Norge frykter atomterror

Kjernekraftverk i Russland har ved flere anledninger blitt utsatt for terror-trusler. Norske myndigheter er bekymret.

23.04.06 22:33

Statens strålevern bekrefter terrortruslene overfor TV 2. Norske myndigheter frykter for sikkerheten, og betaler store summer for å bedre den ved flere atomkraftverk.

Kjernekraftverk som i Tsjernobyl finnes fortsatt i Litauen og i Russland. Slike kjernekraftverk utgjør den største risikoen for atomulykker sett fra et norsk ståsted. Det verste vil være om terrorister kommer seg inn.

- I en russisk virkelighet har det blitt mottatt trusler også mot kjernekraftverkene, forteller Ole Harbitz som er direktør for Statens strålevern.

Norge har brukt 200 mill
- Det finnes det eksempler på uten at jeg ønsker å gå i detaljer.

- Er dette trusler som har skremt også dere?

- Ja, sier Harbitz som også bekrefter at truslene har vært svært konkrete.

Norge har de siste årene brukt rundt 200 millioner kroner på ulike sikringstiltak av kjernekraftverk. Ignalina-kraftverket i Litauen er et av de kjernekraftverkene som har fått penger fordi vi er redde.

- Aldri sikrere
Men da TV 2 besøkte kraftverket før påske, sa Viktor Sevaldin, direktør for kjernekraftverket, at Ignalina aldri har vært så sikkert som nå.

Kjernekraftverkene er imidlertid bygget slik at de aldri kan bli så sikre som de vestlige kjernekraftverkene. I toppen på reaktoren finnes det 1600 staver som kan produsere strøm. Disse stavene er fylt med radioaktivt drivstoff. De vel syv meter lange stavene er plassert i en grafittblokk.

Ikke sikkert som vesten
Problemet er at grafitt kan begynne å brenne slik som i Tsjernobyl. I vestlige kjernekraftverk står stavene ikke i grafitt, men derimot i vann. I flere vestlige kraftverk må man også gå igjennom en trykksluse for å komme inn til reaktoren. Slusen skal hindre radioaktivitet å komme ut i friluft ved en eventuell ulykke. Slik er det ikke i Ignalina. Sikkerhetstiltakene er ikke gode nok om det skulle oppstå en lekkasje ved kraftverket. Derfor er det også viktig å forhindre at terrorister kommer seg inn.

- Når vi snakker om Litauen og Ignalina, så var den ytre sikkerheten rundt anlegget veldig lite utviklet, forteller Harbitz.

- Dermed har svenskene og vi gått sammen om å sikre en god fysisk sikkerhet rundt anlegget.

Vårt problem er at disse kjernekraftverkene ligger skremmende nær Norge. En terror-aksjon kan dermed få store konsekvenser også for oss.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.