Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

27-åringen var fribryter-mester og en fattig arbeider. Sammen med sine to brødre deltok han i protestene i Iran i 2018 mot vanskelige økonomiske levekår.

Etter arrestasjonen ble han dømt to ganger til døden. Den første for å ha protestert mot Gud (altså regimet). For de som protesterer, er dette ingen uvanlig dom i Iran.

To dødsdommer og ingen advokat

Den andre dødsdommen var for angivelig å ha drept en sikkerhetsvakt. Det fantes ingen tilstrekkelige bevis mot ham for det sistnevnte. Han fikk heller ingen åpen og rettferdig rettsprosess. Advokat fikk han ikke.

Les også: Fribryter skal henrettes for deltakelse i fredelig protest

Han, som så mange hundre andre iranere, ble etter å ha protestert fredelig utsatt for tortur og tvunget til å tilstå. Navid Afkari tilsto noe han ikke hadde gjort for å få slutt på torturen.

Banker frem tilståelser

Det tok to år frem og tilbake i rettssystemet for å forsøke å bevise hans uskyld. Familien hans måtte til slutt ta til sosiale medier av frykt for at han skulle bli henrettet. De hadde blitt advart av myndighetene om å ikke gjøre det.

Dette er en effektiv metode for regimet å spre frykt blant befolkningen med budskapet: «Protesterer du, dør du».

Det ble detaljert beskrevet hvordan han hadde blitt banket opp med metallrør av den iranske sikkerhetstjenesten, og hengt fra taket etter armer og bein.

Under slik tortur brøt han sammen og «tilsto».

Hans ene bror ble tvunget til å vitne mot ham - også under tortur. Den psykiske påkjenningen ble så stor for Afkari at han forsøkte å begå selvmord to ganger i løpet av tiden under arrest.

Les også: Sterke reaksjoner: - Norge er forferdet

Mer enn 20 års fengsel for bryterens brødre

De to brødrene sitter fremdeles i fengsel, og har fått dommer på over 20 år. Disse historiene er blitt publisert av Massih Alinejad, den iranske journalisten som bor i eksil i USA og har millioner av følgere på Instagram.

En rekke ledende amerikanske fribrytere og internasjonale storaviser ble involvert i saken for å formidle Afkaris historie til omverdenen - i håp om å forhindre henrettelsen.

Amerikanske myndigheter ba om rettferdighet og stans av henrettelsen.

Stille fra EU og Norge

Representanter fra EU ble stadig oppfordret til å ta opp saken. Dette nektet de. Dette ville heller ikke Norge gjøre noe med da jeg for første gang skrev om saken. For cirka to uker siden ba jeg om en reaksjon.

I slutten av juni led ytterligere tre unge menn samme skjebne. I likhet med Navid Afkari hadde disse tre også demonstrert fredelig, blitt arrestert og «tilsto» under tortur. Det var medias enorme søkelys både i og utenfor Iran som forhindret deres henrettelse.

Les også: Tre unge demonstranter i 20-årene dømt til døden i Iran

Stille, kjapt og brutalt

I en siste lydfil, innspilt dagen før henrettelsen, forteller Afkari i koder om skadene han har fått i fengsel. Han er likefullt håpefull, og forteller at han har fått beskjed om at han skal flyttes til et nytt fengsel neste dag.

Lite visste han at han skulle henrettes dagen etter. Det er ikke slik en vanlig dødsdom gjennomføres. Etter henrettelsen blir ikke liket gitt tilbake til familien. Han blir begravd i ly av mørket, i hast og under høy sikkerhet. Øyenvitner forteller om skader i ansiktet. Kroppen hans ble de nektet å se. Det er ikke avklart om hans død ble forårsaket av tortur - eller om han ble hengt.

Les også: Trump trygler: - Ikke henrett denne mannen

Et justismord

Norge og EU, blant annet gjennom den svenske utenriksministeren, har nå generelt fordømt dødsstraff etter enorm press.

Saken til Navid Afkari dreier seg ikke om dødsstraff, men om justismord. Om fredelige demonstranter som systematisk blir arrestert, torturert til å «tilstå», for så å bli dømt til døden.

Navid Afkari tilsto noe han ikke hadde gjort for å få slutt på torturen.

Dette er en effektiv metode for regimet å spre frykt blant befolkningen med budskapet: «Protesterer du, dør du».

Her kan du lese flere innlegg av Mina Bai.

Den type prosess er dokumentert av Amnesty International. Iran oppfører seg som «den gale mannen i nabolaget som forgriper seg mot sine barn på det groveste, mens naboene foretrekker å drikke te med ham».

Den type reaksjon fra Norge fortjener ingen ros - den fortjener sterk fordømmelse.