BRUSSEL (Nettavisen): EØS-avtalen omfatter ikke forsvars- og sikkerhetspolitikk. Likevel er Norge et av de land som samarbeider tettest med EU på dette området (se faktaramme).
Er det noen motsetning mellom medlemskap i forsvarsalliansen Nato og norsk deltakelse i deler av EUs sikkerhetspolitikk? Ja, mener Christian Tybring-Gjedde (Frp) og understreker USAs rolle. Nei, det bør ikke være noen motsetning, hevder Guri Melby (V) og sier sikkerhetspolitikk er mer enn Nato. Begge sitter i Stortingets forsvars- og utenrikskomité.
Slik samarbeider Norge og EU om forsvar og sikkerhet
Utenforlandet Norge er et av de land som samarbeider tettest med EU om sikkerhet og forsvar. I denne oversikten lister vi opp noen av de viktigste verktøyene og foraene på dette området.
European Defence Agency (EDA)
Det europeiske forsvarsbyrået ble opprettet i 2004. Norge har deltatt aktivt siden 2006 gjennom en egen avtale. I mars i år signerte Norge en avtale med EDA om felles anskaffelse av ammunisjon.
European Defence Fund (EDF)
Det europeiske forsvarsfondet ble etablert i 2021 for å styrke forsvarsrettet forskning og utvikling og øke nasjonal forsvarsevne samt sette nasjonale styrker bedre i stand til å operere sammen. Norge er tilknyttet gjennom EØS-avtalen, med samme rettigheter som EUs medlemsland, men altså uten stemmerett. EDF gir blant annet støtte til prosjekter som skal utvikle forsvarsmateriell og teknologi.
Permanent Structured Cooperation (PESCO)
The Permanent Structured Cooperation (PESCO), formelt etablert i desember 2017, er EUs forsvarssamarbeid, som allerede Lisboa-traktaten i 2007 åpnet for. Per i dag omfatter samarbeidet 26 medlemsland, blant dem Sverige, Finland og Danmark. Danmark sluttet seg til 23. mai i år. EU beskriver PESCO som et juridisk overbygg for investeringer i sikkerhet og forsvar på EUs territorium og et instrument for felles sikkerhet og forsvar på områder hvor deltakerlandene ser behov. Som en del av PESCO-samarbeidet er det igangsatt 68 ulike prosjekter så langt.
PESCO-prosjektet om militær mobilitet (MM)
Noen PESCO-prosjekter åpner for deltakelse fra tredjeland. Norge, USA og Canada bidrar til PESCO-prosjektet om militær mobilitet. Dette prosjektet, PESCO MM, er omtalt som «flaggskipet» innen NATO/EU-samarbeid. Oppgaven er tilrettelegging og standardisering for å kunne flytte militære styrker over landegrensene i krise eller krig.
Act in Support of Ammunition Production (ASAP)
ASAP er en foreslått forordning for å støtte EUs industri til å øke sin produksjonskapasitet innen ammunisjon og missiler, for å få fortgang i leveransene til Ukraina og samtidig hjelpe medlemslandene til å fylle opp sine arsenaler. Finansieres med 500 millioner euro fra EUs budsjetter og tilsvarende fra andre kanaler. Når den vedtas, er det åpning for norsk deltakelse gjennom EØS-avtalen, noe som betyr at norsk våpenindustri kan komme i posisjon til å motta midler fra 2024. EU-parlamentet sluttet seg til lovutkastet 1. juni, og det er ventet at EU-institusjonene fatter endelig vedtak i juni og juli.
Common Security and Defence Policy (CSDP)
EUs samarbeid på sikkerhets- og forsvarsområdet. Norge har operativt deltatt i EUs militære krise- og håndteringsoperasjoner siden 2000-tallet og har ved tre anledninger sagt ja til å være med i en flernasjonal bataljonstridsgruppe, Nordic Battle Group (NBG), som vel og merke aldri er blitt deployert.
European Peace Facility (EPF)
Et verktøy som ble opprettet i 2021, som så langt har skaffet til veie 4,6 milliarder euro i støtte til motstandskampen i Ukraina og til beskyttelse av sivilsamfunnet, penger som ikke står på EUs budsjett, men fra årlige bidrag fra medlemslandene.
Norge besluttet i oktober 2022 å bidra finansielt til European Union Military Assistance Mission (EUMAM), som er EUs treningsmisjon for Ukraina og den eneste militæroperasjonen Norge deltar i via EU. Det første bidraget på 150 millioner norske kroner var første gang et ikke-medlemsland bidro finansielt til EPF. Det norske Forsvaret bidrar også med personell til treningsmisjonen, som foregår i Tyskland og Polen.
Totalt har Norge så langt bidratt med 400 millioner kroner til EUMAM.
I mars 2023 besluttet Norge å bidra med 250 millioner norske kroner til EPF som en del av den norske donasjonen av åtte Leopard II kampvogner og fire støttekjøretøyer, som vil bli øremerket for tankammunisjon.
Integrated political crisis response (IPCR)
Norge er invitert inn i EUs krisehåndteringsmekanisme (IPCR) hvor det diskuteres en rekke problemstillinger som har oppstått i kjølvannet av Russlands aggresjon, som mineryddingsinnsats, sikkerhet rundt atomkraftverk, etterforskning av krigsforbrytelser og gjenoppbygging.
Rapid Deployment Capacity (EU RDC)
EU skal utvikle en reaksjonsstyrke med inntil 5000 soldater, og den første øvelsen finner sted i Spania i år, med styrkebidrag fra Tyskland. Norge er ikke med. Styrken skal være operativ i 2025 og skal kunne reagere raskt og effektivt i kriser og trusler mot unionen og EUs borgere. EU har understreket at de ikke akter å konkurrere med NATO som forsvarsallianse.
Kilder: Utenriksministeren i Stortinget 2. mai 2023: Redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2023, Forsvarskommisjonens rapport, NOU 2023: 14, EU: Felles forsvars- og sikkerhetspolitikk. The Common Security and Defence Policy | EEAS, Det europeiske råd: EU og Norge signerer avtale til støtte for EUMAM Ukraina.
Stoltenberg: – Ordbruk kan skape misforståelser
Tybring-Gjedde viser blant annet til hva Natos generalsekretær Jens Stoltenberg uttalte om EU/Nato-dilemmaet under et møte i Oslo denne uken i regi av Den norske Atlanterhavskomité og Utenriksdepartementet, kvelden før Natos utenriksministermøte.
Med henvisning til at EU satser mer på forsvars- og sikkerhetspolitikk og vil etablere en innsatsstyrke med inntil 5000 soldater, sa Stoltenberg at han har vanskelig for å se hva denne styrken skal gjøre og at det kan skape utfordringer vis-a-vis Nato.
«Vi må være varsomme med å skape en persepsjon om at EU skal klare seg alene», uttalte han og la til at «ordbruk kan skape misforståelser».
Advarselen kom sammen med en tydelig understreking av USAs rolle som Norges og Europas sikkerhetsgarantist. «Stem på Nato», sa generalsekretæren, det siste til munter latter fra tilhørerne.
Les også: – Toprosentmålet må være et gult, ikke et tak
– Vi er ingenting uten USA
Tybring-Gjedde gjør Stoltenbergs budskap til sitt, men legger til et politisk stikk mot EU-vennlige partier og hevder de har en dårlig skjult medlemskaps-agenda når det snakkes varmt om å utvide EØS-avtalen.
– Venstre og Høyre har vært tilhengere av EU-medlemskap hele veien. Det gjør ingenting at de europeiske landene bygger opp sitt forsvar og viser de musklene man har militært, men vi har en forsvarsallianse, og vi må ikke tro at vi kan bygge et skjebnefellesskap uten USA. Besøket av hangarskipet «Gerald R. Ford» i Oslo var en påminnelse om det. Vi er ingenting uten USA, sier Christian Tybring-Gjedde til Nettavisen.
Han peker, som Stoltenberg også gjorde, på at 80 prosent av finansieringen av Nato skjer utenfor EU-landene og at det samme bildet gjelder for militær støtte til Ukraina.
– Hva med presidentvalget i USA i 2024 og et mulig taktskifte under en administrasjon som kanskje er mindre entusiastisk når det gjelder Europa og Nato?
– Desto mer grunn til å knytte oss nærmere til USA nå. Da kan det bli vanskeligere å nedtone disse båndene i neste presidentperiode. Hvis vi nå flagger at vi vil knytte oss tettere til EU når det gjelder forsvars- og sikkerhetspolitikk, kan det gi helt gale signaler hos amerikanerne, sier Tybring-Gjedde.
Les også: – Farlig kjernefysisk retorikk fra russisk side
Melby: Vil ha utvidet EØS-avtale
Venstre-leder Guri Melby er andre nestleder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Hun har vært en pådriver for våpenstøtte til Ukraina og en tøff sanksjonspolitikk mot Russland. Hun vil at EU og Nato skal utfylle hverandre.
– Forstår du bekymringen for at EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk kan gå Nato i næringen?
– Slik jeg oppfatter Stoltenberg er han tydelig på at Nato og EU ikke må ha konkurrerende strukturer. Jeg er enig i at det arbeidet som har pågått innad i EU med en egen hær, ikke bør være EUs viktigste prioritering. Men sikkerhetspolitikk handler om mye mer enn den militære delen, noe situasjonen i Ukraina viser. Mitt anliggende har vært at vi bør være i det rommet der beslutningene blir tatt, enten som fullverdig medlem eller med en utvidet EØS-avtale, sier Melby til Nettavisen.
– Sanksjoner er ikke noe Nato kan innføre
Hun peker på at Vesten har slått tilbake mot Russland på to måter hvor EU har spilt en rolle; ved å donere våpen til Ukraina og gjennom sanksjoner.
– Og sanksjoner er ikke noe Nato kan innføre. Det er det EU som gjør, men det er noe som påvirker like mye som den militære støtten.
Melby viser til at Norge valgte sin egen vei når det gjaldt anløp av russiske fiskefartøyer i norske havner. Selv tok hun til orde for å nekte russerne adgang, slik EU ville.
– Jeg mener det hadde vært bedre å være med og påvirke det regelverket, så hadde vi sluppet å ha et unntak i sanksjonspakken, sier hun.
Les også: Forsvarskommisjonen om Norges største svakheter
– Ingen skjult agenda
Melby sier dette om Tybring-Gjeddes advarende pekefinger mot partier han hevder har EU-medlemskap som drivkraft i denne debatten:
– EU-medlemskap er ikke noen skjult agenda fra Venstres side. Vi ønsker norsk EU-medlemskap, men jeg tror ikke Norge er klar for dette. En egen rammeavtale for forsvars- og sikkerhetspolitikk i EU vil derfor være en god løsning, mener jeg.
– Og du ser ingen motsetning mellom EU og Nato hva gjelder sikkerhetspolitikk?
– Nei, det bør ikke være noen motsetning, men jeg deler langt på vei Stoltenbergs bekymring og mener det er viktig med en god oppgavefordeling så det ikke blir konkurrerende strukturer. Og så mener jeg vi bør være med og påvirke retningen.
Stadig tettere samarbeid
Nato og EU har de siste årene samarbeidet stadig tettere. Ikke minst har det vært tydelig etter Russlands fullskala angrep på Ukraina. I en felles EU-Nato-erklæring fra januar i år ble det snakket om EUs og Natos «strategiske partnerskap», på felles verdier og felles interesser og to organisasjoner med komplementære og gjensidig forsterkende roller til støtte for internasjonal fred og sikkerhet
På offisielt norsk hold er budskapet også at EU og NATO utfyller hverandre; NATO med hovedansvar for militær avskrekking og territorielt forsvar, EU med politiske og økonomiske virkemidler, i tillegg til stadig sterkere bidrag også på det militære området
Men i tillegg til festtalene snakkes det også om et dilemma, et ord som både er brukt i Forsvarskommisjonens rapport fra 3. mai i år for å beskrive Norges manglende innflytelse på det EU beslutter på området og av Natos generalsekretær i nevnte møte i Den norske atlanterhavskomité når det gjelder EU-styrker.
«Det er åpenbart en ulempe for Norge at deler av sikkerhets- og forsvarspolitikken som både angår og kan påvirke oss drøftes og avgjøres på arenaer i EU der vi ikke er til stede», heter det i Forsvarskommisjonens rapport, der sanksjonspolitikk, sammensatte trusler og forsyningssikkerhet trekkes fram som eksempler.
Utreder EØS-utvidelse
Et utvalg regjeringen satte ned i 2022 skal se på en mulig utvidelse av EØS-samarbeidet. Men der et flertall i kommisjonen ber regjeringen gå i dialog med EU om en rammeavtale for norsk tilknytning til EUs felles utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, deler ikke mindretallet i kommisjonen (tidligere Sp-leder Liv Signe Navarsete og professor Øystein Tunsjø) denne oppfatningen.
De peker på at EU ikke er noen forsvarsmakt og at det er USA som er Norges og Europas sikkerhetsgarantist. En slik rammeavtale som flertallet i kommisjonen vil ha, mener mindretallet «kan undergrave NATO og transatlantiske relasjoner».