FORSVARSDEPARTEMENTET/AKERSGATA (Nettavisen): Regjeringen har besluttet å kjøpe nye maritime helikoptre.
– Første leveranse vil være på plass allerede i 2025. Dette vil styrke nasjonal kontroll, Forsvarets beredskap og tilstedeværelse i nordområdene, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) på pressekonferansen.
Regjeringen har valgt å gå for amerikanske Seahawk. Totalt kjøper Norge seks helikoptre, som skal leveres i perioden 2025 til 2027. Leveransetider forutsetter at Norge inngår avtale med amerikanske myndigheter sommeren 2023.
– I dagens sikkerhetssituasjon har vi satt mye inn på å få på plass en rask løsning på helikoptersituasjonen, sier Gram.
Han er helt sikker på at disse helikoptrene ikke vil bli en ny NH90-fadese.
– Vi måtte skjære gjennom i fjor, for da hadde vi vært over 20 år i en prosess for å få operativ evne og flytimer ut av NH90-helikopterne. Det var ikke lenger en farbar vei, sier Gram til Nettavisen rett etter pressekonferansen.
Se hele intervjuet med forsvarsministeren her:
Kontrakten ble dermed terminert, og nå er en ny avtale på plass.
– Seahawk er samme type helikopter som brukes av nære allierte og består av utprøvd teknologi. Erfaringen rundt bruken gjør at vi er trygge på at dette vil svare på behovene våre på en god måte, sier Gram til Nettavisen.
– Dette er et klokt valg, legger han til.
Vil tette et «nitrist» gap
– Dette er den maritime versjonen av Black Hawk-helikoptrene. Man har lang erfaring i bruk av disse. Nå tetter man et langvarig kapasitetsgap. Den maritime helikopterkapasiteten har vært nitrist, så denne løsningen vil tette gapet. Det er en god avtale, sier førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen til Nettavisen.
– Hva er forskjellen på Seahawk-helikoptrene og NH90-helikoptrene som ble skrotet?
– Seahawk er et eldre helikopter, men det brukes av flere nasjoner. Danmark bruker det, og det er en smart løsning å sende mannskap dit for kompetanse. Da kan helikoptrene tas i bruk omtrent med en gang etter at de er på plass i 2025. Det skal sies at NH90-helikoptrene hadde en del mer moderne løsninger, men problemet var at man aldri fikk det logistiske apparatet rundt til å fungere, slik at det kunne fly nok.
Alvorlig situasjon: – Det er store behov fremover
I forrige uke sa sjefen for Luftforsvaret, Rolf Folland, til Nettavisen at luftvern og Ukraina-donasjoner var en hovedprioritet for Forsvaret fremover.
På spørsmål om det er penger til dette nå, etter milliardinvesteringen i nye helikoptre, svarer Gram:
– Det er store behov fremover. Vi er i en ny sikkerhetssituasjon, den er mer alvorlig, og da må vi investere mer i Forsvaret.
– Vi må sørge for at det vi har her og nå virker godt, men vi må også investere i fremtiden. Det er det vi gjør gjennom investeringer i stridsvogner og maritime helikoptre. Og så skal vi legge frem en ny langtidsplan for Forsvaret neste år, der vi tar opp spørsmål om andre investeringer, for eksempel luftvern og langtrekkende presisjonsild, sier Gram til Nettavisen.
Fornøyd forsvarssjef
Helikoptrene skal i første omgang brukes til Kystvakten, men de vil også være klargjorte for utstyr til anti-ubåt-operasjoner.
I likhet med Black Hawk, kan Seahawk utstyres med tyngre våpen, eksempelvis missiler og torpedoer, og slik også fylle rollen som kamphelikopter.
Anskaffelsen er basert på forsvarssjefens råd og har en forventet kostnadsramme på om lag 12 milliarder kroner, ifølge regjeringen.
– Det er bra at det er tatt en beslutning om anskaffelse av et nytt maritimt helikopter til Forsvaret. Denne beslutningen gir forutsigbarhet for folkene våre, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.
– Seahawk er et godt og vel utprøvd helikopter som vil gjøre oss i stand til å løse kystvaktsoppdraget på en enda bedre måte, sier forsvarssjefen.
Fakta om Norges nye Seahawk-investering
- Totalt kjøper Norge seks Sikorsky SH-60R Seahawk-helikoptre som skal leveres i perioden 2025 til 2027. Leveransetider forutsetter at Norge inngår avtale med amerikanske myndigheter sommeren 2023.
- Kontraktsinngåelsen krever at Stortinget godkjenner prosjektet. Valget av maritim helikopterkapasitet inngår som en del av investeringsproposisjonen som vil bli fremmet for Stortinget i løpet av vårsesjonen.
- Anskaffelsen er basert på forsvarssjefens råd og har en forventet kostnadsramme på om lag 12 milliarder kroner.
Kilde: Forsvaret
Skandale-helikoptre
Det var i 2001 at Forsvaret signerte en kontrakt om 14 NH90-helikoptre som skulle betjene kystvakt og fregatter. Det ble imidlertid katta i sekken, siden helikoptrene var langt oftere på verksted enn i drift.
– Det er jo en leverandør som ikke har levert det vi har bestilt. Det er først og fremst alvorlig for den leverandøren at man ikke har oppfylt sine forpliktelser. Så er det et problem for Norge selvfølgelig, at vi derved ikke har fått den operative kapasiteten vi trenger for det norske sjøforsvaret, sa Gram til Nettavisen da nyheten ble offentliggjort.
– Det har vært mange ting, det er ikke ett enkelt svar på det. Det var blant annet mangel på deler og det var større feil enn det vi hadde forutsatt. Det var en sammensatt situasjon og det var ikke noen vits i å gå videre med NH90, sa forsvarsminister Eirik Kristoffersen til Nettavisen.
Seahawk skal nå erstatte NH90-helikopterne.
Fakta om NH90
I 2001 vedtok Forsvarsdepartementet at det skulle kjøpes 14 NH90-helikoptre fra konsortiet Nato Helicopter Industries (NHI). Helikoptrene skulle brukes av Kystvakten og til de norske fregattene i Nansen-klassen.
Maskinene skulle leveres i årene 2005–2008, men leveransen ble betydelig forsinket. I 2018 hadde Forsvaret bare mottatt 8 av 14, men 6 av dem kunne bare brukes til trening. Ved inngangen til 2022 manglet fremdeles ett av de 14.
Antall flytimer har vært vesentlig lavere enn forutsatt på grunn av et uforutsett stort behov for vedlikehold. Forsvaret har påpekt at Kystvaktens operative evne er svekket som følge av dette.
I 2018 konkluderte Riksrevisjonen med at Forsvaret og skattebetalerne har brukt 8 milliarder kroner på noe som ikke er blitt levert.
I 2019 ba Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om at regjeringen skulle legge fram alternative helikoptre for Kystvakten. Det er senere blitt vurdert å leie andre maskiner som erstatning. I februar i år ba daværende forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) Forsvarsdepartementet å sette i gang et arbeid med å se på maritime helikoptre til Forsvaret helt på nytt.
Kilder: NTB, Aftenposten, SNL
Nye stridsvogner
Siden Russlands invasjon av Ukraina i februar i fjor har Forsvaret stått i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa på flere tiår. Regjeringen har siden da investert betydelige summer på våpen som har blitt sendt til Ukraina, men har også vektlagt å skaffe nytt utstyr til Forsvaret. I februar annonserte forsvarsministeren at Norge anskaffer 54 nye stridsvogner til en total kostnadsramme på 19,7 milliarder kroner.
– Stridsvogner er også helt sentralt for å oppfylle våre forpliktelser i Nato. Gjennom å oppgradere vårt eget forsvar med moderne utstyr, bidrar vi til å gjøre Nato sterkere, noe som er svært viktig i dagens alvorlige sikkerhetspolitiske situasjon, sa Gram.
– Nye stridsvogner vil øke kampkraften til Forsvaret og øke forsvarsevnen. Det er positivt. Det er også et klart signal om fortsatt styrking av Forsvaret. Det vil jeg ta med meg inn i det fagmilitære rådet jeg skal gi denne våren, sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen etter kunngjørelsen.
Bekymret
Det har imidlertid blitt ropt varsko flere ganger tidligere på at Forsvaret har en dramatisk mangel på basismateriell.
– Vi mangler ammunisjon, mye ammunisjon. Vi mangler reservedeler. Vi har åpenbare hul i beredskapslagre. Vi mangler uniformer. Og vi har, som Riksrevisjonen har påpekt, store utfordringer med IKT, sa leder i Norsk Offisers- og Spesialistforbund (NOF), Torbjørn Bongo, i fjor høst.
Og han fortsatte.
– Jeg tror de ansvarlige myndighetene må begynne med å være ærlige. Nei, vi er ikke klare til krig.