*Nettavisen* Nyheter.

Mina Bai

Norges interesser må komme før globalisme

Norges flagg.

Norges flagg. Foto: Erik Johansen (NTB scanpix)

I en krisesituasjon, som den vi har nå, blir betydningen av en sterk nasjonalstat, som kan ivareta nasjonale interesser, svært tydelig. Norge bør i større grad fokusere på egne borgere, framfor å strø om oss med bistandsmidler.

Det er sårt å lese at norske helsearbeidere allerede nå opplever mangel på basalt smittevernutstyr, som munnbind og annet beskyttelsesutstyr, enda vi ikke har nådd toppen av koronapandemien.

En sykepleier ved Korona-avdelingen hos Ahus fortalte nylig til VG at helsepersonell må spare på smittevernutstyret og ikke bruke for mange engangs munnbind på grunn av knapphet. Dette kan sette medisinsk personells liv og helse i fare.

Samtidig med at vi ikke har beredskapslagre for en pandemi av den størrelsen vi nå står overfor, så har Norge brukt 34,6 milliarder kroner i bistand i 2018.

Dette er en økning på en halv milliard fra 2017, ifølge Norad. En stadig større andel av bistandsmidlene går gjennom multilaterale organisasjoner. Bistandshjelpen skal være rundt en prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI). Sånt sett er det ikke mye.

Les også: Aksjeekspertene: - Kjøper du disse aksjene nå, skal det mye til å tape penger (+)

Likevel kan jeg ikke fri meg fra tanken om at en del av disse pengene heller kunne ha blitt brukt på kriseforebyggende tiltak, beredskapslagre og sikring av medisinsk material i Norge.

Krisehåndtering ser ikke ut å være prioritert i Norge.

Det er sårt å lese at det er en kinesisk handelsmann som nå kommer som en reddende engel og som ser i nåde til oss ved å forsyne oss med store kvanta munnbind. Kinas rikeste mann, Alibaba-gründer Jack Ma, har donert ansiktsmasker og beskyttelsesforklær til Norge (ifølge Dagens næringsliv) Kina ser ut til å ha monopolisert markedet på medisinsk utstyr.

Selvsagt skal vi i Norge være takknemlige for en slik generøs gest. Det store spørsmålet er likevel hvordan i all verden har vi kunnet havne i denne situasjonen, vi som er en av verdens rikeste nasjoner. Verden har opplevd epidemier som SARS og Ebola en stund. Disse burde har fungert som et kraftig varsko for oss her oppe i Nord. Likevel, når pandemien plutselig kommer, så blir vi fullstendig overrasket.

Les også: Koronakrisen kan ha overraskende effekt: - Nå har vi et felles prosjekt (+)

Korona-krisen viser at nasjonalstaten og våre nasjonale interesser er viktigere enn noensinne. Når en katastrofe inntreffer, er det ikke åpne grenser og søte slagord om «mennesker er like» og «verden er ett» som hjelper. Ved starten av Korona utbruddet stengte mange land sine grenser og måtte hente borgere som var strandet i andre land hjem. Hvert land måtte sette sine egne tiltak mot krisen.

Globalisering har knyttet folk og nasjoner tettere sammen enn noensinne. Effekten av globalisering, i form av fri handel, turisme og annet har på mange måter betydd vekst og berikelse.

Samtidig må vi ikke glemme at nasjonalstat er det viktigste når vi står opp i internasjonale kriser som dette. I disse dager ser vi at land under sterk press, som Italia, er skuffet over sine såkalte samarbeidspartnere i EU.

På søndag startet enkelte italienerne en kampanje på Twitter der de, skuffet og fortvilte, brant bilder av EU- flagget. De har lansert #Italexit. De hevdet at de heretter ønsker å stå på egne bein. Misnøyen ble forsterket av russisk og kinesisk propaganda og at det er disse landene, ikke EU, som nå har sendt hjelp og medisinsk utstyr til Italia. Italia ser ut til å bukke under for koronaen og står på mange måter alene midt i denne vanskelige kampen.

Les også: Følg siste nytt om korona-viruset i Nettavisens livestudio

Våre internasjonale samarbeidsavtaler er viktige i en global sammenheng, men nasjonale interesser er like viktig, om ikke mer. Det er viktig å finne en balansegang slik at vi ikke blir for avhengige av internasjonal hjelp i krisesituasjoner.

Vi er nødt til å finne en balansegang mellom en fungerende sterk, selvforsørgende nasjonalstat og en aggressiv globalisme.

En inkluderende nasjonalisme må ikke bli til en ekskluderende patriotisme, like mye som en haltende globalisme heller ikke må bli noen erstatning for nasjonale interesser. Vi må først tenke på Norges interesser, deretter på verden rundt oss.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.