BRUSSEL (Nettavisen): EØS-avtalen omfatter ikke forsvars- og sikkerhetspolitikk. Likevel er Norge et av de land som samarbeider tettest med EU på dette området (se faktaramme).

Er det noen motsetning mellom medlemskap i forsvarsalliansen Nato og norsk deltakelse i deler av EUs sikkerhetspolitikk? Ja, mener Christian Tybring-Gjedde (Frp) og understreker USAs rolle. Nei, det bør ikke være noen motsetning, hevder Guri Melby (V) og sier sikkerhetspolitikk er mer enn Nato. Begge sitter i Stortingets forsvars- og utenrikskomité.

Stoltenberg: – Ordbruk kan skape misforståelser

Tybring-Gjedde viser blant annet til hva Natos generalsekretær Jens Stoltenberg uttalte om EU/Nato-dilemmaet under et møte i Oslo denne uken i regi av Den norske Atlanterhavskomité og Utenriksdepartementet, kvelden før Natos utenriksministermøte.

Med henvisning til at EU satser mer på forsvars- og sikkerhetspolitikk og vil etablere en innsatsstyrke med inntil 5000 soldater, sa Stoltenberg at han har vanskelig for å se hva denne styrken skal gjøre og at det kan skape utfordringer vis-a-vis Nato.

«Vi må være varsomme med å skape en persepsjon om at EU skal klare seg alene», uttalte han og la til at «ordbruk kan skape misforståelser».

Advarselen kom sammen med en tydelig understreking av USAs rolle som Norges og Europas sikkerhetsgarantist. «Stem på Nato», sa generalsekretæren, det siste til munter latter fra tilhørerne.

Les også: – Toprosentmålet må være et gult, ikke et tak

– Vi er ingenting uten USA

Tybring-Gjedde gjør Stoltenbergs budskap til sitt, men legger til et politisk stikk mot EU-vennlige partier og hevder de har en dårlig skjult medlemskaps-agenda når det snakkes varmt om å utvide EØS-avtalen.

– Venstre og Høyre har vært tilhengere av EU-medlemskap hele veien. Det gjør ingenting at de europeiske landene bygger opp sitt forsvar og viser de musklene man har militært, men vi har en forsvarsallianse, og vi må ikke tro at vi kan bygge et skjebnefellesskap uten USA. Besøket av hangarskipet «Gerald R. Ford» i Oslo var en påminnelse om det. Vi er ingenting uten USA, sier Christian Tybring-Gjedde til Nettavisen.

Han peker, som Stoltenberg også gjorde, på at 80 prosent av finansieringen av Nato skjer utenfor EU-landene og at det samme bildet gjelder for militær støtte til Ukraina.

– Hva med presidentvalget i USA i 2024 og et mulig taktskifte under en administrasjon som kanskje er mindre entusiastisk når det gjelder Europa og Nato?

– Desto mer grunn til å knytte oss nærmere til USA nå. Da kan det bli vanskeligere å nedtone disse båndene i neste presidentperiode. Hvis vi nå flagger at vi vil knytte oss tettere til EU når det gjelder forsvars- og sikkerhetspolitikk, kan det gi helt gale signaler hos amerikanerne, sier Tybring-Gjedde.

Les også: – Farlig kjernefysisk retorikk fra russisk side

Melby: Vil ha utvidet EØS-avtale

Venstre-leder Guri Melby er andre nestleder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Hun har vært en pådriver for våpenstøtte til Ukraina og en tøff sanksjonspolitikk mot Russland. Hun vil at EU og Nato skal utfylle hverandre.

– Forstår du bekymringen for at EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk kan gå Nato i næringen?

– Slik jeg oppfatter Stoltenberg er han tydelig på at Nato og EU ikke må ha konkurrerende strukturer. Jeg er enig i at det arbeidet som har pågått innad i EU med en egen hær, ikke bør være EUs viktigste prioritering. Men sikkerhetspolitikk handler om mye mer enn den militære delen, noe situasjonen i Ukraina viser. Mitt anliggende har vært at vi bør være i det rommet der beslutningene blir tatt, enten som fullverdig medlem eller med en utvidet EØS-avtale, sier Melby til Nettavisen.

– Sanksjoner er ikke noe Nato kan innføre

Hun peker på at Vesten har slått tilbake mot Russland på to måter hvor EU har spilt en rolle; ved å donere våpen til Ukraina og gjennom sanksjoner.

– Og sanksjoner er ikke noe Nato kan innføre. Det er det EU som gjør, men det er noe som påvirker like mye som den militære støtten.

Melby viser til at Norge valgte sin egen vei når det gjaldt anløp av russiske fiskefartøyer i norske havner. Selv tok hun til orde for å nekte russerne adgang, slik EU ville.

– Jeg mener det hadde vært bedre å være med og påvirke det regelverket, så hadde vi sluppet å ha et unntak i sanksjonspakken, sier hun.

Les også: Forsvarskommisjonen om Norges største svakheter

– Ingen skjult agenda

Melby sier dette om Tybring-Gjeddes advarende pekefinger mot partier han hevder har EU-medlemskap som drivkraft i denne debatten:

– EU-medlemskap er ikke noen skjult agenda fra Venstres side. Vi ønsker norsk EU-medlemskap, men jeg tror ikke Norge er klar for dette. En egen rammeavtale for forsvars- og sikkerhetspolitikk i EU vil derfor være en god løsning, mener jeg.

– Og du ser ingen motsetning mellom EU og Nato hva gjelder sikkerhetspolitikk?

– Nei, det bør ikke være noen motsetning, men jeg deler langt på vei Stoltenbergs bekymring og mener det er viktig med en god oppgavefordeling så det ikke blir konkurrerende strukturer. Og så mener jeg vi bør være med og påvirke retningen.

Stadig tettere samarbeid

Nato og EU har de siste årene samarbeidet stadig tettere. Ikke minst har det vært tydelig etter Russlands fullskala angrep på Ukraina. I en felles EU-Nato-erklæring fra januar i år ble det snakket om EUs og Natos «strategiske partnerskap», på felles verdier og felles interesser og to organisasjoner med komplementære og gjensidig forsterkende roller til støtte for internasjonal fred og sikkerhet

På offisielt norsk hold er budskapet også at EU og NATO utfyller hverandre; NATO med hovedansvar for militær avskrekking og territorielt forsvar, EU med politiske og økonomiske virkemidler, i tillegg til stadig sterkere bidrag også på det militære området

Men i tillegg til festtalene snakkes det også om et dilemma, et ord som både er brukt i Forsvarskommisjonens rapport fra 3. mai i år for å beskrive Norges manglende innflytelse på det EU beslutter på området og av Natos generalsekretær i nevnte møte i Den norske atlanterhavskomité når det gjelder EU-styrker.

«Det er åpenbart en ulempe for Norge at deler av sikkerhets- og forsvarspolitikken som både angår og kan påvirke oss drøftes og avgjøres på arenaer i EU der vi ikke er til stede», heter det i Forsvarskommisjonens rapport, der sanksjonspolitikk, sammensatte trusler og forsyningssikkerhet trekkes fram som eksempler.

Utreder EØS-utvidelse

Et utvalg regjeringen satte ned i 2022 skal se på en mulig utvidelse av EØS-samarbeidet. Men der et flertall i kommisjonen ber regjeringen gå i dialog med EU om en rammeavtale for norsk tilknytning til EUs felles utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, deler ikke mindretallet i kommisjonen (tidligere Sp-leder Liv Signe Navarsete og professor Øystein Tunsjø) denne oppfatningen.

De peker på at EU ikke er noen forsvarsmakt og at det er USA som er Norges og Europas sikkerhetsgarantist. En slik rammeavtale som flertallet i kommisjonen vil ha, mener mindretallet «kan undergrave NATO og transatlantiske relasjoner».