Med høye strømpriser og advarsler fra både Statnett og industrien om at Norges kraftoverskudd kan være borte om 4-5 år, vokser motstanden mot å elektrifisere driften av norsk olje- og gassproduksjon med strøm fra land.

Fram til de første havvindmøllene står klare om rundt 10 år, er strøm fra land fortsatt eneste mulighet. Og nettopp slik ønsker den nye regjeringen å elektrifisere plattformer, ifølge olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap).

Les mer: Ap og Sp krevde mer havvind - nå kommer ny statsråd med innrømmelse

– Jeg mener at vi må se på dette på nytt, sier Bård Ludvig Thorheim og bemerker rapporten til Statnett, som sier at det norske kraftoverskuddet på 15 TWh ligger an til å krype til 3 TWh i 2026.

Høyre-mannen er nyinnvalgt på Stortinget fra Nordland, og ny energipolitisk talsperson i partiet. Nå ber han partiet revurdere elektrifisering av sokkelen.

– Statnett sier at kraftoverskuddet vil forsvinne i løpet av fem år. Da er situasjonen denne: Norsk landindustri vil stagnere i mangel på ny kraftutbygging. Særlig hvis vi ikke får fart på havvind som kan gi oss store kraftoverskudd. Da kan ikke landstrømmen tappes av plattformene.

Les også: Regjeringen vil ikke utsette ny nettleiemodell

– Det er overskuddet av fornybar kraft som har gitt den sterke grønne industriveksten. Overalt hvor man har god tilgang til strøm, så blomstrer det med nye industriarbeidsplasser. Det kommer i konflikt med å elektrifisere sokkelen fra land, sier Thorheim.

Strømprisen vil øke

Fem partier - Arbeiderpartiet, Høyre, KrF, MDG, Senterpartiet, SV og Venstre - ønsker å elektrifisere produksjonen, for å få ned utslippene på norsk sokkel, som står for 1/4-del av Norges utslipp. Men skepsisen har vokst i MDG, Rødt og SV.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) antar at elektrifisering fra land vil øke strømprisen. Og ifølge Olje- og energidirektoratet gir grepet små eller ingen utslippskutt globalt, fordi man må regne med at gassen som frigjøres ved bruk av kraft på plattformene blir solgt i gassmarkedet.

Dette er oljenæringen uenig i. De ønsker elektrifisering, blant annet fordi det gjør norsk oljeproduksjon mer spiselig - noe som kan forlenge levetiden til det norske oljeeventyret.

Når det norske kraftoverskuddet ser ut til å krympe betydelig de neste årene, henger ikke dette lenger i hop, mener Thorheim.

– Når havvindutbygging står i stampe på grunn av manglende politiske avklaringer, og nesten ingen andre partier enn Høyre vil bygge ut ny vannkraft, så har vi et stort problem, sier han og viser til at Høyre vil åpne for såkalt skånsom utbygging av vannkraft.

Går ut over klimamål

Dersom man venter på havvind med å få ned utslippene fra oljeproduksjonen, vil det bli enda mer krevende å nå klimamålet for 2030, som er 50-55 prosent utslippskutt innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå.

– Argumentene mot elektrifisering av sokkelen er sterke. Og da må vi erkjenne at klimamålene må nås på litt andre måter, når vi ikke kan fullt oppfylle det vi hadde tenkt til å gjøre på den fronten, sier Thorheim.

– Og hvis ikke vi har tilstrekkelig tilgang på rimelig kraft til husholdningene og næringslivet på land, vil elektrifisering av sokkelen selvfølgelig mangle støtte blant folk.

Les også: Filleristes av Sylvi Listhaug etter USA-besøk: - Ikke til å tro

– Men her går du jo inn for å redusere sjansen for å nå klimamålet?

– Norge må nå målet om minst 50 prosent. Vi skal stå fast ved målsettingen. Det betyr at noen nye elementer må inn i planen.

Thorheim har ingen rask løsning for dette, dersom man tar elektrifisering ut av bildet, men vektlegger at selv om det gjør det mer krevende å finne utslippskutt i Norge, vil det bety omtrent like utslipp globalt.

Les også: EU-kommisjonen foreslår sluttdato for gass

– Som NVE-sjefen har sagt, så forbrukes gassen der den blir solgt, så globalt sett er det ikke noen stor klimaeffekt å hente på det. Jeg mener at konservativ klimapolitikk skal være fylt med realisme, så da må vi diskutere tiltakenes effekt, både nasjonalt og globalt.

Ber Høyre revurdere

Høyres støtte til elektrifisering av sokkelen var en del av et kompromiss man nå bør gå bort fra, mener Thorheim. Dette var også betinget rikelig tilgjengelighet på kraft, påpeker han.

Les også: Bombarderes med grønne budskap: Nå reagerer eksperter

Høyre var tidligere motstandere av elektrifiseringen, og ble i 2014 tvunget av et stortingsflertall bestående av Ap, KrF, MDG, Sp, SV og Venstre til å strekke kabler ut til Utsirahøyden, som huser en rekke installasjoner, inkludert Johan Sverdrup-feltet.

– Høyre var opprinnelig skeptisk til generell elektrifisering, og mente at det var noe som måtte vurderes i hvert enkelt tilfelle. I sin tid var elektrifisering et viktig kompromiss for at de rødgrønne ikke skulle bremse utviklingen av norsk sokkel, men nå er det på tide å se om vi kan gjøre det på en annen måte, for eksempel ved å legge mer ansvar på olje- og gassektoren, sier Thorheim, som mener at havvind på lengre sikt bør være en del av elektrifiseringsprosjektet.

Ønsker industrieventyr

I et lengre resonnement trekker han fram hydrogen og ammoniakk som fremtidenes industrieventyr på kraftfronten. Elektrifisering er et hinder, både på kort og lang sikt, mener energipolitikeren fra Bodø.

– I en tid hvor gass er den viktigste driveren av energiprisen i Europa, som fører til høye strømpriser her hjemme, og gass blir brukt i et kynisk spill av Putin mot våre nærmeste allierte, så vil det å pålegge elektrifisering dersom man finner nye gassfelt i Barentshavet, være svært destruktivt for muligheten til å forsyne Europa med naturgass.

Les også: EU vil utfordre Kina: 3.000 milliarder skal brukes på infrastruktur

– Nordsjøen og Barentshavet kan forsyne Europa med naturgass i en overgangsfase, for å stabilisere energimarkedet - og på sikt føre oss dit at vi blir en større energinasjon, basert på mer hydrogen og ammoniakk

– Jeg ønsker at Barentshavet blir utforsket. Der er det stort potensiale for gassfelt. Så hvis du pålegger at disse elektrifiseres, så blir det krevende, fordi de ligger så langt fra land. I tillegg er det liten kraft å hente fra land i Finnmark.

Equinor har allerede droppet landstrøm til Johan Castberg-feltet i Barentshavet, 210 kilometer nordvest for Hammerfest, grunnet nettopp høye kostnader knyttet til den lange avstanden fra land, som de omtaler som krevende og mer kostbart.

Les også: Gir millioner i piggdekkstøtte til syklister: - Burde heller vært brukt på asfalt

– Det nye industrieventyret blir å lage blå hydrogen og ammoniakk av gass i Barentshavet. Det er viktig fordi mens vann og vind er ustabilt, så er hydrogen en energibærer som kan lagres, og brukes i langtransport og andre sektorer, sier Thorheim.

– Dermed kan Norge forbli en ledende energinasjon, men da må vi ikke legge så tunge begrensninger på olje- og gassektoren, avslutter Thorheim.

Sjefen har forståelse

Leder av Høyres fraksjon i energi- og miljøkomiteen, Nikolai Astrup, holder fast på at elektrifisering er en viktig brikke i å nå klimamålet for 2030, men skjønner at hans kollega er bekymret for kraftmangelen.

– Jeg har stor forståelse for at Bård Ludvig er bekymret for krafttilgangen i Norge de neste årene. Høyres syn er at det må bygges ut vesentlig ny produksjon av fornybar energi for å sikre at vi har rimelige priser for forbrukerne, fremdeles er et attraktivt land å etablere ny landbasert industri og at vi har tilstrekkelig med overskuddskraft til å gjennomføre en helt nødvendig elektrifisering av samfunnet.

Astrup påpeker at både oljeutvinning og hydrogen er avhengig av lave utslipp under produksjon, for å ha troverdighet de neste tiårene.

– Lavere kraftoverskudd er en kortsiktig utfordring. På litt lengre sikt styrer vi mot et betydelig kraftoverskudd. Høyre har aldri vært tilhengere av et absolutt påbud om elektrifisering av nye plattformer, men aktørene på sokkelen må samtidig forholde seg til at Norge og Europa styrer mot nær null utslipp i 2050. Hvis for eksempel blått hydrogen skal få gjennomslag i Europa, er vi avhengig av at produksjonen av den viktigste innsatsfaktoren, naturgass, skjer med lavest mulig utslipp.

Les også: Russland la ned veto mot klima-resolusjon i Sikkerhetsrådet

Havvind kan løse utfordringen, mener han.

– Potensialet for havvind i Nordsjøbassenget er enormt, og vil på sikt bidra til at vi ikke trenger å velge mellom ulike formål. Utfordringen er at det tar tid å få frem ny fornybar kraft. Samtidig er det verdt å minne om at det er bygget ut 16 TWh ny fornybar de siste årene, og at havvind kan bidra med ytterligere 20 TWh innen 2030. I tillegg er det mulig å bygge mer vannkraft og landbasert vind der det er lokalt ønske om det.

Les også: Macron hyller «felles synspunkter» i sitt første møte Scholz

Nå ber han regjeringen avklare hvordan Norge skal bygge ut mer kraft i de kommende årene.

– Hvis vi skal realisere dette potensialet, må regjeringen snarest avklare rammevilkårene for ny kraftutbygging til havs og på land, sier han og påpeker at Norge står godt rustet til mer energiproduksjon på sokkelen.