I forrige uke kritiserte Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum norsk bistand til supermakten Kina.

- Kina er i ferd med å bli én av verdens største økonomier og er en veldig offensiv, global stormakt. Skal vi da bruke norske bistandspenger på Kina? uttalte partileder Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til Nettavisen før helgen.

- Kina er en mye større økonomisk makt enn Norge. Jeg synes heller vi skal bruke bistandspengene som går til Kina, til å bygge Norge, sa Vedum.

Les også: Senterpartiet: Millionene til Kina bør heller brukes til å bygge Norge

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) viser til blant annet bærekraftmålene når han skal rettferdiggjøre norsk bistand til Kina.

- Det overordnede målet med Norges utviklingssamarbeid med Kina er å bidra til oppnåelse av bærekraftmålene. Kina har selv uttrykt at landet trenger bedre kapasitet for å håndtere egne utviklingsutfordringer og ønsker å lære av norske erfaringer. Norsk bistand til Kina går derfor primært ut på å støtte opp om samarbeidet mellom norske og kinesiske institusjoner, hvor Kina lærer av norsk forvaltning for en mer bærekraftig og inkluderende utvikling, sier Ulstein i en uttalelse til Nettavisen.

En halv milliard på fem år

Vedum har bedt utviklingsminister Ulstein i et skrfitlig spørsmål om å redegjøre for hvor mye Norge har gitt i bistand til den økonomiske stormakten Kina fra 2014 til nå. Ulstein har ennå ikke besvart spørsmålet.

Men et raskt søk på Norads sider viser at Norge har gitt 581 millioner kroner i bistand til Kina fra 2014 til og med 2019. 178 millioner av disse bistandskronene er gitt i direkte bistand til offentlig sektor i Kina.

Videre sier Ulstein at norsk bistand til Kina også har til hensikt å styrke kinesernes kompetanse om klimakvoter og bærekraftig matproduksjon.

- Kina slipper ut mer CO2 enn noe annet land. Det er avgjørende for oppfyllelsen av Paris-avtalen at Kina lykkes med å begrense sine utslipp. I 2018 bidro Norge, gjennom Miljødirektoratet, med kompetanse knyttet til etablering av grunnleggende elementer i et kvotemarked med tildeling av kvoter, kapasitetsbygging for lokale myndigheter og bedrifter, utvikling av en informasjonsplattform på nett, og utvikling av et system for tredjepartsverifikasjon, sier Ulstein.

Les også: Kina er verdens mektigste land - Norge bidrar med hundrevis av millioner i bistand

- Norge inngikk også i 2018 en ny avtale om bærekraftig matproduksjon i Kina, mellom Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og seks sentrale kinesiske landbruksinstitusjoner. Målet er blant annet å minske miljøbelastningen fra kinesisk matproduksjon, samtidig som lønnsomheten økes og ny teknologi tas i bruk, sier utviklingsministeren.

Menneskerettigheter i Kina

Ifølge Amnesty International bedriver kinesiske myndigheter med systematisk brudd på menneskerettighetene. Amnesty viser til at stormakten henretter flest folk i verden, bedriver overvåking og sensur av befolkningen, omfattende forfølgelse av advokater, menneskerettsforkjempere og folk som krever bedre arbeidsrettigheter, samt diskriminering og forfølgelse av minoriteter - deriblant mange av landets uigurske minoriteter som holdes fengslet i såkalte interneringsleirer.

- Norsk bistand brukes også i prosjekter som fremmer kunnskap om og etterlevelse av menneskerettighetene, innen kinesisk arbeidsliv, akademia, sivilt samfunn eller kulturliv, sier Ulstein.

Les også: Kina har vedtatt å innføre omstridt sikkerhetslov i Hongkong

- Kan undergrave støtten til bistand

Vedum uttalte i intervjuet med Nettavisen at norsk bistand til Kina kan på sikt undergrave støtten til bistand.

- Argumentene for bistanden til Kina har vært at bistanden skaper bedre relasjoner, hjelper oss kanskje med å få en plass i Sikkerhetsrådet og den type ting. Men på sikt vil dette undergrave støtten til bistand. 90 prosent av befolkningen skjønner at vi må hjelpe folk i Syria. Men det er en del andre bistandsprosjekter som kommer negativt ut når man bruker bistandspolitikk til å oppnå andre mål, sa Sp-lederen.

Vedum konkluderte med at Kina ikke trenger «bistandspengene våre».