*Nettavisen* Nyheter.

Norge har brukt 280 milliarder på bistand - mer enn 52.000 kroner for hver eneste innbygger

De tause milliardene

Statsminister Erna Solberg tar selfie i forbindelse med statsrådskifte.

Siden det året Erna Solberg ble statsminister, har staten brukt 280 milliarder kroner på bistand. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

Hva pengene faktisk er brukt på, er i stor grad et ubesvart spørsmål.

03.03.20 13:22

I år skal Norge bruke nær 40 milliarder kroner på bistand, nesten 3 prosent av hele statsbudsjettet.

Vet du hva pengene går til?

LES OGSÅ: Rapport om bistand vekker oppsikt: Når pengene utbetales, stikker rike eliter av med enorme summer

De tause milliardene

Det vet i alle fall ikke de som skal se staten i kortene:

  • Umulig å se resultatene av pengene
  • Det får ingen konsekvenser om det ikke rapporteres resultater
  • UD følger ikke Norads råd
  • Vet ikke hvor mye penger som går til administrasjon
  • Liten åpenhet

Dette var noen av konklusjonene Riksrevisjonen kom frem til i fjor sommer da de så på deler av norsk bistand.

Det er ikke første gangen bistand har fått massiv kritikk fra Riksrevisjonen. Fire år tidligere konkluderte Riksrevisjonen med:

  • Gir penger til alt for mange prosjekter
  • 80 prosent av undersøkte prosjekter har ikke nådd sine resultater
  • Anti-korrupsjonsarbeidet gir enda dårligere resultater

Skogsatsingen har også fått det glatte laget: Riksrevisjonen slakter Norges bruk av 23,5 milliarder kroner på beskyttelse av regnskog

Målet er å bruke penger, ikke å oppnå resultater

Den norske bistandspolitikken er ikke styrt ut fra hva man ønsker å oppnå, men hvor mye penger som skal gis bort. Norge har et mål om at én prosent av det som kalles «bruttonasjonalinntekt» (BNI) skal gå til bistand.

Målet er over 40 prosent høyere enn hva FN mener et land bør streve etter å gi i bistand - et mål bare fem OECD-land når.

Da Norge ikke nådde målet i 2018, fordi norsk økonomi gikk bedre enn forventet, var bistandsminister Dag-Inge Ulstein misfornøyd:

- Jeg skulle gjerne sett at statistikken viste en sluttsum som kom enda nærmere målet om 1 prosent, sa Ulstein (KrF) til NTB.

Har gitt bort 52.000 kroner på dine vegne

I 2020 bruker staten over 7300 kroner på vegne av hver eneste person som er registrert bosatt i Norge.

For en familie på fire utgjør det rundt 29.200 kroner i året - omtrent en gjennomsnittlig månedslønn.

Siden 2013 er det bevilget 280 milliarder kroner - mer enn 52.000 kroner for hver eneste person i Norge.

For en familie på fire utgjør det nær 210.000 kroner siden året Erna Solberg ble statsminister.

Gir til nesten alle ikke-vestlige land

Det finnes ingen detaljert oversikt over bistanden i 2019 og 2020, men Norad har tall som viser at det i 2013-2018 ble brukt nær 209 milliarder kroner.

Disse pengene fordeles på nesten samtlige ikke-vestlige land.

Klikk på bildet for å forstørre. Land som har fått bistand fra Norge i perioden 2013-2018.

Land som har fått bistand fra Norge i perioden 2013-2018. Mørkere tall, betyr høyere summer. Foto: (Norad)

Nær sagt alle land i Amerika sør for USA får bistand. Det samme gjelder nesten hele Afrika.

I Asia er det bare en håndfull land som ikke mottar støtte. De som holdes utenfor er primært oljelandene på den arabiske halvøy, Israel, Japan og Sør-Korea.

Selv i Europa er det en rekke Øst-Europeiske land og Balkan som får støtte.

På Norads kart ser man at Turkmenistan er det eneste landet i sentral-Asia som ikke har fått støtte, men det er en sannhet med modifikasjoner: Landet fikk en halv million i 2013, men har måttet tilbakebetale pengene.

Totalt utgjør utbetalingen til land og lokale prosjekter 83,7 milliarder kroner i perioden.

Bistandsindustrien

De store pengene går derimot i stor grad som bidrag til forskjellige internasjonale organisasjoner og norske bistandsorganisajoner - gjerne omtalt som NGO-er.

I perioden 2013-2018 fikk norske NGO-er totalt 28,8 milliarder kroner. Den klart største mottakeren er Flyktninghjelpen som har fått 5,1 milliarder kroner.

Klikk på bildet for å forstørre. Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland.

Jan Egeland driver den norske organisasjonen som mottar klart mest bistandsmidler.  Foto: Yasuyoshi Chiba (AFP)

Av pengene Kirkens Nødhjelp har til disposisjon, kommer over 60 prosent fra norske myndigheter.

Det er likevel de internasjonale organisasjonen som får brorparten av pengene, totalt 99,5 milliarder kroner i perioden.

Det er også disse organisasjonene Riksrevisjonen i sin siste rapport var mest kritisk til: «Beslutningsgrunnlaget er bedre dokumentert for støtte til bilaterale prosjekter enn til multilaterale organisasjoner.»

Det var penger fra Verdensbanken som sto i fokus for rapporten som viste at penger forsvant til rike eliter. De fikk 17,7 milliarder norske bistandskroner over 6 år.

LES OGSÅ: Rapport om bistand vekker oppsikt: Når pengene utbetales, stikker rike eliter av med enorme summer

De virkelig store mottakerne er likevel i FN-systemet, som har mottatt nær 52 milliarder kroner.

Vet ikke hvor mange prosjekter som har full måloppnåelse

Nettavisen har spurt bistandsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) om hvor stor andel av prosjektene Norge har bidratt med penger som har hatt full måloppnåelse. Det har han ikke kunnet svare på.

Klikk på bildet for å forstørre. Norge undertegner torsdag det regjeringen kaller tidenes største enkeltavtale på klimafinansiering. Her er utviklingsminister Dag-Inge Ulstein .

Dag-Inge Ulstein (KrF) er ansvarlig for Norges bruk av rundt 40 milliarder kroner i 2020. Foto: (NTB scanpix)

- Alle rapporter fra mottakere av bistand blir gjennomgått og vurdert, herunder måloppnåelse. I noen tilfeller gjennomfører vi også evalueringer. Vi lager nå en ny resultatportal som skal samle og synliggjøre resultatene bedre for prosjekter som får støtte. I tillegg jobbes det med bedre systemer for i større grad å kunne vurdere samlede resultater av prosjekter innenfor et område, sier Ulstein til Nettavisen.

- Samtidig er det også slik at de aller fleste programmer og prosjekter i bistanden inngår i en kompleks virkelighet. Norge er ofte en av mange bidragsytere. I mange tilfeller vil også eksterne faktorer, som for eksempel politiske forhold eller konflikt, påvirke måloppnåelsen. Det vil ofte være nødvendig å ta risiko i bistanden, men dette skal vurderes i hvert enkelt tilfelle.

LES OGSÅ: Fikk norsk regnskog-støtte. Sjefen tok ut 12 millioner i lønn

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag