*Nettavisen* Nyheter.

Norsk ambassadør møtt med flom av drapstrusler

Lars Nordrum er Norges ambassadør til Teheran i Iran.

Lars Nordrum er Norges ambassadør til Teheran i Iran. Foto: Twitter

Kunngjøring om samarbeid som skal sikre lovlig nødhjelpshandel med Iran, endte med grove og personrettede trusler.

06.12.19 06:59

Forrige fredag skulle den norske ambassadøren i Iran, Lars Nordrum, kunngjøre at Norge er i ferd med å tilslutte seg et europeisk betalingssystem, som sikrer lovlig handel mellom Europa og Iran. Hensikten med betalingssystemet er å bevare den skjøre atomavtalen med Iran.

Les også: DNB bekrefter: Pengestrømmer strupet - Flyktninghjelpen kan bli tvunget til stopp i nødhjelp

Da ambassadør Nordrum postet en felles uttalelse om kunngjøringen på Twitter, ble han møtt med «en flom av drapstrusler».

Lenger ned i artikkelen kan du se et utvalg av truslene og personangrepene mot ambassadøren.

- Vår ambassadør til Iran tvitret sist fredag om et felles initiativ mellom flere europeiske land. Initiativet går ut på Norge går sammen med EU-landene Sverige, Finland, Danmark, Nederland og Belgia inn for å slutte oss til en betalingsmekanisme for legitim handel med Iran når det gjelder varer til humanitære formål. Varer som mat, medisiner og medisinsk utstyr, sier kommunikasjonssjef i Utenriksdepartementet (UD), Trude Måseide, til Nettavisen.

- Tweeten til vår ambassadør ble møtt med en flom av drapstrusler, trusler og skjellsord, sier hun.

Blokkerte Twitter-brukere

Responsen førte til at ambassadøren måtte ty til uvanlige grep.

- Det er viktig med en åpen og tydelig debatt om utenrikspolitiske spørsmål. Og det skal være stor takhøyde i debatten. Drapstrusler, trusler og grove skjellsord bidrar ikke til en slik debatt. Vår ambassadør valgte derfor i den mest intense perioden å blokkere en del avsendere. Det er et virkemiddel som sjelden er i bruk, sier Måseide.

Måseide sier at enkelte Twitter-brukere kan feilaktig ha blitt blokkert av ambassadøren.

- Det kan være at noen debattanter som ikke skulle bli blokkert, ble det likevel. Det var ikke hensikten, sier hun.

Frykter USAs sanksjoner

Foranledningen er at Norge har tatt initiativ til å slutte seg til betalingssystemet INSTEX, som har til hensikt å sikre lovlig handel med Iran uten å bli rammet av amerikanske sanksjoner. Dette gjelder for eksempel nødhjelpsvarer.

Nettavisen har tidligere skrevet om hvordan nødhjelpsorganisasjoner ikke får overført økonomiske midler til mennesker i nød i Iran, fordi internasjonale banker ikke tør å gjennomføre transaksjonene grunnet frykt for amerikanske reaksjoner. Dette har også rammet norske banker som har hatt vilje og ønske om å overføre norske midler til nødhjelpstrengende i Iran.

- Det er disse andre bankene som tolker det amerikanske sanksjonsregelverket dithen at de ikke ønsker å overføre til Iran, uttalte informasjonsdirektør i DNB, Even Westerveld, til Nettavisen i sommer.

Irans økonomi har blitt betydelig rammet etter at USA gjeninnførte sanksjoner mot landet i mai 2018. Det skjedde i kjølvannet av at president Donald Trump trakk USA ut av atomavtalen med Iran (JCPOA), som ble ferdig forhandlet i 2015.

Amerikanske sanksjoner rammer iransk oljeeksport, skipsfart og banker.

Skjør atomavtale

Europeiske land er fortsatt tilsluttet den iranske atomavtalen, som innebærer at Iran skal trappe ned landets atomprogram i bytte mot at sanksjoner blir opphevet. Men Europa har imidlertid hatt vanskeligheter med å tilrettelegge for europeisk handel med Iran som følge av amerikanske sanksjoner.

- I lys av den kontinuerlige europeiske støtten for avtalen og den pågående innsatsen med å implementere den økonomiske delen av den, samt tilrettelegge for legitim handel mellom Europa og Iran, er vi nå i en prosess med å bli tilsluttet betalingsmekanismen INSTEX (…), lyder felles uttalelsen fra Norge, Sverige, Finland, Danmark, Nederland og Belgia.

Betalingssystemet INSTEX - som ble opprettet av Tyskland, Storbritannia og Frankrike i januar - skal sikre at lovlig handel med Iran ikke rammes av amerikanske sanksjoner.

- Nødhjelpsvarer rammes ikke

Amerikansk UD har tidligere bekreftet overfor Nettavisen, ved å henvise til en tidligere uttalelse som ble gitt av utenriksminister Mike Pompeo i våres, at nødhjelshandel gjennom INSTEX ikke rammes av USAs sanksjoner.

Pompeo sa at når det gjelder «nødhjelpsvarer (humanitarian goods) og ting som er tillatt å flytte – enten de beveger seg gjennom INSTEX eller gjennom en annen mekanisme, så er de lovlige og hensiktsmessige og har lov til å fortsette under de sanksjonslovene som vi har innført».

Her følger et lite utdrag av personangrepene rettet mot ambassadøren:

Klikk på bildet for å forstørre. Utdrag av personrettede trusler og hets mot Norges ambassadør til Iran.

Klikk på bildet for å forstørre. Utdrag av personrettede trusler og hets mot Norges ambassadør til Iran.

Klikk på bildet for å forstørre. Utdrag av personrettede trusler og hets mot Norges ambassadør til Iran.

Klikk på bildet for å forstørre. Utdrag av personrettede trusler og hets mot Norges ambassadør til Iran.

Klikk på bildet for å forstørre. Utdrag av personrettede trusler og hets mot Norges ambassadør til Iran.

Klikk på bildet for å forstørre. Utdrag av personrettede trusler og hets mot Norges ambassadør til Iran.

Klikk på bildet for å forstørre. Utdrag av personrettede trusler og hets mot Norges ambassadør til Iran.

Foto: Twitter

Klikk på bildet for å forstørre. Utdrag av personrettede trusler og hets mot Norges ambassadør til Iran.

Klikk på bildet for å forstørre. Utdrag av personrettede trusler og hets mot Norges ambassadør til Iran.

Annonsebilag