Norge får ny kriseplan for atomangrep

Dette arkivbildet fra tidlig 1960-tallet viser en amerikansk familie som demonstrerer hvordan de søker tilflukt i en atombunker ved et eventuelt atomangrep. Leon Panetta, som var Barack Obamas forsvarsminister, uttalte nylig at verden ikke har vært så nær en atomkrig siden Cuba-krisen.

Dette arkivbildet fra tidlig 1960-tallet viser en amerikansk familie som demonstrerer hvordan de søker tilflukt i en atombunker ved et eventuelt atomangrep. Leon Panetta, som var Barack Obamas forsvarsminister, uttalte nylig at verden ikke har vært så nær en atomkrig siden Cuba-krisen. Foto: (AP)

Den sikkerhetspolitiske situasjonen har ført til at Kriseutvalget for aller første gang skal utarbeide en beredskapsplan for atomangrep mot Norge.

Kriseutvalget for atomberedskap, som ledes av Statens strålevern, fikk i oppdrag av Justisdepartementet i fjor om å utrede scenarioer, konsekvenser og tiltak ved bruk av kjernevåpen på norsk jord.

- Det vi skal se på, er hva vi ser for oss ved et scenario ved bruk av atomvåpen i Norge eller i norske nærområder, hva slags konsekvenser og hva slags tiltak og beskyttelse man da vil trenge. Nå tror vi det er veldig lite sannsynlig med et atomangrep i Norge, men med tanke på den sikkerhetspolitiske situasjonen, mener vi det er nødvendig, sier seksjonssjef for beredskap ved Statens strålevern, Astrid Liland, til Nettavisen.

Liland sier at det først og fremst er den sikkerhetspolitiske situasjonen i nordområdene, og ikke den spente situasjonen på Koreahalvøya, som er en utløsende faktor til at Kriseutvalget nå utarbeider en beredskapsplan for atomangrep mot Norge.

- Ikke gjort tidligere
Tidligere atomberedskapsplaner omhandlet kjernefysiske ulykker knyttet til blant annet atomreaktorer og atomdrevne ubåter, eller kjernefysiske hendelser knyttet til terror. Men nå er det besluttet at det skal utarbeides beredskapsplaner også for et eventuelt atomangrep.

- Det med beredskapsplan for bruk av atomvåpen, har tidligere vært begrenset til områder utenfor Norge. Så det er nytt at vi nå skal se på scenarioer hvis det blir brukt i Norge eller i Norges nærområder, sier Liland.

- Det høres skummelt ut. Er det skummelt?

- Atomvåpen er et masseødeleggelsesvåpen med enrom sprengkraft. Som militært våpen er det utrolig kraftfullt. Nå har det ikke blitt brukt i krigssammenheng siden Hiroshima og Nagasaki i 1945. Men det var nære på under Cuba-krisen. Det har blitt brukt mest som avskrekking under Den kalde krigen, men det er klart at det er flere land som nå har atomvåpen som bruker det i krigsretorikk og politikk, sier hun.

Få bomberom igjen i Norge
- Hva slags tiltak vil komme på plass? Blir det for eksempel flere bomberom?

- Kriseutvalget har akkurat begynt dette arbeidet og vil se på mulige motstandere, type våpen og virkningsradius til disse i et generiske scenario. Konsekvenser og nødvendige tiltak er neste steg i arbeidet. Hvilke tiltak det blir, er vi ikke ferdig med å se på. Tidligere var bomberom aktuelt, men det er ganske få bomberom igjen. Så er det et spørsmål om bomberom er det som er mest hensiktsmessig også. Dersom man ikke blir skadet av selve bomben, er det viktigste tiltaket å søke innendørs så raskt som mulig og lytte til myndighetenes anbefalinger, for eksempel å ta jod-tabletter. Vi vil komme med anbefalinger for tiltak til både myndigheter og befolkingen på slutten av dette arbeidet, sier Liland.

Liland sier de nye retningslinjene for atomvåpenberedskap vil være klare i løpet av ett års tid. Kriseutvalget består av Statens strålevern, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvaret, Helsedirektoratet, Kystverket, Mattilsynet, Politidirektoratet og Utenriksdepartementet. Det var NRK som først omtalte saken i helgen.

Astrid Liland er seksjonssjef for beredskap ved Statens strålevern. Foto: Foto: Astrid Liland

Denne uken innleder USA og Sør-Korea sin årlige militærøvelse. Øvelsen innebærer blant annet en datasimulert krig på Korea-halvøya. 50.000 sørkoreanske soldater og 17.500 amerikanske soldater deltar i øvelsen. Dette er en nedtrapping fra i fjor, da 25.000 amerikanere deltok på den årlige, felles militærøvelsen. Analytikere har spekulert på om USA har redusert antall soldater i et forsøk på å tone ned den spente situasjonen mellom Nord-Korea og USA.

USAs forsvarsminister Jim Mattis avviser imidlertid at reduksjonen i antall deltakende amerikanske soldater skyldes dagens spente situasjon.

EFFEKT AV HIROSHIMABOMBEN I OSLO: Dersom en fisjonsbombe (atombombe) på størrelse med hiroshimabomben hadde blitt detonert over Oslo sentrum ville personer helt fra Skillebekk i vest til Gamle Oslo i øst blitt rammet av bomben med tredje grads forbrenninger. De fleste mennesker fra Grünerløkka til Akershus festning ville dødd direkte fra bomben eller av stråleskader innen noen uker. Foto: Skjermbilde (nuclearsecrecy.com/nukemap)

«Ukontrollert fase av atomkrig»
Nord-Korea oppfatter den årlige militærøvelsen som en stor provokasjon mot landets sikkerhet, og søndag fremmet landet nok en trussel i statsstyrte medier om at USAs «skjødesløse oppførsel driver situasjonen inn i en ukontrollert fase av atomkrig», skriver den amerikanske forsvarsavisen Stars and Stripes.

Den spente situasjonen mellom USA og Nord-Korea eskalerte betraktelig tidligere denne måneden da Nord-Korea truet med å avfyre missiler mot den amerikanske stillehavsøya Guam. USAs president Donald Trump truet med å besvare trusselen med «ild og vrede» verden ikke har sett maken til.

Forrige uke kom Nord-Korea med en kunngjøring som kunne tolkes i retning av at de ville avvente planene om å avfyre missiler mot Guam, i påvente av USAs neste trekk.

Atomforsker Halvor Kippe ved Forsvarets forskningsinstitutt har tidligere uttalt til Nettavisen at det ikke lenger er utenkelig at Nord-Korea kan ramme amerikansk fastland med kjernefysiske våpen.

- Avfyres på Trumps ordre
I Montana nordvest i USA står 150 interkontinentale atomraketter, av type LGM-30G Minuteman III, klare til å avfyres dersom Donald Trump skulle gi ordre om det utenkelige. Rakettene kan nå et hvilket som helst mål på planeten innen 30 minutter, ifølge news.com.au.

Stabssersjant Jennifer Hubner tjenestegjør ved atomsiloene i Montana med å vedlikeholde og håndtere kjernevåpnene. Hubner sier hun er klar til å handle dersom det kommer et klarsignal fra Det hvite hus.

- Det er ingen av oss som kommer på jobb og håper at i dag blir selve dagen. Men vi håper at våre fiender tenker seg om to ganger før de beslutter å bruke masseødeleggelsesvåpen mot oss eller våre allierte, sier hun til australske 60 Minutes.

- Farligste siden Cuba-krisen
USAs forsvarsminister under president Barack Obama, Leon Panetta, har uttalte i helgen at verden trolig ikke har vært så nær en atomkrig siden Cuba-krisen på begynnelsen av 1960-tallet.

- Jeg mener dette er en veldig farlig tid, kanskje den farligste trusselen siden Cuba-krisen, sa Panetta til australske Nine News.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag