*Nettavisen* Nyheter.

Anders Nordstad

Norsk laks er ikke bærekraftig

Illustrasjonsbilde.

Illustrasjonsbilde. Foto: Gorm Kallestad (NTB scanpix)

Men gir penger det lukter svidd av.

Først feier man ned, eller brenner opp, regnskog i Brasil. Ganske mye, faktisk.

Så importerer man de råstoffene som skal til for å produsere kunstgjødsel - fra land som Kina, Russland, Qatar, Saudi-Arabia, Oman og Trinidad. Eller fra andre land i verden som har tilgang på billig og fossil gass.

I havnene i Brasil blandes disse stoffene til kunstgjødsel som deretter kjøres med bil inn til de områdene det tidligere var regnskog og/eller Cerrado - hvor man nå dyrker soya. Her tilbyr man lokale bønder kunstgjødsel, såkorn og penger for at de skal dyrke soya - mot at de betaler tilbake. Med soya, så klart.

Når soyaen er høstet inn kjøres den med bil et par tusen kilometer til nærmeste havn. Før den skipes til Europa. Eller til Kina.

I Norge bruker vi soyaen til å fôre laksen med. Fordi den er billigere enn det fisken egentlig spiser, nemlig annen fisk - eller marint protein som det også kalles. Dette er det nemlig ikke noe særlig igjen av. Det er brukt opp.

Dersom laksen overlever luseangrepene i norske fjorder, slaktes den og eksporteres for videre prosessering. Gjerne til Kina. Og helst med fly.

I Norge sitter vi igjen med forurensede fjorder og raske penger til noen svært få mennesker, som strengt talt har mer enn nok av dette fra før.

Det er en verdikjede. Om ikke annet. Men bærekraftig er den ikke. Sånn i farten kommer jeg faktisk ikke på én eneste verdikjede som er mindre bærekraftig.

Kanskje med unntak av verdikjeden som gjør palmeolje om til «miljøvennlig» drivstoff for norske dieselbiler - når jeg tenker meg om.

Norske myndigheter mener at dette er fremtiden, og ønsker at laksenæringen skal vokse. Gjerne for å bli fem ganger så stor som den er i dag.

Det er ikke klokt.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.