Gå til sidens hovedinnhold

Norge har brukt 1,9 milliarder siden sist gang hæren styrte Myanmar med jernhånd

- I lys av militærkuppet har vi satt i gang en vurdering av bistanden, opplyser Utenriksdepartementet.

I 2011 ble militærjuntaen i Myanmar formelt oppløst etter å ha styrt landet med jernhånd i mange tiår. Dette banet vei for en optimistisk demokratiseringsprosess og massiv internasjonal investering i landet som lå brakk etter tiår med undertrykking, voldelige overgrep og politisk forfølgelse.

Norge har bidratt formidabelt i demokratiseringsprosessen, både i form av bilateral bistand og Telenors mobilinvestering.

Fredsprisvinner og politisk aktivist Aung San Suu Kyi ble valgt inn i parlamentet i 2012, og ble landets regjeringssjef etter valget i 2015. Men det gode internasjonale omdømmet til Suu Kyi falt brått i kurs etter massive overgrep mot minoritetsgruppen rohingyaene.

Les også: Kjell Magne Bondevik: - Jeg merket at Aung San Suu Kyi innerst inne var redd

Etter at enda et nytt demokratiske valg ble avholdt i fjor høst, fikk partiet til Aung San Suu Kyi, National League for Democracy (NLD), enda større oppslutning enn landets mektige hær hadde forutsett.

Mandag denne uken kom den sjokkerende nyheten om at hæren har begått et militærkupp. Hele den politiske ledelsen ble fengslet, inkludert Aung San Suu Kyi, og hæren har overtatt makten nok en gang i Myanmar.

Hæren begrunner maktovertagelsen med grunnløse påstander om omfattende valgfusk.

1,9 milliarder i bistand

Siden forrige militærjunta ble formelt oppløst for ti år siden, har Norge gitt 1,9 milliarder kroner i bistand, viser tall fra Norad. Nå skal Utenriksdepartementet (UD) vurdere bistanden til Myanmar.

- Situasjonen i Myanmar er meget alvorlig og vi har fordømt militærkuppet. Dette er et stort tilbakeskritt for demokratiseringsprosessen i landet. Vi har oppfordret de militære lederne til å følge demokratiske normer, respektere valgresultatet og løslate demokratisk valgte politikere, journalister og menneskerettighetsforsvarere, skriver statssekretær i UD, Jens Frølich Holte, i en e-post til Nettavisen.

Les også: Myanmars hær har grepet makten i kupp – Suu Kyi pågrepet

Bistandstallene for 2020 er ikke offentlig tilgjengelig før neste måned. Men i 2019 utgjorde den bilaterale bistanden fra Norge til Myanmar 279 millioner kroner.

- Dette er en svært bred bistandsportefølje, som inkluderer FN, sivilt samfunn, humanitær innsats, menneskerettigheter og demokratisering, skriver Frølich Holte.

Millioner i norsk valg-støtte

Både valgkommisjonen og internasjonale valgobservatører avviser at det forekom omfattende valgjuks under høstens valg. Norge har også bidratt med flere millioner kroner til forberedelser av fjorårets valg i Myanmar.

- Valget i november i fjor ga et sterkt mandat til National League for Democracy (NLD). Dette reflekterer at et stort flertall av befolkningen ønsker fortsatt demokratisering i Myanmar, sier Frølich Holte.

Les også: Absurd danse-video fanger opp historisk militærkupp - tar helt av på internett

Frølich Holte opplyser til Nettavisen at Asia Network for Free Elections (ANFREL) i perioden 2018 til 2020 mottok 6,2 millioner kroner i støtte til arbeid tilknyttet forberedelser til valget.

- Prosjektet omfatter støtte til internasjonale og lokale valgobservatører, støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner og støtte til god gjennomføring av valget. I tillegg har andre norsk-støttede sivilt samfunnsaktører hatt prosjekter hvor støtte til valgprosessen var blant delmålene, sier han.

- Vurderer bistanden til Myanmar

UD vil ikke svare direkte på om hvorvidt de vurderer å holde tilbake fremtidige bistands-utbetalinger til Myanmar, men antyder at bistanden nå blir revurdert.

- I lys av militærkuppet har vi satt i gang en vurdering av bistanden til Myanmar. Situasjonen er fortsatt uoversiktlig, og vi må gjøre grundige vurderinger av hva som er riktig strategi. Respekt for menneskerettigheter og demokratisk utvikling er et av hovedmålene for Norges bistand til Myanmar og vi må i tiden fremover vurdere hvordan vi best kan arbeide for å oppnå dette målet, sier statssekretær Frølich Holte.

I tillegg til norsk bilateral bistand, mottar Myanmar norsk støtte gjennom multilaterale kanaler som FN-organisasjoner og utviklingsbanker. UD har ikke tall for hva dette utgjør for 2020 og 2021.

- De siste oppdaterte tall vi har på ikke-øremerket støtte via FN-organisasjonene er fra 2018 - da 100 millioner kroner gikk til Myanmar, sier Frølich Holte.

- Norge har ingen vetorett

Mange vestlige land har fordømt militærkuppet, og enkelte har truet med sanksjoner. Norge sitter for tiden som rullerende medlem i FNs sikkerhetsråd, og har reell makt til å påvirke Sikkerhetsrådets arbeid og beslutningsprosess. Denne uken ble det fremmet et forslag i Sikkerhetsrådet om å fordømme militærkuppet, men forslaget ble imidlertid blokkert av de faste medlemslandene Kina og Russland.

- Norge kan fremme saker i Sikkerhetsrådet, men de har ingen vetorett. Jeg tror det er Kina som sitter med nøkkelen. Jeg er ganske skuffet over hvordan Kina handlet i Sikkerhetsrådet. Det var et stort håp om at de ville si og gjøre noe. Kina har stor geopolitisk, militær og økonomisk innflytelse over Myanmar, så vi er helt avhengig av dem, sier sjefredaktør ved Democratic Voice of Burma, Aye Chan Naing, til Nettavisen.

Sikkerhetsrådet kom til slutt med en langt mykere uttalelse hvor de uttrykker bekymring for militærkuppet, samt en oppfordring til å løslate den politiske ledelsen.

- Vil bli verre

Lærere og studenter har avholdt store demonstrasjoner mot militærkuppet, og helsearbeidere har protestert med politisk streik. Foreløpig har det ikke vært noe meldinger om voldelige sammenstøtt mellom hæren og folket. Men Aye Chan Naing frykter situasjonen blir ytterligere forverret straks hæren har befestet makten.

- Akkurat nå jobber hæren med å konsolidere makten. De bytter ut dommere og erstatter nøkkelposisjoner med lojale folk, som for eksempel sentralbanksjefen og så videre. De jobber med å bygge opp et nytt system. Straks de er ferdig med det, vil de antakelig slå ned på demonstranter og aktivister med enten trusler eller anholdelser, sier han.

Reklame

Denne strømavtalen har vært klart billigst i hele 2021