPCOs aksjekurs dundret i bakken.

Bare mandag stupte aksjekursen med vel 24 prosent, og ytterligere problemer knyttet til atomanlegget vil med all sannsynlighet ytterligere forringe aksjonærenes verdier.

For Norges del utgjør dette et tap på vel 450 millioner kroner - i løpet av mandagen alene.

Og vondt blir verre tirsdag. Etter å ha stupt med 6,2 prosent mandag blir Nikkei-indeksen sendt ned med over ti prosent tirsdag morgen. Indeksen har vært under 9.000 poeng for første gang siden september i fjor.

For TEPCOs sin del kan aksjen dundre ned til tidenes laveste nivåer.

- Dersom det blir en full nedsmeltning kan TEPCO-aksjen nå sitt tidligere bunn-nivå. Det er umulig å forestille seg hva som kommer til å skje, sier analytiker Toshiyuki Kanayama, ifølge Dow Jones Newswire.

TEPCOs tidligere svakeste notering er på 640 yen per aksje. Det er satt en maksimal fallgrense på aksjen på 400 yen sammenlignet med sluttnotering dagen før. Det medførte, kanskje ikke så overraskende, at aksjen stupte med nye 24,68 prosent eller 400 yen også tirsdag.

For uten dette eierskapet har oljefondet også investert flere hundre millioner kroner i selskapet Tohoku Electric Power, som sammen med TEPCO driver flere atomanlegg i det jordskjelvrammede området. Av dette selskapet eier oljefondet 0,54 prosent og også denne aksjen blir smadret av investorene.

For Tohoku er det satt en maksimal fallgrense på 300 yen. Denne stupte også med over 20 prosent mandag og tirsdag falt ned med nye 20,19 prosent - tilsvarende 300 yen.

Dette skjer samtidig som TEPCO og de japanske myndighetene, som nå har opprettet en felles aksjonsgruppe, kjemper en desperat kamp.

- Ser ut til å være ødelagt
Situasjonen på det jordskjelvrammede kraftverket er fortsatt alvorlig og uavklart. Pumpingen av sjøvann inn i reaktor nummer 2 stanset da pumpeaggregatet gikk tom for drivstoff. Det førte til at vannivået inne i reaktoren sank, og i to og en halv time lå brenselsstavene ubeskyttet.

Tirsdag morgen blir det meldt om en ny eksplosjon, den tredje i rekken og japanske myndigheter melder at det virker som om deler av reaktor nummer 2 er ødelagt. Tidligere har det vært lignende hydrogeneksplosjoner ved to andre reaktorbygninger som blåste bort vegger og tak.

TEPCO melder at de ikke kan utelukke at det har skjedd en nedsmelting, og de har evakuert de ansatte fra reaktoren til et sikkert sted.

- Evakueringen betyr ikke at det er en krise, sier en talsmann for selskapet, ifølge Dow Jones Newswire.

Japanske myndigheter frykter at det har lekket ut radioaktiv stråling som kan være skadelig for mennesker.

Les mer: Helsefarlig stråling etter ny eksplosjon

Norske eksperter sa mandag at det kjempes en desperat kamp.

Les mer: Desperat kamp mot nedsmelting

Massiv kritikk
Oljefondet har som prinsipp at de ikke uttaler seg om sine enkeltinvesteringer og de er ofte tilbakeholdne med informasjon. Noe som også har medført at de har høstet kritikk fra flere for sin mangel på gjennomsiktighet.

Flere har påpekt at det at oljefondet ikke vil oppgi hvilke investeringer de til enhver tid har alene er nok til å skape mistenksomhet knyttet til fondets handlinger. Oljefondet på sin side mener at de verken kan eller vil oppgi all informasjon, blant annet grunnet forretningshemmeligheter.

Ikke minst kom det en del reaksjoner da det i Riksrevisjonens årlige rapport ble kjent at oljefondet hadde betalt ett enkelt forvaltningsselskap 500 millioner kroner i honorar etter å ha forvaltet en investering på 2,8 milliarder kroner.

Riksrevisjonen reagerte kraftig både på beløpet og prosenten av gevinsten som ble oppnådd og kritiserte både Norges Banks internkontroll og Finansdepartementets oppfølging.

Les mer: Nekter å avsløre superbonusen

Norges Bank nektet å opplyse om hvilket forvaltningsselskap som inngikk den lukrative avtalen, hva slags forvaltning det dreide seg om, hvor forvalteren holdt til og om det er en forvalter som fortsatt har oppdrag for fondet.

Svenska Dagbladet meldte imidlertid at det var den svenske fondsforvalteren Mattias Westman som stakk av med pengene.

Les mer: Svenske stakk av med 500 millioner

Det vakte også reaksjoner da Dagens Næringsliv meldte at samtlige ansatte i det stortingsoppnevnte tilsynssekretariatet, som har som oppgave å passe på oljefondet, fikk utbetalt hemmelige bonuser.

Selv om fondet også tjener penger som gress er det røster som mener at fondet opererer feil.

En av disse er den kjente investoren Øystein Stray Spetalen.

Han har siden finanskrisen inntraff ment at oljefondet følger helt feil strategi ved sine investeringer i aksjer og obligasjoner.

Ifølge Klassekampen ønsker Spetalen at Norge skal se etter nye muligheter til å plassere pengene, som utdanning og strategisk viktig teknologi.

Andre mener også at oljefondet bør kutte ut aktiv forvaltning i sin helhet og heller velge passiv forvaltning.

For å overvåke hvilke selskaper Norge ikke bør være involvert i, ble Etikkrådet oppnevnt høsten 2004.

Etikk i førersete
Dette rådet skal vurdere om investeringer i enkelte selskaper er i strid med fondets etiske retningslinjer. Finansdepartementet fatter beslutning om å utelukke selskaper fra fondets investeringsunivers basert på rådets tilrådning.

Etikkrådet sørget i fjor blant annet for at to israelske selskap ble kastet på dør for involvering i oppføringen av israelske bosettinger på okkupert palestinsk territorium.

Israel er imidlertid ikke det eneste landet, hvor oljefondet har investert, som har blitt kritisert for okkupasjon.

Blant annet har fondet plassert flere hundre millioner i Marokko, som har høstet kritikk for sin okkupasjon av Vest-Sahara.

For ikke å snakke om verdens økonomiske lokomotiv de siste årene, Kina, som har lignende problematikk knyttet til Tibet. Der har fondet plassert flere milliarder kroner.

Andre selskaper som er kastet ut av oljefondet er blant annet tobakksprodusenter og produsenter av klasevåpen, samt Wal-Mart for å ha benyttet seg av underleverandører som bryter menneskerettigheter og arbeidstagerrettigheter.

Strammer inn
I oktober ble det klart at fondet passerte elleville tre tusen milliarder kroner, noe som tilsvarte 613.747,95 kroner for hver innbygger i Norge på bok.

Les mer: Oljefondet har passert 3000 milliarder kroner

Tirsdag morgen anslås fondets verdier å være på 3.058 milliarder kroner.

60 prosent av fondet skal bestå av aksjer, 35 prosent av rentebærende verdipapirer og fem prosent skal være eiendom. Innenfor rente- og aksjeporteføljen må NBIM, Norges Banks kapitalforvaltningsenhet, dessuten forholde seg til referanseindekser.

For å bruke pengene som samler seg opp i sparegrisen har politikerne vedtatt den såkalte handlingsregelen. Den går på at man hvert år kan bruke fondets forventede realavkastning på 4 prosent (altså avkastning fratrukket inflasjon) over statsbudsjettet.

For å motvirke finanskrisen har den rødgrønne regjeringen de siste årene brukt mer oljepenger enn handlingsregelen tilsier.

Regjeringen la opprinnelig opp til å bruke 128 oljemilliarder i statsbudsjettet, noe som tilsvarer 4,2 prosent. Men nå går Norge så mye bedre at målet om å bare bruke fire prosent avkastning nås allerede i år.

Les mer: Jens legger bort spanderbuksene

Reklame

Comfyballs tømmer lageret: Halv pris på alle boksere

Kommentarer til denne saken