Gå til sidens hovedinnhold

Norges valg vekker kraftige reaksjoner blant allierte

Norge vil som første Nato-land gå inn som observatør til FN-traktaten om forbud mot atomvåpen. Det vekker sterke reaksjoner blant allierte.

Fredag deltar forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) på et møte i Natos kjernefysiske planleggingsgruppe.

Der regner han med at han må forklare seg om Ap-Sp-regjeringens atomvåpenpolitikk.

Les også: Stoltenberg med atomadvarsel

– Jeg skal iallfall prøve. Det kommer nok til å bli et tema der, sier Enoksen til NTB.

Han bekrefter at flere allierte allerede har reagert på formuleringene i Hurdalsplattformen. Det er spesielt allierte som har atomvåpen selv, som har tatt opp saken med Norge – det vil si USA, Storbritannia og Frankrike.

– Plattformen er blitt behørig lest av våre allierte, konstaterer Enoksen.

– Derfor er jeg forberedt på at dette også vil bli tatt opp fredag.

Les også: Dette problemet vet ikke Forsvarsministeren hvordan han skal løse

Formuleringer fra Hurdal

Bakteppet er signalene som Ap-Sp-regjeringen kommer med om atomvåpen.

I regjeringsplattformen fra Hurdal varsler de to partiene at Norge skal delta «som observatør på statspartsmøtene til traktaten om forbud mot kjernevåpen».

Norge vil dermed bli det første medlemslandet i Nato som går inn som observatør til forbudstraktaten.

– Og det er kanskje noe av grunnen til at det reageres såpass sterkt på det – at vi er de første, sier Enoksen.

Han tror det spesielt er signaleffekten som skaper bekymring blant allierte.

I regjeringsplattformen varsles det også at regjeringen vil "øke Norges innsats for kjernefysisk nedrustning, ta initiativ til å fokusere på de humanitære konsekvensene av atomvåpen og arbeide sammen med land i og utenfor NATO for en verden uten atomvåpen".

– Vi vil jobbe aktivt for nedrustning, både innenfor Nato og utenfor Nato, sier Enoksen.

Les også: Stoltenberg beklager russisk stenging av Nato-kontor

Vil ikke slutte seg til traktaten

Men Norge kommer ikke til å tilslutte seg forbudstraktaten. Det er forsvarsministeren krystallklar på.

– Det er overhodet ikke aktuelt, sier Enoksen.

– Vi slutter oss fullt og helt til Natos linje. Den ligger fast. Det rokker vi ikke ved. Men det er et ønske å følge med på hva som skjer innenfor dette arbeidet, for det er opplagt et mål for oss å jobbe sterkere for nedrustning av kjernefysiske våpen, forklarer han.

Enoksen legger til at regjeringen ikke tror på ensidig nedrustning.

– Så lenge det fins kjernefysiske våpen i verden, så vil det være nødvendig også for Nato å ha dem. Det er bakgrunnen for at vi slutter fullt opp om Natos linje, sier han.

Advarsel fra Stoltenberg

Møtet i den kjernefysiske planleggingsgruppen er del av Natos to dager lange forsvarsministermøte i Brussel torsdag og fredag.

På vei inn til møtet kom Natos generalsekretær Jens Stoltenberg med en utilslørt advarsel til Norge.

– Natos syn på forbudstraktaten er veldig klart. Vi tror ikke på den traktaten som en vei til atomnedrustning. Jeg forventer at alle allierte tar hensyn til dette når de adresserer spørsmål om atomvåpen, og at de vil konsultere tett med andre allierte i Nato, sa Stoltenberg på spørsmål fra VG.

Han la til at Natos mål er en verden uten atomvåpen. Men så lenge det fins atomvåpen, vil også Nato ha dem.

– Vi tror ikke at en verden der Russland og Kina og land som Nord-Korea har atomvåpen, mens vi ikke har det, vil være en tryggere verden, sa Stoltenberg.

– Vi tror på balansert, verifiserbar kjernefysisk nedrustning, ikke på ensidig nedrustning, fastholdt han.

(©NTB)