*Nettavisen* Nyheter.

Norge sendte buddhistiske asylsøkere til Iran: - En utsatt og farlig posisjon

 

MÅNEDER MED URO: Tsering er buddhist og kom som flyktning til Norge i 2015, her med støttespillerne Aud Johnsen, Kate Henriksen og Egil Lothe. I sommer ble hennes to eldste sønner satt på flyet til Iran. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

Brødrene fra en buddhistfamilie hadde aldri vært i Iran, hadde ingen kjente der og snakker ikke språket. Likevel ble de tvangsreturnert. Det skjedde året etter at Iran trappet opp kampanjen mot konvertitter, sier advokat.

OSLO (Nettavisen): 3438 personer ble utvist fra Norge i fjor, 1923 av dem for brudd på Utlendingsloven. Det gjelder for eksempel personer som ikke har tillatelse til å bli i Norge, men har nektet å reise frivillig. Nettavisen har sett på én av disse sakene, der norske myndigheter beskyldes for brudd på menneskerettighetene. I sommer ble to brødre, 23 og 26 år gamle, hentet av Politiets utlendingsenhet på Trandum og tvangssendt til Iran, farens hjemland. I Norge etterlot de en mor og tre yngre søsken i fortvilelse. Saken er spesiell fordi den gjelder tvangsretur av personer som tilhører en religiøs minoritet - i dette tilfellet buddhister - til Iran, et 99 prosent sjiamuslimsk land med prestestyre.

Les også: UNCHR: Mer enn 1.000 mennesker har druknet på vei over Middelhavet i år

- Jeg hadde aldri forestilt meg at de skulle bli sendt til Iran. Hvordan kan Norge sende en person til Iran som aldri har vært i det landet, som ikke har familie der, som ikke snakker språket og som tilhører en annen religion? spurte moren, Tsering, da Nettavisen første gang snakket med henne i høst. Hun var dypt fortvilet.

Klikk på bildet for å forstørre.  

FORTVILER: Moren Tsering er statsløs flyktning fra Tibet og flyktet fra Dubai til Norge i 2015 med sine fem barn. I sommer ble de to eldste sønnene hentet og sendt til Iran etter avslag på asylsøknaden. - Jeg hadde aldri forestilt meg at de skulle bli sendt til Iran, sier Tsering til Nettavisen. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

Strid om risiko

Justisdepartementet og Utlendingsdirektoratet viser til Utlendingsnemnda (UNE), som gjør de endelige vurderingene, når Nettavisen spør om denne saken. UNE sier de følger nøye med på situasjonen for religiøse minoriteter i Iran og sier at hvis disse to risikerte forfølgelse ved retur til landet, hadde de fått bli i Norge.

Brødrene hadde prøvd alle ankemuligheter og motsatt seg å reise frivillig da de ble satt på flyet. Familiens advokat, Arild Humlen, peker overfor Nettavisen på økt forfølgelse av religiøse minoriteter i Iran siden i fjor sommer.

Da Nettavisen møtte moren Tsering første gang i slutten av september holdt sønnene seg skjult i Iran og forsøkte å komme i kontakt med noen som kunne hjelpe dem ut av landet. Familien med mor og fem barn var en del av strømmen av flyktninger og migranter som kom seg over grensen til Norge ved Storskog i Finnmark i 2015.

Mens mor håper å få opphold på humanitært grunnlag for seg og de yngste barna, har de to eldste fått sine asylsøknader avvist. Norske myndigheter hevder det var trygt å sende brødrene til Iran, mens advokat og støttespillere mener Norge sendte dem i hendene på et regime som forfølger religiøse minoriteter.

Les også: Færre søker asyl i Norge

Advokat: - Utsatt og farlig posisjon

- De lever i en utsatt og farlig posisjon som buddhister i Iran, uttalte advokat Arild Humlen da Nettavisen snakket med ham i september. Alle ankemuligheter var prøvd. Brødrene endte opp med å bli nektet adgang til Schengen-området fordi de ikke fulgte pålegget om å forlate Norge.

Ifølge advokaten er det lite å gjøre fra norsk side - med mindre brødrene kommer tilbake til Norge.

Klikk på bildet for å forstørre.  

REAGERER: - De lever i en utsatt og farlig posisjon som buddhister i Iran, uttalte advokat Arild Humlen da Nettavisen snakket med ham i september. Da var alle ankemuligheter prøvd og brødreparet var sendt ut av Norge. Foto: Erlend Aas (NTB scanpix)

- Risikerer lange fengselsstraffer

- Det har vært en rettsutvikling om konvertitter i Iran som er bekymringsfull. I fjor sommer begynte plutselig revolusjonsdomstolen i Teheran å utmåle avsindige straffer - seks til ti års fengsel - for deltakelse i såkalte husmenigheter. Eksemplene gjaldt når man ble tatt første gang. Blir du tatt for andre gang, risikerer du langt mer. Dreiningen i fjor kom som følge av en kampanje fra myndighetene og beskyldninger om at konvertitter styres av utenlandske interesser, sa Humlen.

I kjernen av buddhistisk religionsutøvelse ligger en plikt til å uttrykke troen med synlige symboler, slik som bønnesnorer på husene og bønnekjeder rundt halsen.

- I Iran vil de enten risikere alvorlig rettsforfølgelse eller bli tvunget til å avstå fra sin tro. Begge deler vil være brudd på menneskerettighetene, sa advokaten.

Dette svarer Justisdepartementet og UDI

Justisdepartementet vil ikke kommentere saken, men viser til Utlendingsnemnda (UNE) og Utlendingsdirektoratet (UDI). Det vises til at departementet ikke gjør vurderinger av returforutsetninger i andre land, men dette er noe UDI og UNE ser på i hver enkelt sak og vurderer på grunnlag av ulike kilder, som for eksempel Landinfo (Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon).

«Forutsetningen for retur er en del av asylvurderingen. Mener utlendingsmyndighetene at asylsøkeren vil risikere forfølgelse eller umenneskelig behandling ved retur, så får man opphold», er svaret Nettavisen får fra Justisdepartementets kommunikasjonsenhet.

Utlendingsdirektoratet sier til Nettavisen at alle saker vurderes individuelt.

- Hvis vi tror en person risikerer å bli forfulgt og trakassert i hjemlandet, da vil vedkommende trolig få innvilget asyl i Norge, svarer kommunikasjonsstaben i UDI i en e-post til Nettavisen.

De viser til UNE og rettssaker når det gjelder vurderingen av beskyttelsesbehov i denne konkrete saken.

UNE: - Vurderer situasjonen som stabil

- UNE følger nøye med på situasjonen for religiøse minoriteter i Iran, sier seksjonssjef Iselin Ryeng-Lande i Utlendingsnemnda i et epostsvar til til Nettavisen.

- Vi har saker som omfatter både konvertitter til kristendom, buddhisme og andre religioner. Situasjonen er slik vi vurderer det stabil. Hva en person som tilhører en religiøs minoritet kan risikere av reaksjoner i Iran, varierer med hvem personen er og hvordan han eller hun praktiserer sin religion. Derfor vurderer vi dette helt konkret i sakene. Hvis UNE mente disse to risikerte forfølgelse ved retur til Iran, hadde de fått bli her. Ut fra landinformasjon mener UNE det ikke er opplysninger som tilsier at situasjonen for buddhister i Iran har endret seg vesentlig etter at sakene ble avgjort i 2016, avgjørelser som for øvrig er stadfestet av Borgarting lagmannsrett.

NOAS: - UNE feilinformerer

Seniorrådgiver Jon Ole Martinsen i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) sier organisasjonen generelt er bekymret for situasjonen i Iran når det gjelder religiøse minoriteter. Han kjenner til saken om de to brødrene. Martinsen sier det finnes en rekke tilsvarende saker som gjelder kristne konvertitter.

I en kronikk i Aftenposten i august i år gikk NOAS ut og anklaget UNE for å ha kommet med uriktige påstander om hvorfor en iransk konvertitt ble utsatt for tortur etter tvangsretur fra Norge. NOAS mener UNE har brukt feilinformasjon for å avdramatisere risikoen ved retur av iranske konvertitter.

«UNEs feilinformasjon har ført til beslutninger og domstolsavgjørelser som ikke er basert på korrekte fakta», hevder NOAS i rapporten.

Klikk på bildet for å forstørre.  

KOM VIA RUSSLAND: I en periode i 2015 kom det tusenvis av migranter over den norsk-russiske grensen på Storskog i Finnmark. Buddhist-familien som er omtalt i denne saken var blant dem. Foto: Cornelius Poppe (NTB scanpix)

Kom over Storskog i 2015

Moren Tsering og de yngste barna bor i dag i Horten. Hun er fra Tibet og Nepal og vokste i sin tid opp i en SOS barneby i India. Hun bodde i Dubai da hun tok med seg barna og flyktet, både fra det hun hevder var en voldelig ektemann og fra et land hun ikke følte seg trygg i. Hun forteller om en vanskelig flukt som endte med at hun kom over grensen ved Storskog med barna i 2015. Underveis hadde hun måttet betale menneskesmuglere for å få hjelp.

Hun var dypt fortvilet da sønnene ble hentet:

- Jeg trodde ikke det skulle skje. Hadde jeg trodd det, ville jeg ha sendt med dem ordentlige klær og penger. Dagen etter var jeg helt fra meg og skalv. Hadde jeg visst dette, ville jeg ha bedt dem om å rømme.

Fryktet å få iransk politi på døra

Etter at sønnene var etterlatt i Teheran av Politiets utlendingsenhet, ble de pålagt å følge opp kontakten med myndighetene i Iran, men det turde de ikke. I stedet gikk de under jorda. Moren var sterkt bekymret for deres sikkerhet da vi snakket med henne første gang, og selv fryktet de to mennene å få iransk politi på døra, fortalte hun.

Papirene som var stemplet hos iranske myndigheter ved ankomst viste ifølge moren uriktig at sønnene kom til Iran fra Norge frivillig. Nettavisen har sett rapporten fra Politiets utlendingsenhet om uttransporteringen. Den forteller at brødrene satte seg til motverge da de ble brakt om bord i flyet i Oslo og at politiet måtte holde dem i setene sine ved å feste setebelte og holde dem i ermene. Ved ankomst Teheran nektet begge to å gå ut av flyet, men lot seg til slutt overtale.

Ny utvikling: Har forlatt Iran

Denne helgen, en drøy uke etter at Nettavisen sist snakket med Tsering, har hun fått beskjed om at sønnene hennes har kommet seg ut av Iran. Hun har snakket med dem og forteller at hun føler en stor lettelse, selv om det fortsatt er høyst uklart hva som videre vil skje. Hun ønsker ikke å gå i detaljer om deres flukt fra Iran, men sier de har kommet seg til Tyrkia.

- Sist natt sov vi ikke. Vi ventet på bekreftelse om at de hadde klart å krysse grensen. Da vi fikk det, sov vi hele dagen, sier Tsering.

Nettavisen har valgt ikke å navngi de to mennene som nå er på flukt eller gå i detaljer om hvor de befinner seg.

Klikk på bildet for å forstørre.  

 SENDT UT AV LANDET: 12. juli i år ble brødrene hentet her på Trandum av Politiets utlendingsenhet og brakt til Teheran via Moskva Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.