Ordkrigen mellom Nord-Koreas Kim Jong-un og USAs president Donald Trump har nådd nye høyder denne uken, etter at sistnevnte truet Nord-Korea med «ild og vrede» som verden aldri har sett maken til. Dagen etter uttalte Trump at trusselen antakelig ikke var sterk nok.
Foranledningen til den tøffe retorikken er Nord-Koreas angivelige planer om en missiltest i retning av Guam, som er et lite amerikansk territorium i Stillehavet. Øya huser blant annet en amerikansk luft- og marinebase.
Nylige lekkede etterretningsrapporter fra Nord-Korea tyder på at det isolerte regimet nå har kapasitet til å avfyre missiler med atomstridshoder. Det er uklart hvilken atomkapasitet Nord-Korea har. Men Halvor Kippe, som er atomforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, tror denne informasjonen er reell.
- De siste par årene har flere og flere av oss som følger med på dette, lagt til grunn at Nord-Korea etter hvert har løst de ingeniørmessige utfordringene det er å lage kompakte nok stridshoder og sørge for at de vil overleve de mekaniske og termiske belastningene de blir utsatt for under en missilflukt. Noe av grunnen er at Nord-Korea hele veien har hatt missiler for øyet i utviklingen av sine våpen, og at de har utført og dokumentert en rekke tester av både missiler som sådan og tester av varmeskjold til nyttelastkammeret til disse, opplyser Kippe til Nettavisen.
- Behersker nødvendig teknologi
- Det er nå vanskelig å finne tekniske argumenter for at de ikke behersker de nødvendige teknologiene for å få dette til å fungere, i hvert fall på missiler med regional rekkevidde. Utfordringen er langt større for langtrekkende systemer med rekkevidde til å nå USA. I alle tilfeller er det etter mitt syn nå uansvarlig å legge til grunn i sin planlegging at Nord-Korea ikke kan lykkes i å ramme Sør-Korea, Japan og det amerikanske fastlandet med kjernevåpen med sprengkraft omtrent som bombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki på denne tiden i 1945, opplyser Kippe.
USA angrep Hiroshima og Nagasaki med atomvåpen under andre verdenskrig i henholdsvis 6. og 9. august i 1945. Siden den gang har ingen land benyttet kjernevåpen i krigssammenheng.
- Kina bør stanse USA
Den anerkjente kinesiske avisen Global Times oppfordrer i en leder fredag til at Kina skal forbli nøytrale dersom Nord-Korea velger å avfyre missiler i retning av Guam. Avisen skriver også at Kina bør stanse USA dersom sistnevnte velger å gjennomføre et forkjøpsangrep mot Nord-Korea.
Nord-Koreas statsstyrte radio, KCNA, opplyste torsdag at regimet vil gjennomføre planene om å avfyre fire mellomdistansemissiler mot Guam i midten av august. Planen er å skyte rakettene over Japan og at de skal slå ned i nærheten av stillehavsøya. Dersom missilene lander innenfor amerikansk territorium, vil konfliktnivået øke betraktelig.
Hvis Trump skulle beordre et forkjøpsangrep mot Nord-Korea for å slå ut landets militære installasjoner, er det ikke utenkelig at USA vil forsøke å slå ut Nord-Koreas atomkapasitet.
Forurensning av radioaktivitet
Kippe sier at et angrep mot atomkomplekset i Yongbyon i Nord-Korea, vil kunne føre til betydelig lokal forurensning av radioaktivitet.
- Et slikt angrep vil kunne stoppe produksjonen av plutonium fullstendig, men de siste estimatene fra amerikanske myndigheter antyder at de legger til grunn at det finnes minst ett anlegg til for produksjon av anriket uran til kjernevåpen i tillegg til det vi kjenner til i Yongbyon. Kan hende USA vet hvor dette eller disse ligger og kan ramme det eller dem, men det er vanskelig å vite sikkert, sier Kippe.
- USA kan heller ikke vite om det er anlegg de ikke kjenner til, spesielt anlegg for urananrikning, som er lettere å holde skjult for omgivelsene enn en plutoniumproduserende reaktor. Jeg antar at Nord-Korea har vett til å gjemme selve kjernevåpnene dypt inn i fjell og dype bunkere. Men hvis de skulle bli truffet av et angrep, så vil de ikke gå av som et kjernevåpen, men radioaktivt plutonium og/eller uran vil kunne bli spredt av eksplosjonen og føre til lokal forurensning, men på langt mindre skala enn ved et angrep på en reaktor eller et gjenvinningsanlegg for plutonium som i Yongbyon, sier Kippe.
- Ligner vår tids Cuba-krise
Det globale finansmarkedet følger også den spente situasjonen mellom USA og Nord-Korea med argusøyne.
- Situasjonen begynner å utvikle seg til denne generasjonens Cuba-krise, skriver sjeføkonom ved Asia-avdelingen til den globale, nederlandske storbanken ING, Robert Carnell, i en analyse, ifølge Reuters.
I fjor utførte Nord-Korea to atomprøvesprengninger. I juli måned gjennomførte regimet to oppskytningstester av langdistanseraketter, noe som har provosert store deler av omverden og ført til ytterligere sanksjoner mot det nordkoreanske regimet.
