RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Norges farligste dyr

Sist oppdatert:
Her er dyrene du helst ikke vil støte på i Norge.

(SIDE2): Er du uheldig kan du bli syk, og i verste fall dø om du støter på noen av Norges rovdyr eller krypdyr - og det er de aller minste du bør passe deg mest for.

Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!

Her er et knippe av Norges dyr du ikke vil ha på nakken:

FLÅTT: Den viktigste sykdommen som overføres med skogflått i Norge er Lyme borreliose som skyldes bakterier i slekten Borrelia.

Bakterien Borrelia kan overføres fra flåtten til mennesker etter bare noen timer, men størst risiko er det når flåtten sitter festet i mer enn 24 timer. Hvis man er blitt smittet etter et flåttbitt kan det komme et utslett i huden rundt bittstedet fra 3 dager til 4 uker etter at man ble bitt. Utslettet sprer seg ringformet utover huden. Hos noen kan hudforandringene være smertefulle, samt at det kan forekomme en del kløe og svie. Sammen med utslettet kan lymfeknutene hovne opp i nærheten av bittstedet. Etter noen uker kan enkelte personer få tegn på en mer utbredt infeksjon. Sykdomstegnene kan være nedsatt allmenntilstand, leddplager, smerter, eventuelt også hevelse, rødme og varme over leddene, muskelsmerter og utslett i et stort område. Utslettet ligner på det opprinnelige utslettet rundt bittstedet. Mer alvorlige komplikasjoner er hjernehinnebetennelse, halvsidig ansiktslammelse, betennelser i hjerteposen, hjertemuskelen eller ledd.

En annen mulige smitte er Skogflåttencefalitt som er en infeksjon i sentralnervesystemet forårsaket av et virus (TBE-virus) som smitter gjennom flåttbitt

I perioden fra og med 1997 til og med 2007 er det registrert til sammen 24 tilfeller av skogflåttencefalitt der personene er smittet i Norge. Første fase med feber, hodepine og muskelsmerter er av inntil én ukes varighet. Etter et feberfritt intervall på cirka én uke, følger hos cirka 30 prosent symptomer på hjernebetennelse i form av søvnløshet, forvirring, eventuelt oppkast, nakkestivhet og lammelser. Ofte er det langvarig rekonvalesens med hodepine, konsentrasjonsvansker og søvnplager. Komplikasjoner i form av nevropsykiatriske symptomer, hodepine, balanse- og bevegelsesproblemer er vanlige i etterkant.

Hvert år avgir flått anslagsvis to millioner bitt i Norge.

FJESING: Fjesing (Trachinus draco) er en fisk som blir opp til 40 cm, men sjelden over 20-30 cm. Den finnes fra Vest-Afrika og Middelhavet, til Bergensområdet og inn i den sørlige Østersjøen. Om sommeren lever den nedgravd i sanden, på grunt vann så bare øynene stikker opp. En stor spiss pigg på gjellelokket og de to første piggene i forreste ryggfinne har giftkjertler ved rota, når man stikker seg på piggene, flyter giften langs furer i piggene og inn i såret. Giften kan føre til opphovning og krampe.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VEPS: Vepsene er svarte med gule eller røde striper. På bakkroppen sitter den fryktede brodden. Den er et omdannet eggleggingsrør, og det betyr at det bare er dronningen og arbeiderne som stikker. Brodden har mothake, men ikke så stor som mothaken hos biene. Brodden er forbundet med en giftkjertel. Når brodden trenger inn i huden, pumper vepsen samtidig gift fra giftkjertelen inn i såret. Vepsen får som oftest med seg brodden når den flyr vekk etter et stikk. En veps kan følgelig stikke flere ganger.

Et enkelt vepsestikk er som regel ufarlig, men kan gi kraftige reaksjoner og illebefinnende hos ømfintlige personer, spesielt hvis brodden har truffet en blodåre. Hvis noen har skremt opp et vepsebol, gjelder det å komme seg vekk fra rasende angrep. Giften fra mange vepsestikk på en gang kan være livsfarlig, særlig for barn.

Personer som er overømfintlige for veps eller bier, kan få livstruende reaksjoner.

HOGGORMEN: Hoggormen er den eneste giftslangen som lever i Norge.

Normalt vil hoggormen prøve å unngå mennesker, enten ved å ligge rolig i håp om å ikke bli sett, eller ved å flykte. Hvis den blir overrasket eller provosert og ikke har noen retrettmulighet, må den forsvare seg. Da ruller den seg sammen og gjør seg klar til å bite, og når den biter så gjør den det lynraskt.

Med det samme merker man et stikk som kan minne om et nålestikk. Etter noen sekunder vil det gå over til en kraftig svie, omtrent som vepsestikk, og det kan piple litt blod fra såret. Det er individuelt hvor sterkt man reagerer på hoggormbitt, men etter noen minutter kan man oppleve svimmelhet, kvalme, ømhet og smerter i store deler av kroppen.

Enkelte får ingen symptomer i det hele tatt etter å ha blitt bitt. Det er ikke fordi de er immune mot giften, men fordi hoggormen ikke sprøytet inn gift. Cirka 30 prosent av alle bitt er uten gift. Den kan nemlig selv bestemme om den skal sprøyte inn gift eller ikke når den biter, og det er ikke alltid den vil sløse med giften.

Det er eksempler på at mennesker har dødd av hoggormbitt, så man bør alltid søke legehjelp så raskt som mulig, og helst innen en halv time etter at man ble bitt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BJØRN: For 150 år siden var det rundt 4000 - 5000 bjørner i Skandinavia. To tredeler, det vil si rundt 3000, levde i Norge. Bjørnetettheten var størst i Telemark og Agder og på Nordvestlandet. Tidlig i forrige århundre førte intens jakt både i Norge og Sverige til at bjørnen nesten ble utryddet i disse landene. I løpet av de siste to årene er det registrert til sammen 126 bjørner i Norge. Bjørnen finnes i hovedsak i grenseområdene mot Sverige.

Høsten 2007 ble en person drept av bjørn i Valsjöbyn i Jämtland, like over grensen for Lierne i Nord-Trøndelag. Omstendighetene rundt ulykken er fortsatt uklare, og saken er under etterforskning, skriver Direktoratet for naturforvaltning. Det er over 100 år siden sist et menneske ble drept av bjørn i Norge.

ULV: Gråulv er den mest vanlige ulvearten og den som har flest underarter, deriblant vanlig gråulv som finnes i Norge.

Det er kun funnet ett enkelt tilfelle i Norge der et menneske synes å være drept av ulv. Verdens miljøorganisasjon (WWF) mener at det finnes svært lite saklig grunnlag for å være redd for rovdyr i Norge

ISBJØRN: Isbjørn kalles også polarbjørn og er verdens største landlevende rovdyr. Den er utbredt rundt hele Arktis, og er det største landlevende rovdyr i verden. Isbjørn fins både på Svalbard og i de isdekte havområdene rundt.

Verdens isbjørnbestand teller i alt 20 000 - 25 000 dyr, noe ujevnt fordelt over hele Arktis. Sporing med satellittsendere viser at det er en felles norsk-russisk bestand rundt Svalbard og i Barentshavet. Tellinger av denne bestanden i 2004 anslo antallet dyr til rundt 3000.

På Svalbard har mennesker flere ganger blitt drept. Noen få bjørner blir vanligvis skutt hvert år i selvforsvar eller avlivet grunnet skadeverk på eiendom. Møter mellom isbjørn og mennesker som skaper farlige situasjoner har økt de senere år i takt med en kraftig økning i menneskelig aktivitet, spesielt turisme, på øygruppen.

(Kilde: Folkehelseinstituttet/ Wikipedia/ Caplex /miljostatus.no/wwf.no/Norsk polarinstitutt)

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!


Er du kjapp på sms og passe kunnskapsrik? Klikk her for å konkurrere om en iPod Nano.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere