Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har den siste tiden gjentatt sine desperate rop om hjelp til ulike nasjonalforsamlinger rundt omkring i den vestlige verden. Onsdag ettermiddag var det Stortinget som stod for tur.

Les mer: Ukrainas president talte til Stortinget: Advarer Norge mot russiske styrker i nord

Zelenskyj har regelmessig tryglet folkevalgte i Vesten om å opprette en flyforbudssone i ukrainsk luftrom, men hittil har han fått blankt nei av USA og andre mektige Nato-land. Russlands president Vladimir Putin har vært krystallklar på at enhver vestlig innblanding i konflikten vil føre til en umiddelbar respons. Enkelte har tolket budskapet dithen at Putin antydet en respons med kjernevåpen.

Les også: Derfor kan flyforbud være livsfarlig for Vesten

En vestlig militær koalisjon, inkludert Norge, opprettet en flyforbudssone over Libya i 2011, da Muammar al-Gaddafi slaktet ned sitt eget folk. Den gang handlet Vesten på bakgrunn av et mandat som ble vedtatt av FNs sikkerhetsråd (Russland avsto fra å stemme). Russland er fast medlem i Sikkerhetsrådet, og vil legge ned veto mot ethvert resolusjonsforslag som åpner for flyforbudssone i Ukraina.

- Kan Norge, Nato og Vesten i henhold til internasjonal lov opprette en flyforbudssone i Ukraina?

- Ja. Det er fordi Ukraina har en selvforsvarsrett i henhold til FN-pakten, og da er det lov til å invitere andre stater inn. Da trenger man seg ikke inn, men blir invitert inn med et samtykke som ligger til grunn for å eventuelt gå inn i Ukraina. Det har vi en del eksempler på, for eksempel Irak, sier professor i militærrett ved Høgskolen på Vestlandet, Sigmund Simonsen, til Nettavisen.

Les også: Solberg åpner for mer militært utstyr til Ukraina

Tre rettslige gyldige grunnlag

Simonsen sier det er tre rettslige gyldige grunnlag for Vesten og Nato til å gripe inn i Ukraina-krigen: Et FN-mandat som er vedtatt i FNs sikkerhetsråd, selvforsvarsretten eller en invitasjon og samtykke fra staten som er under angrep. Selvforsvarsretten og invitasjon er hjemlet i FN-pakten.

- Den beste hjemmelen er et mandat fra FNs sikkerhetsråd. Men det finnes også andre rettslige grunnlag. Selvforsvarsretten og invitasjon fra et tredjeland er også gyldige rettslige grunnlag. I Ukrainas tilfellet vil det i så fall være en kombinasjon av Ukrainas selvforsvarsrett og samtykke fra Ukraina, sier Simonsen.

Les også: – Helt spesielt at Zelenskyj får tale i Stortinget

Det finnes også andre omdiskuterte grunnlag. Simonsen har nylig trukket fram en egen doktrine i en kronikk i Aftenposten. Der henviser han til den såkalte doktrinen «Responsibility to Protect» (R2P), som ble utviklet av ekspertgruppen ICISS i kjølvannet av Kosovo-krigen.

- I Kosovo gikk vi inn uten samtykke og uten FN-mandat. Der påberopte vi oss et litt tvilsomt grunnlag. Grunnen til at vi gjorde det, var fordi vi led av valgets kval og kom fram til at vi måtte gjøre noe, sier professoren.

- Denne doktrinen gjelder fortsatt, selv om noen mener den er død. Doktrinen synliggjør litt interessante tanker om hva som skal til for å gå inn og hjelpe ukrainerne. Men doktrinen er ikke relevant for krigen i Ukraina. Den gjelder for situasjoner der staten selv står for overgrepene mot egen befolkning, som for eksempel i Libya og Kosovo. FNs sikkerhetsråd brukte denne doktrinen som grunnlag for å gå inn i Libya, sier han.

Ser tendens: - Kan utvikle seg og bli mye verre

Zelenskyj har som tidligere nevnt tryglet Vesten om å opprette en flyforbudssone. Enkelte land ser ut til å være på gli.

- Inntrykket er at Zelenskyj har gjentatt anmodningen om flyforbudssone overfor de fleste nasjonalforsamlinger han har talt til. Han vil trolig spille på Norges samvittighet og vil at Norge skal ta opp dette i Nato. Det er verdt å merke seg at Estland, Latvia, Litauen og Polen ønsker aktivt å gå inn i Ukraina. Polen ønsker å bidra med fredsbevarende styrker, mens de baltiske landene ønsker flyforbudssoner. Sånn sett har nok dette allerede blitt drøftet innad i Nato. Det kan vi være rimelig sikre på, sier Simonsen.

- Men bør vi gripe inn med en flyforbudssone? Alle vet jo hva som står på spill?

- Det er nok utelukket i dag. Men ting kan utvikle seg og bli mye verre, som for eksempel trusselen om gassangrep eller bruk av andre masseødeleggelsesvåpen, og vi kan bli satt i en situasjon hvor vi føler at vi må gjøre noe. Men også hvis russerne fortsetter med å jevne byer med jorden, sier Simonsen.

Les også: Ukraina gir kompensasjon for ødelagt eiendom

- Hva med våpen? Har Norge et rettslig, gyldig grunnlag til å sende inn det vi vil av våpen til Ukraina?

- Lovlig sett kan vi sende inn hva som helst, til og med styrker. Det er ingen rettslige begrensninger. Det jeg har merket meg, er at først var regjeringen veldig skeptisk til å bidra med våpen, og ville ikke sende inn noe annet enn hjelmer og militært utstyr. Også gikk det noen dager, så skulle vi plutselig sende inn våpen. Ting er hele tiden i endring. Stater sier én ting den ene dagen og gjør noe annet uken etter. Sånn kan det også bli med våpen – at man velger å sende inn tyngre våpen, sier Simonsen.

- Jeg merket meg at Sverre Diesen (tidligere forsvarssjef red.anm.) er inne på tanken om å sende inn fly og andre ting. Det viser at situasjonen er i en slags modningsprosess. Jeg tror også Nato-landene er i en slags modningsprosess. Vi har sett en utvikling fra hjelmer, panservåpen til luftvernraketter. Så vi kan ikke utelukke at det blir levert tyngre våpen fra Nato-land, sier han.

- Jeg ser en tendens til at vi stadig sender inn skarpere våpen, og vi involverer oss gradvis mer i krigen. Også retorisk. Det så vi med president Joe Bidens tale i Polen («Putin kan ikke forbli ved makten» red.anm.). Jeg ser en tendens hvor vi nærmer oss det vi vil kunne kalle en direkte innblanding i krigen, sier han.

- Selv om norske politikere kommer til å avvise en anmodning om flyforbudssone i dag, så kan vi ikke utelukke ting på lengre sikt. Og det gjør nok ikke Nato heller. Alt er uforutsigbart, sier professoren.

Putins røde linje for bruk av kjernevåpen

Mange eksperter mener at krigen i Ukraina har ført til at faren for atomkrig er blitt større enn på mange tiår. Russland og USA sitter på de største kjernevåpenarsenalene i verden. Russiske Pavel Podvig er direktør for Russian Nuclear Forces Project som har base i Sveits. Han er én av verdens fremste eksperter på Russlands kjernevåpenstyrker.

- Hvor går Putins røde linje for å bruke taktiske kjernevåpen i denne konflikten, Podvig?

- Saken er den at vi ikke vet. Men jeg tror Russland bare ville vurdert taktiske kjernevåpen dersom situasjonen eskalerer til et punkt der russisk territorium er under angrep. Jeg ser ikke for meg at Russland vil bruke kjernevåpen uten at deres overlevelse står i fare, sier han til Nettavisen.

Les også: Fredsprisvinner ICAN fortvilet over russisk trussel: - Nå er det alvor

- Men hva skal til for at denne konflikten eskalerer til en kjernevåpenkrig?

- Jeg vet ikke. Det er det som er den ukjente faktoren her. Men man kan for eksempel forestille seg en militær utveksling der Russland forsøker å stanse leveranser av våpen til Ukraina. Det ville nok ikke vært et kjernevåpenangrep, men man kan forestille seg at Russland angriper noen fasiliteter på Natos territorium, og at Nato gjengjelder med angrep mot fasiliteter på russisk territorium. Men alt dette vil i så fall først skje med konvensjonelle våpen, sier Podvig.

- Men logikken i en sånn type eskalering kunne fremkalle en situasjon der én av partene vil slå til med et forhåndsangrep med kjernevåpen. Men dette er det vanskelig å si noe om. Jeg forsøker å være forsiktig med å legge fram forskjellige scenarier. Det vil kunne virke mot sin hensikt å antyde at det er normalt å ty til kjernevåpen. Det kunne bidratt til at det faktisk ble vurdert, sier han.

- Jeg mener at bare tanken på å vurdere kjernevåpen bør fordømmes på det sterkeste, sier Podvig.

- Kjernevåpen har ikke noe militært formål

- Hva om Russlands militære offensiv i Ukraina fortsetter å gå dårlig, og at russerne lider etter hvert veldig store tap, Podvig?

- Selv om det russiske forsvaret skulle lide store tap i den pågående krigen, og Russlands militære posisjon skulle bli svekket, er det fortsatt ikke åpenbart for meg hva Russland kunne ha oppnådd med å bruke kjernevåpen. Kjernevåpen har ikke noe militært formål. Hensikten med kjernevåpen er bare å bombe byer og drepe millioner av mennesker. Det er ikke noe annet formål som kan oppnås, sier han.

- Jeg ville blitt bekymret hvis det eskalerte til en situasjon der det var en direkte militær utveksling mellom Nato og Russland. Men jeg tror ikke det kommer et kjernevåpenangrep ut av klar himmel.

- Har russerne et ønske om å skape en form for tvetydighet og usikkerhet overfor Vesten om deres vilje og evne til å ty til kjernevåpen i denne konflikten?

- Både ja og nei. Tvetydigheten er til stede selvfølgelig, men de signalene som Russland har sendt ut helt fra starten av krigen, er signaler som hovedsakelig er rettet mot USA og Nato - om at de ikke skal blande seg inn i konflikten. Men vi vet fortsatt ikke hva konkret det innebærer. Derfor er USA og Nato forsiktig med visse ting, som for eksempel ingen direkte kontakt, sier Podvig.

Les også: Zelenskyj til danske politikere: - Nivået for brutalitet er høyere enn i 2. verdenskrig

- Leveranser av offensive våpen (jagerfly red.anm.) vil antakelig være mye mer eskalerende enn leveranser av defensive våpen (panservern og luftvern red.anm.). Men ingen vet hvor grensen går. Jeg tror ikke en gang Kreml vet hvor denne grensen går. Dette vil være situasjonsavhengig. Enkelte handlinger vil kunne være tolerert i en gitt situasjon, og ikke tolerert i en annen situasjon, og omvendt, sier han.

- Min oppfatning er at det ikke finnes noe militært formål for bruk av kjernevåpen i denne konflikten. Det eneste formålet ville vært å drepe svært mange mennesker. Det kan tenkes at det kan bli en slags maktdemonstrasjon fra russisk side, der det detoneres et kjernevåpen over havet hvor ingen blir direkte rammet eller skadet. Signalet ville da vært at de er forberedt på å kunne anvende kjernevåpen, sier Podvig.

- Jeg vil anta at folk flest vil mene at enhver bruk av kjernevåpen i denne konflikten er motbydelig. Vi må ikke normalisere kjernevåpen og late som at det har et nyttig formål i denne krigen, sier han.