Gå til sidens hovedinnhold

Norge kunne reddet KAL 902

Hørte flykapteinens fortvilte nødrop, men unnlot å svare.

20. april 1978 ble det koreanske passasjerflyet Korean Air Lines Flight 902 skutt ned av sovjetiske jagerfly, som først tok det for å være et amerikansk rekognoseringsfly av typen Boeing RC-135. En antatt programmeringsfeil av autopiloten hadde sendt KAL 902 kraftig ut av kurs.

To passasjerer ble umiddelbart drept og 13 skadet da en av missilene traff venstre vinge.

Etter 40 minutter i lufta med skadet vinge, nødlandet kaptein Kim Chang Kyu KAL 902 på den frosne innsjøen Korpijärvi, sør for Kolahalvøya og bare 140 kilometer fra finskegrensa. Innsjøen holdt vekta av det 100 tonn tunge flyet, og de 107 ombord ble etter hvert fraktet av russiske helikoptere til Murmansk.

- Kunne vært avverget

Til ukebladet Vi Menn avslører nå daværende vaktsjef på radaren til Forsvarets etterretningstjeneste i Vardø, Lasse Haughom (65), at de fulgte og hørte katastrofen utfolde seg, men fikk beskjed om å ikke svare på anropene.

Haughom mener ulykken kunne vært avverget av det norske luftforsvaret.

Han forteller at de hørte kapteinen anrope luftkontrollen, «Do you read me! Calling Bodø Air Controll!». Da hadde de sett flyet sirkle rundt ute i Barentshavet på radaren, men hadde ingen opplysninger om flyet.

Interessert i historie? Da kan vi anbefale disse sakene:

Fulgte innstruks

Varslingslederen på Luftforsvarets radar forteller at han fulgte instruksen og meddelte hovedkvarteret på Reitan utenfor Bodø at et fly sirklet ute i Barentshavet, og at piloten anropte Bodø på nødsambandet. Men offiseren fikk aldri noen klarering til å besvare anropet.

- Her ligger feilen. Ledelsen på Reitan burde ha gitt oss tillatelse til å besvare nødanropet. Da ville piloten ha oppgitt callsignalet sitt, altså KAL 902, slik at vi kunne ha identifisert flyet. Da kunne vi ha gitt ham en vektor (retning, fart, avstand, red. anm.) til flyplassen i Banak eller Alta. Han kunne ha nødlandet, og hele episoden ville ha vært avverget, sier Haughom til Vi Menn.

Haughom har ingen sikker forklaring på hvorfor ledelsen på Reitan tok nettopp denne beslutningen.

- Jeg vet ikke noe sikkert. Flere forhold kan ha spilt inn. I ettertid har jeg hørt at man tok maskinen for å være et sovjetisk Antonov «Cub», et rekognoseringsfly som ofte patruljerte i området. Jeg har også hørt at vakthavende på Reitan hadde andre viktige oppgaver, og ikke ville prioritere ett enkelt, ukjent fly, sier Haughom.

- Kjenner ikke til

Kommunikasjonssjef ved Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan utenfor Bodø, John E. Lien, sier til Vi Menn at han ikke kjenner til episoden.

- Ved gjennomgang av tilgjengelig arkivmateriale fra denne dagen har det kun kommet fram opplysninger som beskriver hendelsen i ettertid. Vi har nedtegnelser fra vaktprotokoll som beskriver blant annet at Øverstkommanderende for Nord-Norge ble orientert om dette cirka. kl. 23, men den gjennomgangen som er foretatt, viser ingen nedtegnelser her som tyder på at man visste noe om dette i forkant, er den offisielle uttalelsen fra Luftforsvaret.

Reklame

Oppdateres daglig: 10 kupp du gjør i dag

Kommentarer til denne saken