Russlands utenriksminister Sergeij Lavrov skal etter planen møte Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba i den tyrkiske byen Antalya på torsdag.

Dette blir første gang at det blir avholdt samtaler på så høyt nivå mellom partene siden invasjonen startet torsdag 24. februar. Russiske myndigheter omtaler møtet som «veldig viktig».

Nettavisen har i den forbindelse intervjuet Norges tidligere forsvarssjef og spurt ham om hvilke forhandlingsvilje en kan vente seg hos Ukraina og Russland, og hvordan han ser for seg at konflikten vil ende.

- Dette tyder på at begge parter opplever en form for slitasje og derfor viser en svakt gryende kompromissvilje, sier tidligere forsvarssjef, general Sverre Diesen, til Nettavisen.

Les også: Zelenskyj hyller Biden: - Jeg er personlig takknemlig

Russland har denne uken forelagt Ukraina tre konkrete krav som må oppfylles for at russerne (etter eget utsagn) skal stanse krigføringen. Russerne krever at Ukraina anerkjenner Krim-halvøya som russisk, anerkjenner utbryterregionene Luhansk og Donetsk som uavhengige stater og at Ukrainas nøytralitet nedfelles i landets grunnlov. Kravet om nøytralitet innebærer at Ukraina må legge ambisjonene om Nato-medlemskap på is.

- Fristende å gå med på nøytralitet

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier til ABC News tirsdag kveld at han for lengst har innsett at forsvarsalliansen ikke ønsker Ukraina som medlem og at Ukraina ikke lenger vil «trygle Nato om medlemskap».

Zelenskyj sier han er åpen for forhandlinger, men understreker i intervjuet at han vil ha sikkerhetsgarantier fra Russland.

- Regionene (Luhansk og Donetsk) har ikke blitt anerkjent av noen andre enn Russland. Men vi kan diskutere og finne et kompromiss på hvordan disse territoriene skal leve videre, sa han i ABC News-intervjuet, ifølge nyhetsbyrået AFP.

- Zelenskyj har riktignok ikke sagt at han er villig til å gå med på kravene om avståelse av Krim eller noen annen del av ukrainsk territorium. Dette med utsatt Nato-medlemskap er for så vidt en konsesjon Zelenskyj trygt kan gi, fordi Ukraina likevel ikke vil få noe Nato-medlemskap i overskuelig fremtid. Det har derfor ingen kostnad for ham. Tvert imot. På denne måten kan han fremstå som kompromissvillig ved å gi noe han likevel ikke kan oppnå. Så får vi se hva annet han er villig til å gå med på, sier Diesen.

Les også: Økning i hermetikk-salg: – Det er ingen grunn til å hamstre

- Det som kan være fristende for Zelenskyj, er å gå med på å nedfelle nøytralitet i den ukrainske grunnloven. Det er jo uansett bare gyldig inntil den ukrainske nasjonalforsamlingen ikke lenger ønsker å ha det i grunnloven. I Norges grunnlov sto det at jøder og jesuitter ikke hadde adgang til riket (jøde- og jesuitt-paragrafene red.anm.), men grunnlover endres jo med tiden. Russerne kan vanskelig bruke det som påskudd for en ny væpnet intervensjon hvis det ukrainske parlamentet skulle vedta noe slikt om 15-20 år, når Putin for lengst er ute av bildet, sier Diesen.

- Kan være strategisk klokt

Russland har møtt langt mer motstand på slagmarken enn de antakelig hadde sett for seg. Ifølge ukrainske myndigheter har russerne allerede lidd store tap under invasjonen. Ukrainas ambassadør til Norge hevdet på en pressekonferanse tirsdag at russerne har mistet 12.000 soldater, 48 fly og 303 stridsvogner. Dette kan gi ukrainerne et forhandlingsrom.

- Fra ukrainsk side forhandler man nå faktisk på grunnlag av styrke, slik situasjonen er på bakken. Ukrainerne står ikke foran noe umiddelbart nederlag som tilsier at de må bøye seg for de russiske kravene. De kan egentlig la russerne fortsette å kjøre seg fast i den hengemyren det kan synes som de er i ferd med å skape for seg selv. Men, vi skal huske at jo verre det blir for russerne på slagmarken, desto mer desperat vil Putin bli, sier Diesen.

Les også: Derfor kan flyforbud være livsfarlig for Vesten

- Da kan det være strategisk klokt av Vesten å bidra til å skape en bakdør for Putin, som han kan snike seg ut av for å redde ansikt. Men da må man finne kompromisser som gjør at man ikke går på akkord med avgjørende og viktige interesser. Det innebærer at man for eksempel ikke må gå med på noe som innebærer en de facto aksept for at russerne skal kunne ha en interessesfære hvor de kan diktere suverene stater ut fra Russlands egne interesser, sier han.

Rustningsavtaler?

I desember fremmet Russland en rekke skriftlige krav til Nato og USA. Kravet ble besvart med et motkrav som russerne avslo momentant. Diesen sier at kravene fra Nato kan igjen være aktuelle.

- Etter hvert begynner det å bli interessant å ta opp igjen det Nato og generalsekretær Jens Stoltenberg var inne på før invasjonen. Nemlig avtaler med Russland om rustningsbegrensning og andre tillitsskapende tiltak. Det vil være rene politiske grep som ikke har noen negative prinsipielle eller folkerettslige implikasjoner, sier han.

Nato og USA fremmet blant annet forslag om tiltak for å øke tilliten knyttet til militærøvelser og styrkeforflytninger i Europa, og forhandlinger om nye avtaler om rustningskontroll knyttet til utplassering av missiler og atomvåpen.

- Det kan være at Russland har mørnet akkurat så mye at de er villige til å vurdere det. Ikke minst med tanke på at Putin antagelig blir mer og mer desperat, og er på jakt etter en utvei og en løsning som kan fremstilles som en slags gevinst. Han må finne en substitutt for det han egentlig ønsket seg. Det behovet stiger for hver dag, sier Diesen.

Les også: Ukrainas ambassadør i Oslo: - Putin vil ødelegge hele Europa

- Men er Putin rasjonell nok til å innse at han trenger en utvei?

- Jeg tror nok at han er klar over det selv. Dette er helt umiddelbart knyttet til hans egeninteresse og politiske overlevelse, og da er han nok rasjonell. Han forstår at hans situasjon i realiteten er meget vanskelig og ser derfor etter en utvei, sier han.

- Men vil en sånn løsning være godt nok for ham, uten at han taper ansikt?

- Han har såpass god kontroll på narrativet og fremstillingen i Russland. Men spørsmålet er om han vil bli trodd. Uansett vil det være et forsøk på å redde ansikt, og det kan ikke forhindre at han blir dramatisk svekket. Han kan selvfølgelig slå enda hardere ned på opposisjonen i Russland, men mye kan jo tyde på at et slikt reelt nederlag er første skritt på veien til hans politiske fall, sier Diesen.

Avviste krav fra Russland

  • Det var i desember i fjor at Russland stilte en rekke skiftelige krav til NATO og Vesten, og la også med utkast til eventuelle nye sikkerhetsavtaler. Et gjennomgangstema i kravene er at NATO ikke skal fortsette sin utvidelse østover til tidligere Sovjet-stater.
  • Russland krever også at NATO trekker en formell uttalelse om at Ukraina kan få bli medlem av alliansen på sikt. Det var i 2008 at NATO, med USA i spissen, åpnet døren for at både Georgia og Ukraina kunne bli medlemmer på sikt.
  • Frankrike og Tyskland var imidlertid skeptiske til denne uttalelsen den gang. Vesten har svart og avvist de viktigste kravene fra Russland.

- Hvordan tror du denne krigen avsluttes, Diesen?

- Militært kan det se ut som at russerne ikke er i stand til å avgjøre dette på slagmarken uten å bruke så mye makt at det medfører en politisk kostnad i form av materielle ødeleggelser og tap av menneskeliv som er for høy. Da vil den politiske gevinsten av en militær seier bli nullet ut, og da er det per definisjon en tapt krig. Det er ikke noe poeng med en militær seier som ikke etterlater seg en politisk gevinst, sier han.

- Da vil vi kunne se en form for stillstand på bakken med en frosset konflikt hvor ingen av partene er i stand til å skape en militær avgjørelse. Da vil en form for forhandlingsløsning måtte komme, fordi det ikke gjenstår noen annen mulighet, sier Diesen.

- Er vi nesten der nå?

- Det er utvilsomt slik at Russland nå veier kostnaden opp mot fordelene ved å fremtvinge en militær avgjørelse. Hvis de velger å legge de store ukrainske byene i grus, sulte ut befolkningen og skape en humanitær katastrofe, vil det resultere i en enda større fordømmelse og isolering av Russland enn det vi ser i dag.

Fare for atomkrig?

Krigen i Ukraina har igjen blusset opp frykten for atomkrig. Allerede samme dag som invasjonen, gikk Putin langt i å antyde at han var villig til å ty til kjernevåpen hvis Vesten og Nato blandet seg inn i konflikten. Påfølgende søndag sa Putin i en TV-overført kunngjøring at Russland setter sine kjernevåpen i såkalt beredskapsmodus. Det er uklart eksakt hva det innebærer, men eksperter på feltet har i ettertid antydet at det kan dreie seg om en styrking av bemanning, noe som ofte gjøres i forkant av store Nato-øvelser.

Utenriksminister Lavrov har nylig anklaget Vesten for å ha brakt retorikken om kjernevåpen inn i konflikten.

- Er det fortsatt noen fare for at russerne tyr til taktiske kjernevåpen i denne konvensjonelle krigen?

- Et taktisk kjernevåpen mot Ukraina vil ikke kunne gi noen større militær gevinst enn det konvensjonelle våpen vil kunne gi, det vil bare kunne resultere i en enda mer massiv fordømmelse og utstøting av Russland fra det internasjonale samfunn. Hvis Putin derimot skulle brukt et taktisk kjernevåpen, for eksempel mot Polen som svar på eventuelle leveranser av jagerfly til Ukraina, ville hensikten være å skremme Vesten fra å fortsette og støtte Ukraina, sier Diesen.

- Men en slik handlemåte har en meget viktig forutsetning, og det er at Putin vurderer en vestlig gjengjeldelse som ikke troverdig. Det er i så fall en farlig situasjon, så Vesten må være tydelig på at de både kan og vil gjengjelde et sånt angrep, som selvsagt vil utløse alliansens artikkel 5 og legitimere Natos inngripen i krigen. Ikke nødvendigvis med kjernevåpen, men eksempelvis med et fullstendig ødeleggende konvensjonelt angrep på russiske styrker i Ukraina, sier han.

Russiske myndigheter har gått ut og advart Polen på det sterkeste mot å levere jagerfly til Ukraina via en amerikansk militærbase i Tyskland, og omtaler det som et potensielt farlig scenario.