Den påtroppende tyske regjering har kunngjort at Tyskland vil delta som observatør på toppmøtet for atomvåpenforbudet. Det framkommer av regjeringsplattformen til de tyske koalisjonspartiene Sosialdemokratene, De grønne og Fridemokratene som ble lansert denne uken.

Dermed blir Tyskland det andre NATO-landet i rekken som inntar en observatørrolle til FN-traktaten som forbyr atomvåpen.

Norge ble møtt med kritikk fra både USA og NATO da Støre-regjeringen kunngjorde i høst at Norge vil delta som observatør til statspartkonferansen som avholdes i Wien i mars neste år.

Les også: Norges valg vekker kraftige reaksjoner blant allierte

Ingen NATO-land har ratifisert forbudstraktaten. Men Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN), som mottok Nobels fredspris i 2017, sier til Nettavisen at Norge har trolig banet vei for at flere NATO-land slutter seg til observatørrollen.

- Vi er veldig fornøyd med at Tyskland tar et steg i riktig retning. Vi vet at det er en sterk majoritet i Tyskland som er imot kjernevåpen, og som ønsker å signere forbudet. ICAN vil gjerne ha mer handling, men dette er likevel et viktig steg, sier fredsprisvinner og ICAN-leder, Beatrice Fihn, til Nettavisen.

- Dette er mye takket være at Norge gikk foran. Det har vært et hardt press fra atommaktene mot Tyskland, men det at Norge gjorde dette først, gjorde det lettere for Tyskland å følge etter, sier hun.

- Tror du flere NATO-land vil følge etter?

- Ja, absolutt. Vi har hørt fra flere NATO-land at de er interessert og inspirert av Norge. Vi håper det kan bli en gruppe med progressive NATO-land som kan gå foran og sørge for at NATO beveger seg vekk fra å være en kjernevåpen-allianse til en kjernevåpenfri allianse, sier Fihn.

Les også: Eksplosiv kritikk: - Erna Solberg og co har forsømt arbeidet i åtte år

- Det er absolutt en alenegang

Stortingsrepresentant og leder for Utenriks- og forsvarskomiteen, Ine Eriksen Søreide (H), tror ikke Norge og Tysklands observatørrolle vil føre til noen dominoeffekt innad i NATO-alliansen.

- Dette er ikke så uventet fordi det er flere av partiene i den nye tyske koalisjonen som har snakket om dette. Men det betyr ikke at det er en klok politikk. Jeg mener det er like uklokt som at regjeringen har besluttet å delta som observatør til statspartkonferansen for forbudstraktaten. Det er fortsatt bare 2 av 30 NATO-land, så det er absolutt en alenegang, sier Søreide til Nettavisen.

- Forbudstraktaten er en uklok linje fordi nedrustning kan ikke skje ensidig. Så lenge det finnes kjernevåpen i verden - og nå som blant annet Kina, Russland, Iran og Nord-Korea ruster opp – kan ikke NATO ensidig ruste ned. Nedrustningen må være balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar, og dette har Stortinget sluttet seg til, sier Søreide.

Les også: Stoltenberg med atomadvarsel

- Godt samarbeid mellom Norge og Tyskland

Selv om Norges forsvar- og sikkerhetspolitikk gjør seg helt avhengig av NATO-alliansens kjernevåpen, føres det en streng politikk som forbyr utplassering av kjernevåpen på norsk jord. Tyskland har på sin side utplassert amerikanske kjernevåpen på sine militærbaser og har i tillegg kampfly med kapasitet til å levere kjernevåpen i en eventuell konflikt.

Kunngjøringen i den tyske regjeringsplattformen representerer et tydelig skifte fra Angela Merkels atomvåpenpolitikk. Tyskland blir også det eneste G7-landet som slutter seg til observatørrollen.

- Dette er en indikasjon på det gode samarbeidet mellom den norske og den tyske regjeringen. Det er nok slik at Norge i stadig større grad ser til Tyskland når vi skal posisjonere oss i store og vanskelige spørsmål i verden. Både Norge og Tyskland deler en ambisjon om en atomvåpenfri verden – i hvert fall i teorien. Men i praksis er vi NATO-medlemmer, sier utenrikspolitisk forsker og medlem av Rådet i Nei til Atomvåpen, Asle Toje, til Nettavisen.

Les også: - Kina tar grep for å sikre seg mot amerikansk overraskelsesangrep

- Men vi ser at skyene samler seg og at krig igjen er på horisonten. Det å sikre at en eventuell stormakt-konflikt ikke blir en atomkrig, er noe jeg tror både den norske og den tyske regjeringen er opptatte av. Det er imidlertid vanskelig å ha denne dialogen bilateralt med amerikanerne, fordi USA ser enhver sånn dialog i lys av deres relasjon til Kina. Kina er i en storstilt ekspansjon i deres atomvåpenarsenal, som vi ikke har sett lignende til siden 1950-tallet, sier Toje.

Satellittbilder har nylig avdekket at det bygges et hundretalls atomrakett-siloer i den kinesiske ørkenen. Kina har også nylig testet nye hypersoniske missiler med såkalt glidefarkost med kapasitet til å bære atomstridshoder, noe som bekymrer USA.

- Gjør det livet lettere for Norge

Sverige, Finland og Sveits, som ikke er medlemmer av NATO, har også kunngjort at de skal delta som observatør på statspartkonferansen. Toje utelukker ikke at flere NATO-land vil kunne følge etter Norge og Tyskland.

- Når Norge nå får selskap av Tyskland på dette statspartsmøtet for atomvåpenforbudet, gjør det livet lettere for Norge. Det vil ikke overraske meg et øyeblikk om andre land som for eksempel Danmark og Nederland også vil innfinne seg etter å ha fått tenkt seg om, sier han.

Les også: USA tatt på sengen av Kinas supervåpen: - Ingen andre land har dette i sitt arsenal

86 land har undertegnet FNs forbud mot atomvåpen. Et 50-talls land har også ratifisert avtalen som trådde i kraft som en FN-traktat i januar. FN-traktaten fastslår at «all bruk, lagring eller testing av atomvåpen er forbudt under folkeretten».

- Hvorfor er observatørrollen så viktig, Fihn?

- Det er første steg med å engasjere seg i forbudet mot kjernevåpen og det forente målet om en verden fri for kjernevåpen. Hittil har NATO-landene sagt nei til forbudet og vil beholde masseødeleggelsesvåpnene i alliansen. Men vi vet at det finnes et stort folkelig engasjement for et atomvåpenforbud, og mange land begynner å svare på dette nå. Risikoen for kjernevåpenkrig øker og er ifølge mange eksperter større enn noensinne. Vi kan ikke vente med dette til det er for sent, sier Fihn.

Les også: Fredsprisvinner med krystallklar beskjed til Støre etter Trump-nyhet

- Traktaten er dessverre ikke et godt virkemiddel

Søreide sier at også Høyre har et hovedmål om en kjernevåpenfri verden, men ønsker en helt annen tilnærming enn et forbud som ikke erkjennes av verdens ni atommakter.

- Hovedmålet vårt er en verden fri for kjernevåpen, men forbudstraktaten er dessverre ikke et godt virkemiddel for å nå dette målet og å nedruste antall atomstridshoder i verden så lenge ingen av kjernevåpenstatene er med. Verifikasjonsmekanismene i forbudstraktaten er dessuten svakere enn de anerkjente verifikasjonsmekanismene innenfor rammen av ikkespredningsavtalen (NPT). Dette er to viktige argumenter mot forbudstraktaten. En svakere verifikasjonsmekanisme vil gjøre det vanskeligere å fastslå at nedrustning faktisk har funnet sted, sier den tidligere utenriks- og forsvarsministeren.

Den internasjonale traktaten NPT forbyr atommakter å hjelpe andre nasjoner med å gå til anskaffelse av kjernevåpen. Avtalen forbyr også andre nasjoner, som ikke har kjernevåpen, å skaffe seg kjernevåpen.

- Under Solberg-regjeringen engasjerte Norge seg tungt i arbeidet med verifikasjon og nedrustning. Vi har ledet, og leder fortsatt, arbeidet i FN med å finne gode mekanismer for verifikasjon i samarbeid med kjernevåpenstatene, sier Søreide.

- Den tause majoriteten får en arena

Ifølge beregningene til SIPRI var det i 2020 over 13.080 kjernevåpen i verden, hvorav 3825 var operative. Dette er en økning i antall kampklare kjernevåpen fra 2019, da tallet var 3720.

Det er om lag 200 land i verden. Kjernevåpnene er fordelt på til sammen ni atommakter: USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Israel, India, Pakistan og Nord-Korea.

Les også: Amerikansk admiral: - En reell mulighet for atomkrig

Toje mener at FN-traktaten for et atomvåpenforbud kan være en arena for den «tause majoriteten» på drøyt 190 land som ikke besitter atomvåpen.

- Disse landene har ikke atomvåpen, men har all grunn til å frykte atomvåpen. Denne tause majoriteten har nå en arena hvor de kan finne sin stemme. Det å sitte på tilhørerbenken sammen med Tyskland gjør nok Norge sterkere. Både Norge og Tyskland anses å være seriøse aktører i internasjonal politikk. Det er bra og viktig at Norge har sluttet seg til denne observatørrollen. Det er i samsvar med regjeringsplattformen og synes å være et godt diplomatisk håndverk, sier Toje.

- Oversatte det tyske partiprogrammet

Politisk ledelse i Utenriksdepartementet opplyser til Nettavisen at de noterer seg at den nye tyske regjeringen også vil delta som observatør på statspartsmøtene til atomforbudstraktaten.

- Det er ikke overraskende siden formuleringen i Hurdals-plattformen var en oversettelse av partiprogrammet til de tyske sosialdemokratene, partiet til påtroppende forbundskansler Olaf Scholz, skriver statssekretær i Utenriksdepartementet, Eivind Vad Petersson (Ap), i en e-post til Nettavisen.

- Både den tyske og norske regjeringen er tydelige på at det er uaktuelt for oss som NATO-land å undertegne traktaten. Men 86 av verdens land har undertegnet. Å være til stede og lytte til dem er klok politikk og truer ikke NATO, opplyser Petersson.