Gå til sidens hovedinnhold

Norges tidligere forsvarssjef om Taiwan-krisen: - Jeg tror USA vil stå ved løftet sitt

President Joe Bidens gjentatte Taiwan-utspill vekker oppsikt over hele verden.

Den politiske og militære spenningen mellom Kina og Taiwan har nådd nye høyder den siste tiden, og taiwanske selvstyremyndigheter har nylig uttalt at Kina er i stand til å gjennomføre en fullskala invasjon på øya innen 2025.

I august - like etter den ydmykende uttrekningen fra Afghanistan - kom president Joe Biden med et løfte om at USA var forpliktet til å bistå Taiwan militært ved en eventuell kinesisk invasjon av den selvstyrte øya. Kina anser Taiwan for å være kinesisk territorium.

Les også: BBC-avsløring: - Flaut at Norge er en del av dette

Torsdag gjentok president Biden løftet om å komme Taiwan til unnsetning og poengterte at amerikanerne har en forpliktelse til å forsvare øyas suverenitet mot Kina.

- Ja, vi har en forpliktelse til å gjøre det, sa Biden uten å nøle på et folkemøte torsdag.

- Jeg ønsker ikke en kald krig med Kina. Jeg vil bare at de skal forstå at vi ikke vil tre tilbake, og at vi ikke kommer til å endre våre synspunkter, sa Biden.

Les også: USA tatt på sengen av Kinas supervåpen: - Ingen andre land har dette i sitt arsenal

Utspillet ble møtt med kraftfulle reaksjoner fra kinesisk hold. Talsperson for kinesisk UD, Wang Wenbin, rykket raskt ut og sa at en ikke bør undervurdere Kinas vilje og evne til å forsvare sitt territorium.

Et verst tenkelig scenario er en fullskala krigssituasjon i Stillehavet der Kina invaderer Taiwan militært og at USA kommer taiwanerne til unnsetning med bruk av militær makt.

Norges tidligere forsvarsjef, Sverre Diesen, sier man må forstå Bidens utspill på følgende vis:

- Det er to ting som spiller inn her. Det ene er det generelle ønsket om å markere USAs forsterkede interesse for Stillehavsområdet og ønsket om å bremse Kinas ekspansjon. Det andre er selvfølgelig at amerikanernes troverdighet har fått en knekk etter Afghanistan. Det er et behov for å markere og gjenreise amerikanernes globale troverdighet i slike sammenhenger. Og da er dette selvfølgelig en mulighet de bruker i den forbindelse, sier Diesen til Nettavisen.

USAs troverdighet som en global sikkerhetsgarantist slo sprekker etter at amerikanerne og andre vestlige styrker trakk seg ut av Afghanistan i august, og lot Taliban gjenerobre makten uten særlig store anstrengelser.

- Jeg tror amerikanerne ville stå ved det løftet

- Tror du USA vil overholde sine sikkerhetsgarantier overfor Taiwan hvis Kina gjør alvor av å invadere, Diesen?

- Det vil helt sikkert komme an på en rekke kontekstuelle forhold, som for eksempel hvilken måte Taiwans uavhengighet ble utfordret på av Kina. Hvis det skjedde som et direkte militært angrep, tror jeg amerikanerne ville stå ved det løftet. Da ville de egentlig ikke ha noe valg hvis ikke USAs rennommé og globale troverdighet skulle få en så alvorlig knekk - at det ville stå om USAs stormaktstatus helt og holdent, sier Diesen.

- Men jeg tror ikke Kina vil velge å utfordre USA på en måte hvor amerikanerne ikke har noe valg. De ville heller gjøre det på en måte hvor de setter USA i en form for dilemma, som gjør det vanskelig for amerikanerne å ta denne typen beslutninger, sier han.

Les også: Er du fortsatt skeptisk? Nå er forskerne 99,9 prosent enige

Diesen understreker at det ikke er noen umiddelbar krigsfare.

- Jeg tror tross alt ikke det er en umiddelbar krigsfare knyttet til Taiwan eller til en amerikansk-kinesisk konflikt generelt. Kina og USA har et litt for sterkt interessefellesskap i andre sammenhenger, først og fremst økonomiske, sier Diesen.

Diesen mener omveltninger i de interne anliggende i Kina er den største krigsfaren.

- Den største faren for at det skulle skje noe sånt, ligger ikke i et tilspisset forhold mellom USA og Kina, men i faren for en indre oppløsning i Kina. Hvis det kommunistiske partiet står i fare for å miste sitt maktmonopol og det skjer en form for destabilisering i det interne maktapparatet, er det en velkjent historisk løsning at man griper til en ytre konflikt for å skape nasjonal enhet, sier Diesen.

PRIO-direktør: - Jeg tror det er utenkelig

Direktør for Institutt for fredsforskning (PRIO), Henrik Urdal, mener det er utenkelig at det skal bryte ut en skarp væpnet konflikt mellom stormaktene USA og Kina på grunn av Taiwan-konflikten.

- Det er ingen tvil om at Kina er noe som kommer til å være ett av de store stridstemaene framover. Kina anser Taiwan som en del av sitt territorium. Hvor sterkt det signaliseres fra Kina, vil være med på å definere forholdet mellom Kina og Vesten i lang tid framover. Det er et høyst reelt scenario at Kina vil kunne forsøke å stramme det grepet ytterligere. De har den siste tiden hatt en økning i overflyvninger over taiwansk territorium. Dette er noe Vesten i utgangspunktet har problemer med, sier Urdal til Nettavisen.

Les også: USA tatt på sengen av Kinas supervåpen: - Ingen andre land har dette i sitt arsenal

- Hvis du tenker verst tenkelig scenario, hvor Kina invaderer Taiwan, er det vanskelig å se for seg at USA går inn militært. Det tror jeg er utenkelig. Men en kinesisk invasjon vil føre til enorme reaksjoner vis-à-vis Kina, som vil være enda sterkere enn reaksjonene som ble utløst av Russlands annektering av Krimhalvøya i 2014, sier PRIO-direktøren.

Høsten 1962 var supermaktene USA og Sovjetunionen helt på randen av atomkrig som følge av sistnevntes militære opptrapping på Cuba. Cuba-krisen var det nærmeste supermaktene kom en «varm» krig under hele Den kalde krigen.

- Er det en reell fare for at USA og Kina kjører seg fast i et spor tilsvarende Cuba-krisen, som igjen øker sannsynligheten for militær konflikt, Diesen?

- Det er alltid en fare for en form for utilsiktet eskalering av slike konflikter. Men nettopp fordi man har opplevd sånne ting som Cuba-krisen, er man på begge sider meget oppmerksomme på det. Man har prosedyrer for å unngå å havne i en situasjon hvor man tar skjebnesvangre beslutninger på sviktende grunnlag, sier den tidligere forsvarssjefen.

Det hvite hus rykket ut for å presisere

Bidens uttalelser på torsdag vekket stor global oppsikt, noe som førte til at Det hvite hus rykket ut og presiserte at presidentens uttalelser ikke innebar en endring i amerikansk sikkerhetspolitikk.

- USAs forsvarsrelasjon overfor Taiwan er veiledet av Taiwan Relations Act. Vi vil opprettholde våre forpliktelser i henhold til den loven, vi vil fortsette med å støtte Taiwans selvforsvar og vi vil fortsette å motarbeide enhver ensidig endring i status quo (uforandret tilstand red.anm.), sa en talsperson for Det hvite hus torsdag kveld.

USA er i henhold til amerikansk lovgivning forpliktet til å forsyne Taiwan med nødvendige midler til å forsvare seg selv. Amerikanerne har imidlertid lenge ført en politisk linje som innebærer såkalt «strategisk tvetydighet» over hvorvidt de faktisk vil blande seg inn militært ved en eventuell kinesisk invasjon av Taiwan.

- Det som er avgjørende her, er hva de politiske realitetene tilsier, sier Civita-rådgiver Eirik Løkke til Nettavisen.

Taiwan Relations Act er en lov som ble vedtatt i Kongressen i 1979. Loven har definert USAs ikke-diplomatiske relasjoner overfor Taiwan helt siden amerikanerne anerkjente Den kinesiske folkerepublikken og etablerte diplomatiske forbindelser til kineserne.

Loven gir ingen garantier om at USA vil intervenere militært dersom Kina angriper eller invaderer Taiwan. Derimot stadfester loven at «USA vil stille forsvarsutstyr og forsvarstjenester til rådighet for Taiwan i en mengde som kan være nødvendig for å gjøre Taiwan i stand til å opprettholde en tilstrekkelig selforsvarskapasitet».

Avskrekking

Løkke sier at Bidens siste utspill tyder på at han prøver å gjenreise USAs troverdighet som en sikkerhetsgarantist etter Afghanistan-uttrekningen, samtidig som han bedriver en form for avskrekking for å unngå en storkonflikt i Stillehavsområdet.

- Biden prøver å vise at han mener alvor. Alle typer avskrekking er basert på viljen til å bruke militær makt. Og det er et åpent spørsmål om USA er villig til å gjøre det. Når Biden går langt i å si at de vil forsvare Taiwan, og endte opp med ikke å gjøre det, ville det vært katastrofalt for USAs troverdighet som en sikkerhetsgarantist, sier Løkke.

- Så lenge Taiwan ikke foretar seg noe som provoserer Kina, kan Taiwan og Kina i utgangspunktet leve lenge med en slags status qou. Men når Kina blir relativt mektigere, Vesten trekker seg ut av Afghanistan og interne kinesiske forhold ønsker å prosjektere makt i det som de oppfatter som sine områder, kan det forandre dynamikken. Dette er et politisk spill som lett kan få sin egen dynamikk, sier Løkke.