Gå til sidens hovedinnhold

Norges kontroversielle vaksine-valg kan redde oss fra England-fellen: - God grunn til å håpe på det

Ingen andre land har selv valgt å være så trege som Norge. Det kan nå vise seg å være en fordel.

I England så det ut til at pandemien var over. Smittetallene stupte etter hvert som landet kjørte fra andre europeiske land i vaksinekappløpet. 2 av 3 briter har fått vaksine. De har passert Israel i vaksinasjon.

Men nå skyter smittetallene i landet likevel i været. Veksten ser ut til å være like rask som ved de to foregående smittebølgene. Gjenåpningen av landet er utsatt.

Skylden for den nye smittebølgen er det Delta-varianten av viruset som får. Den har rammet samfunnet samtidig som de har åpnet betydelig opp. Foreløpig har ikke dødstallene gått opp på samme måte.

Sammenligningen med Israel er slående: De to landene har praktisk talt like stor andel av befolkningen som er vaksinert. Begge land opplever for tiden en økning i smittetilfeller som følge av Delta.

Men der England opplever en voldsom smitteøkning, er omtrent halvparten av smittetilfellene i Israel i den uvaksinerte befolkningen under 16 år. Landet har nå startet vakinasjonen av barn ned til 12 år.

Den store X-faktoren

Selv om vaksinasjonsgraden i landene er lik, er det en tydelig forskjell: Israel har vært utprøvingsmark for Pfizers mRNA-vaksine, mens England har benyttet alle de fire godkjente vaksinene i Europa. Hovedfokus har vært på AstraZeneca-vaksinen - også kjent som Oxford-vaksinen.

Det har lenge vært klart at mRNA-vaksinene er omtrent 95 prosent effektive, mens AstraZeneca- og Janssen-vaksinene har en effektivitet på rundt 70 prosent. Forskjellen er i praksis enorm: 5 prosent av vaksinerte med mRNA-vaksinene kan bli smittet - mens hele 30 prosent kan bli det med AstraZeneca-vaksinen.

Tidligere i år gjennomførte Folkehelseinstituttet beregninger som viste at det å droppe Janssen- og AstraZeneca-vaksinene i Norge ville være en en fordel på lang sikt. Selv om gjenåpningen ville bli betydelig forsinket.

Les også: FHI-beregninger: Bruk av denne vaksinen kan gi kortvarig glede, men langvarig bakrus

770 færre sykehusinnleggelser ved å bare bruke mRNA-vaksiner, viste FHIs beregninger. Hovedforklaringen var at bare bruk av de effektive vaksinene ville redusere smittespredning til høsten og vinteren.

To uker senere ble bruken av de to andre vaksinene stoppet. Ikke på bakgrunn av FHIs beregninger, men på grunn av nylig avdekkede alvorlige bivirkninger. Effekten blir likevel den samme: Nå brukes bare mRNA-vaksinene i Norge - akkurat som i Israel.

Ingen andre EU-land har fulgt en like stram linje som Norge. Selv Danmark, som reagerte samtidig som Norge, har tilbudt AstraZeneca og Janssen-vaksinene til dem som ønsker det. Norge ligger derfor langt bak vaksinetempoet i både Danmark og EU generelt. Det har medført mye bråk.

Les også: Norge blant dem i Europa som har vaksinert færrest: Slik ble Finland best i EU

Samtidig ser grepet ut til å ha oppfylt målet til FHI, som har vært at tillitten til vaksineprogrammet skulle forbli høyt: Norge ser ut til å bli et av landene i verden der flest er villig til å ta vaksine.

FHI-topp: - Vil redusere faren for ny bølge

Med de meste effektive vaksinene, og mange som ønsker vaksiner, blir det store spørsmålet: Vil Norge derfor slippe billigere unna Delta-varianten?

- Vi tok ut AstraZeneca fra vaksinasjonsprogrammet på grunn av uakseptabel høy risiko for alvorlige bivirkninger. Dermed benyttes bare Comirnaty (Pfizer) og Spikevax (Moderna) nå og i lang tid framover, sier FHI-overlege Preben Aavitsland til Nettavisen.

- Det innebærer at de som vaksineres får veldig god beskyttelse. Sammen med veldig høy vaksinasjonsdekning gir dette befolkningen god beskyttelse mot Delta-varianten, når den etter hvert blir dominerende også i Norge. Det vil redusere faren for en ny bølge i Norge, sier han.

Les også: «Skyhøyt» FHI-anslag var ikke høyt nok – nesten alle takker ja til koronavaksine

Vaksineforsker: - Summen av tre faktorer

Forsker Gunnveig Grødeland ved Universitet i Oslo er også optimistisk med tanke på situasjonen i Norge:

- Det er i hvert fall god grunn til å håpe på det, sier hun.

- Jeg tror ikke svaret er helt svart-hvitt. Vi begynner å bli mange vaksinerte med en god vaksine, der vi har fått gledelige nyheter om effekten mot Delta. Men det er viktig å huske på at vaksinene nok ikke vil hindre smittespredning fullstendig med de nye virusvariantene, så det er derfor viktig at vi fortsetter å holde litt avstand til hverandre og ellers holder oss hjemme når vi blir syke, sier hun.

Delta-varianten har vist seg å både være mer smittsom. I tillegg ser det ut til at det er noe høyere risiko for å få mild sykdom, selv om man er vaksinert.

- Smittespredningsreduksjonen til vaksinen henger typisk sammen med nøytraliserende antistoffer. Hvis disse antistoffene hindrer viruset fra å trenge inn i cellene våre, vil vi heller ikke spre virus videre. Siden disse antistoffene har litt redusert effekt mot de nye variantene, er det mer trolig at det vil kunne dannes en liten virusinfeksjon. Da vil man ha økt mulighet for smittespredning. Det sagt, så vil de gode immunresponsene etter vaksinering sørge for at man i langt mindre grad kan smitte videre enn ellers fordi immunsystemet raskere får bekjempet denne infeksjonen, sier Grødeland.

- Spørsmålet er om det har konsekvenser med litt smittespredning? I en befolkning som har en så god vaksinedekning som i Norge, og vi har vaksinert risikogrupper og stadig flere andre, må man tolerere en viss grad av smittespredning. Vi kan ikke sitte isolert på hver vår haug og sende røyksignaler. FHI har forstått dette, og ser i stor grad på sykehusinnleggelser, påpeker Grødeland.

Hun tror ikke Norge vil oppleve det samme som England:

- De er faktisk færre vaksinerte enn i en del aldersgrupper enn i Norge, de bor tettere og de har en vaksine som kan gi dårligere beskyttelse. Det er summen av tre faktorer, kanskje flere, sier hun.

Nakstad: - Et godt utgangspunkt

Også assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad mener Norge er godt rustet mot en ny smitteoppblomstring:

- Vi har nok et godt utgangspunkt for god befolkningsimmunitet i Norge, dels fordi oppslutningen om vaksinasjonsprogrammet er veldig god, dels fordi mRNA-vaksinene gir god beskyttelse mot deltavarianten. I tillegg har EU inngått avtaler med vaksineprodusentene som vil gjøre det mulig å benytte en tredje vaksinedose på et senere tidspunkt hvis det skulle bli nødvendig.

- Den største utfordringen vi har er knyttet til risikoen for at framtidige mutasjoner kan redusere vaksineeffekten, sier Nakstad.

Les også: Vaksineforsker: – Altfor mange tar Janssen-vaksinen