Ni av ti nordmenn opplyser at de er positive til norsk bistand til Afrika, Asia og Latin-Amerika, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Dette er på nivå med den høyeste oppslutningen som noen gang er registrert i de nesten 50 årene man har målt nordmenns oppslutning til norsk bistand. Det til tross for at mange mennesker er hardt rammet av pandemien her hjemme i Norge.
- Dette tolker jeg som virkelig positivt. Ni av ti som støtter bistand, det er nesten absolutt alle. Det som kanskje er aller kjekkest, er å se at det er en del av de unge som ønsker å bidra mer - selv i en pandemi som er krevende for veldig mange. Dette viser at det er veldig stort eierskap til bistand og internasjonal nødhjelp, og et stort ønske om å gjøre mer, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) til Nettavisen.
- De som mener at vi skal kutte i bistand, er ikke i takt med folket. De er på kollisjonskurs med folket, sier han.
- Sikter du til Frp?
- Det er ulike stemmer og miljøer som har sagt dette. Det er verken smart eller rett. Behovet for bistand er større enn noen gang. 150 millioner mennesker er drevet til fattigdom, sier Ulstein.
I 2020 ga Norge totalt 39,5 milliarder kroner til bistand, noe som er en økning på 1,7 milliarder kroner fra året før, viser tall fra Norad. Dette er det høyeste beløpet noensinne.
Hovedpunkter fra SSB-undersøkelsen
* SSB er en faglig uavhengig institusjon ansvarlig for å samle inn, produsere og publisere offisiell statistikk. I tillegg gjør SSB en rekke oppdrag for blant annet departement, direktorat, organisasjoner og politiske partier.
* «Holdninger til bistand» er finansiert av Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) og er blitt gjennomført med ujevne mellomrom siden 1972. Datainnsamlingen til denne rapporten foregikk i januar og februar 2021.
* Gjennomført på bestilling av Norad hvert fjerde år siden 1972. Utvalget i årets undersøkelser er på 2000 personer i alderen 16-79 år. Telefonintervjuene ble gjennomført 4. januar – 13. februar 2021. Svarprosenten var på 59.
* På spørsmål om innretning på bistanden synes det å være støtte til mer bistand til globale fellesgoder som biologisk mangfold, klima, fred og økonomisk bistand, særlig blant de yngst. Fortsatt støtte til de fattigste. I tallmaterialet finner vi mer usikkerhet rundt spørsmålet om innretningen også burde være mot fattige i land som i større grad er nytt godt av økonomisk vekst den siste tiden, men som fortsatt har større grupper av fattige.
* Vi registrer også økt støtte med tanke på hvor mye penger som avsettes til utviklingshjelp sammenlignet med tidligere år. Det synes å være høy støtte blant de ulike befolkningsgruppene som vi har sett på, men ser en klar tendens til at de yngre aldersgruppene i større grad enn de eldre mener at budsjettet bør økes ytterligere.
* To av fem mener at bistanden gir ganske eller svært gode resultater. Dette en lavere andel enn i 2017. Likevel synet på resultatet av bistanden som gis å være nedadgående om vi ser det over noe lengre tid. De yngste er mer positive til langsiktig bistand, noe som også går igjen i en del andre indikatorer, mens de eldste er mer for nødhjelp.
* Som tidligere har respondentene mest tro på bistand gitt av frivillige organisasjoner og internasjonale aktører som FN. Samtidig er det fortsatt viktig for de aller fleste at det settes betingelser til bistanden (93 prosent).
* Flere enn tidligere, og langt flere enn for andre spørsmål i undersøkelsen, svarer vet ikke på spørsmål effekten av Norad sitt arbeid. Samtidig synes en større andel enn tidligere av de som har besvart spørsmålet å anerkjenne Norad sitt bidrag.
* De fleste kjenner minst en bistandsorganisasjon (90 prosent). Røde Kors nevnes av flest (58 prosent), men også andre organisasjoner som Redd barna, Leger uten grenser og Kirkens nødhjelp nevnes av mange.
* De fleste sier også at de er opptatt av bistandsstoff i media (89 prosent). Samtidig er det fortsatt en tendens til at folk synes at media fremstiller utviklingsland feil og spesielt at det gis et for positivt bilde.
Kilde: SSB
Godkjentstempel på norsk bistand
Utviklingsministeren mener SSB-tallene er et godkjentstempel på norsk bistand, og at de tydelig viser at nordmenn ønsker å bidra til å redusere fattigdom i verden.
- Dette er tall vi ikke skal ta for gitt. Jeg tror dette handler om verdier som ligger sterkt i folket. Mange nordmenn er dedikerte og engasjerte gjennom hjelpeorganisasjoner, og føler et fellesskap til det. De bidrar til Redd Barna, Røde Kors og Kirkens Nødhjelp, og vet at dette gir livsviktige resultater, sier Ulstein.
- Ett av svarene som kommer fram i undersøkelsen, er at mange ønsker seg mer stoff om bistand i media. De ønsker å lære mer om dette og få mer kunnskap. Dette handler litt om dette eierskapet og engasjementet norske folk har til organisasjoner som driver hjelpearbeid i lavinntektsland, sier utviklingsministeren.
- Bistand har blitt viktigere
Ifølge SSB-undersøkelsen, som er finansiert av Norad, mener nordmenn fortsatt at det er riktig å fokusere på støtte til de fattigste. I tillegg øker antallet som støtter størrelsen på norsk utviklingshjelp sammenlignet med tidligere år. Blant de de yngre aldersgruppene mener flere at budsjettet bør økes ytterligere.
- Pandemien har på mange måter gjort bistanden viktigere. Mange som så vidt hadde kommet seg ut av fattigdom har falt tilbake. Det betyr sult og utrygghet for familien og svekket evne til å reise seg når verden igjen kan åpnes opp. En ekstra innsats nå for å berge folk gjennom krisen gjør at verden raskere kan komme tilbake på riktig kurs for å utrydde sult og fattigdom innen 2030, sier Ulstein i en uttalelse og legger til at han er glad for at det norske folk ønsker å være med på denne dugnaden.
Om lag én prosent av Norges brutto nasjonalinntekt (BNI) går til bistand. Regjeringens hovedmål i bistandspolitikken er å bidra til fattigdomsbekjempelse, fremme økonomisk vekst og velferd i lavtinntekstland samt bidra til å nå FNs bærekraftsmål innen 2030. Håpet er at land som i dag mottar bistandspenger, vil på sikt kunne klare seg uavhengig av bistand.
- Bekjempelse av pandemien
En betydelig andel av norsk bistand har det siste året gått til bekjempelse av pandemien, og å sikre en mer likeverdig fordeling av vaksiner, tester, medisiner og beskyttelsesutstyr mot covid-19. Utviklingsministeren tror folk har sett hvor viktig det har vært å bekjempe pandemien globalt, ikke bare nasjonalt.
- Covid-19 har vist hvor sårbare vi er, og hvor avgjørende det er at vi gjør det vi kan for å sikre at nok mennesker i alle land får tilgang til vaksiner, sier han i en uttalelse.
I 2020 utbetalt Norge 2,8 milliarder kroner i øremerket bistand til å bekjempe pandemien og dens konsekvenser for utviklingsland.