*Nettavisen* Nyheter.

Paal Frisvold

Norges dilemma: Kinas reaksjon på Nobels fredspris til Hong Kongs demokratiforkjempere

Nobelpris til Hong Kong kan skape ny Kina-konflikt

Protesters gather outside the Legislative Council in Hong Kong, Wednesday, June 12, 2019. Hundreds of protesters have blocked access to Hong Kong's legislature and government headquarters in a bid to block debate on a highly controversial extradition bill that would allow accused people to be sent to China for trial. (AP Photo/Vincent Yu) Foto: Vincent Yu (AP)

Den norske Nobelkomiteen vil vanskelig komme unna demokratiforkjemperne i Hong Kong når fredsprisen for 2019 skal deles ut.

Den enorme oppslutningen de unge og tapre forkjemperne for et demokratisk styre i Hong Kong har fått, er helt unik. Etter at én million innbyggere av den tidligere britiske kolonien tok til gatene i forrige måned, viser demonstrantene at de ikke akter å gi seg før det innføres demokratiske institusjoner og styresett.

Kritisk situasjon

Situasjonen i Hong Kong er kritisk. Siste dagers voldelige konflikter mellom Beijing-styrte tilhørere, politiet og de fredelig demonstrantene viser at kommunist-styret i Beijing begynner å miste tålmodigheten. Ifølge organisasjonen

Civil Human Rights Front

ble de om lag 430.000 demonstrantene forrige søndag møtt med tåregass og gummi-kuler. Tidligere i sommer tok så mange som én million mennesker til gatene for å demonstrere mot myndighetenes ettergivelse for krav fra Beijing.

Det er ikke usannsynlig at konflikten topper seg med en kinesisk maktdemonstrasjon à la Tienanmen i 1989. Det kan være et tidsspørsmål før Beijing krever innføring av unntakstilstand eller igangsetter en form for statskupp.

En grunnen til at styret i Beijing hittil ikke har intervenert er handelskrigen med USA. De vil ikke risikere at den uforutsigbare amerikanske presidenten trapper opp konflikten og innfører andre sanksjoner dersom Beijing setter inn sterkere skyts mot demonstrantene.

Utleveringsavtale

Det var Hong Kong-regjeringens forslag til en ny lov som vil gi Kina, Macao og Taiwan anledning til å få utlevert tiltalte i Hong-Kong som startet demonstrasjonene. Hong Kongs leder Carrie Lam måtte til slutt erklære forslaget som dødt, noe demokratiforkjemperne ikke har stor tro på.

Det er ikke første gang Hong Kongs innbyggere tar til gatene. I 2016 demonstrerte studentene fordi fem bokhandlere hadde solgt bøker som inneholdt kritikk av myndighetene i Kina. Til slutt ble de presset til stillhet etter at politiet arresterte flere ledere av demonstrantene. Mange av ble sendt til Kina og opplevde det udemokratiske kinesiske rettssystemet.

I Nobels ånd

Både ifølge Nobelkomiteens statuetter og tidligere prismottakere treffer et bredt folkelig rop om å demokrati og menneskerettigheter kjernen i Alfred Nobels ønske.

Fra Carl von Ossietzkys kamp mot Naziregimet, til alle forkjempere av avskaffelse av apartheidstyret og innføringen av demokrati i Sør-Afrika, fred i Midt-Østen, og for ikke å glemme alle som sakte men sikkert fikk slutt på Sovjetunionens tyranni og undertrykkelse i etterkrigstiden. Lech Walesas bragd mot kommunistregimet i Polen, Willy Brandts arbeid for fredelig gjenforening av Tyskland, Myanmars Aung San Suu Kyi, den gang hun var i opposisjon, og ikke minst Tibets åndelige leder Dalai Lama og Kinas menneskerettighetsforkjemper Liu Xiaobo. I historiens lys stiller en fredelig demokratisering av Hong Kong sterkt i denne rekken.

Nobelkomiteens dilemma

Dilemmaet for Nobelkomiteen er avtalen Norge inngikk med Kina for å normalisere forholdet etter reaksjonene mot prisen til Liu Xiabo. I avtalen står det svart på hvitt at Norge forplikter seg til å respektere Beijings en-stats politikk og territoriale integritet. Det betyr kinesisk herredømme over Hong Kong, Taiwan og Tibet. Det står også at Norge «ikke skal støtte noen tiltak som svekker Kinas kjerneinteresser og viktigste bekymringer». Selv om Regjeringen har gjort det klart at Nobelkomiteen er uavhengig, skal mye til for at Nobelkomiteen vil ture å provosere Kinas ledere. Kinesiske myndigheter vil neppe godta en slik forklaring når vi vet at Nobelkomiteen er utnevnt av det norske Storting. Forhandlinger om handelsavtale kan stoppe opp. Det kan også den stadig økende lakseeksporten, blant mange andre viktige økonomiske interesser.

Europaparlamentets reaksjon

Europaparlamentet vedtok en resolusjon den 18. juli som fordømte Hong Kong-regimets bruk av vold mot demonstrantene. Europaparlamentarikerne ba Hong Kongs myndigheter respektere internasjonale menneskerettigheter og frigjøre de arresterte demonstrantene. De henstilte også myndighetene til å etterforske hvordan politiets handlinger. De ba også om at Kina frigjør den fengslede Hong Kong-baserte svenske bokhandleren Gui Minhai.

Kinas reaksjon

Kinesiske myndigheter var ikke sene om å reagere. Dagen etter offentliggjorde Kinas delegasjon til EU en sterk fordømmelse av parlamentets resolusjon. Med et språkbruk som minner om angrepene mot Norge etter at Nobelkomiteen gav fredsprisen til Liu Xiabo i 2010, anklages parlamentet for «ignoranse, fordommer og hyklersk bruk av dobbelt standarder. Kina er sterkt bekymret og motsetter seg på det sterkeste denne form for stygg innblanding i Kinas interne forhold.» Det er sterke ord.

Konsekvenser for norsk kandidatur til FNs sikkerhetsråd

Skulle Nobelkomiteen velge å overse Hong Kong-ledernes kandidatur på grunn av politisk press fra regjeringen, vil det kunne svekke Norges kandidatur til Sikkerhetsrådet i perioden 2021 -2023. Valget til Sikkerhetsrådet foretas av FNs generalforsamling i juni 2020. Norge er en sterk kandidat med vår lange tradisjon som brobygger, fredsmekler, sterk tilhenger av folkeretten og forkjemper for multilaterale samarbeid. Vår sjenerøsitet overfor fattige land er også utvilsomt en styrke.

Viser det seg at Norges stemme lar seg forstumme av Kinas økonomiske makt, kan vi bli sett på som Kinas nikkedukke. Det er det siste FN trenger i Sikkerhetsrådets konfliktfulle diskusjoner og forhandlinger. Da stiller irene, vår viktigste konkurrent langt sterkere. Både fordi Irland utenfor NATO blir sett på som nøytralt og fordi de har EU i ryggen dersom konflikter skulle oppstå. Det siste har brexitforhandlingene mellom Storbritannia og EU vist.

Over til Sverige?

En vei å komme ut av Nobelkomiteens Catch-22 og unngå en situasjon hvor Nobelprisens anseelse og respekt blir undergravd, er at komiteen overlater oppgaven med å forvalte Alfred Nobels testament til et annet land, for eksempel Sverige. Det er i Stockholm de andre prisene blir utdelt. Sverige vil kunne søke ly og politisk beskyttelse hos EU dersom Beijing truer med å innføre handelspolitiske straffetiltak, slik de gjorde mot oss. For i samme tilfelle som med USA, vil Kina for en hver pris unngå en eskalerende handelskonflikt med EU. Det vil ikke den kinesiske økonomien tåle utfra de siste års nedgang i økonomisk vekst.

Norges europeiske alenegang stod seg godt i en fredelig, stabil og forutsigbar verden. Slik er det ikke lenger. Da må vi manne oss opp til å ta vanskelige, men viktige valg med uanede konsekvenser.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.