Gå til sidens hovedinnhold

Norge har fått én ny uføretrygdet i timen under Erna Solberg

Regjeringskritikk fra Oslo kommune:

Det må bli lettere å kombinere uføretrygd med jobb for de som fortsatt har helse til å jobbe.

Av Raymond Johansen (Ap), byrådsleder i Oslo, og Rina Mariann Hansen (Ap), byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) hevdet før han ble statsråd at det var for lett å bli uføretrygdet. Han sa at NAV « presser folk inn i uføretrygd», og kalte uføretrygd for « den late velferdsstatens sikkerhetsventil».

Det er vi uenige i.

Noen blant oss har så store medfødte eller påførte helseproblemer at de trenger fellesskapets hjelp. Den støtten skal de få, og rettighetene folk har skal vi hegne om. Det er en stor og krevende prosess å bli uføretrygdet, og mange har stått i årelange kamper mot NAV.

Les også: Ap-Raymond vil gjøre det vanskeligere å bli uføretrygdet

De siste årene har likevel antallet som blir uføretrygdet vokst langt mer enn forventet: Under Erna Solbergs tid som statsminister har Norge fått nesten én ny uføretrygdet i timen. Bare det siste året har 13.000 flere blitt uføretrygdet i Norge. Det står i klar kontrast til hva som skjedde under den rødgrønne regjeringen. Da holdt antall uføretrygdede seg relativt stabil. Samtidig hadde Norge et sysselsettingsnivå i verdenstoppen.

Under Erna Solberg har det også vært en klar reduksjon i andelen som kombinerer uføretrygd og jobb, såkalt gradert uføretrygd. Dette til tross for at uførereformen, som ble vedtatt i Stortinget i 2011, hadde som mål at flere skulle kunne bruke restarbeidsevnen og kombinere uføretrygd og jobb.

Vi vet fra forskningen at mange som er uføretrygdet har betydelig gjenværende arbeidsevne. Likevel får de i stadig mindre grad brukt restarbeidsevnen sin. Hvorfor er det slik?

Les også: Rekordmange kvinner er uføretrygdet

Det er lite som tyder på at den norske befolkningen har blitt spesielt mye sykere de siste årene, og at sykdom alene kan forklare veksten i antall uføretrygdede og nedgangen i andelen som kombinerer uføretrygd og jobb.

Det handler heller om politikken som føres. Vi er spesielt bekymret for alle de som har arbeidsevne og motivasjon til å jobbe, men som støtes ut som følge av at regjeringen ikke klarer å skape et inkluderende arbeidsliv. Et arbeidsliv der også de som har helseproblemer, de som har funksjonsnedsettelser og de som har lite formell utdanning har en plass.

Tiden er overmoden for nye grep.

Norge trenger for det første en kompetansereform som oppdaterer kompetansen til alle som står i fare for å falle ut av arbeidslivet, slik Arbeiderpartiet har foreslått.

Les også: Går ut med klar advarsel til alle som skal på ferie med elbil

For det andre kan ikke 100 prosent uføretrygd lenger være hovedregelen - og gradert uføretrygd unntaket. Det må vært motsatt. Det er godt dokumentert at arbeid har en positiv helsegevinst, også for de som ofte havner i uførestatistikken – slik som personer med rygg- og skjelettplager og psykiske lidelser.

For det tredje må regjeringen sikre at det gir høyere økonomisk uttelling å kombinere uføretrygd og arbeid, enn bare å være på uføretrygd. Mange kommer i dag dårligere ut ved å jobbe litt i kombinasjon med uføretrygd sammenliknet med å være på 100 prosent uføretrygd.

Les også: SAS skylder 40.000 for den avlyste flyturen: - Helt håpløst

Aktivitet og arbeid må alltid lønne seg.

Vi må få en sterkere rett til arbeid i Norge - uten at det går på bekostning av folks rett til uføretrygd.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis

Kommentarer til denne saken