Dagens Næringsliv kunne i helgen bringe nyheten om at en 9,5 tonn tung undersjøisk kabel har forsvunnet sporløst fra havdypet utenfor Bø i Vesterålen.

Det undersjøiske sensornettverket (LoVe Ocean) gikk i svart i april måned, og det var først nå nylig at Havforskningsinstituttet fant ut at det manglet en 4,3 kilometer lang kabel fra nettverket. Havobservatorium LoVe er dermed ute av drift per dags dato.

Det spekuleres høyt og lavt på hva som kan være årsaken til at kabelen er borte - alt fra uhell til en bevisst sabotasje.

Les også: «Selv ikke den dagen da jeg takket for meg, klarte Eli å dy seg»

En sikkerhetspolitisk forsker Nettavisen har snakket med, sier at russerne har en egen spesialenhet som er opprettet nettopp for å utføre denne typen sabotasjer under vann.

Havforskningsinstituttet utelukker ikke at det kan ha vært sabotasje utført av en fremmed makt, og har derfor varslet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om saken.

- Dette blir bredt etterforsket - alt fra at det er et uhell til at det er planlagt, sier administrerende direktør ved Havforskningsinstituttet, Sissel Rogne, til Nettavisen.

- Kan overvåke russisk ubåtaktivitet

LoVe Ocean er etablert som et forskningslaboratorium for å overvåke biologisk aktivitet som gyteadferd i norske fiskeribestander i dette helt sentrale området for norsk fiskeriaktivitet.

- Men fordi dette fantastiske utstyret er toppmoderne, registreres også lyd fra ubåter og annen maritim aktivitet. Derfor har vi et samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som tolker signalene først fra det undersjøiske sensornettverket LoVe Ocean for fjerne signaler fra militær aktivitet. All annen data føres videre til Havforskningsinstituttet, sier Rogne.

- FFI kan ut fra signalene vite hva slags ubåtklasser det er i området. Og vet du ubåtklassen, vet du også hvem som eier dem, sier Rogne.

Les også: Vedum og Støre slaktes for CO2-grep: – Velger bil over buss

Rogne sier at Havforskningsinstituttet hadde god kjennskap til potensialet for at undervannsinstallasjoner av denne typen kunne bli utsatt for sabotasje.

- Selvfølgelig er vi ikke overrasket. Det er nettopp derfor vi kontaktet PST. Vi mener at når man har den muligheten til å lytte til signaler om ubåtaktivitet, er det selvfølgelig en mulighet for at noen også har interesse av å stoppe det. Men det kan også være en tråler som i vanvare har dratt opp kabelen. Det er et stort spekter av muligheter. Vi tar ikke stilling til det, men overlater det til kompetente myndigheter som politiet og PST, sier Rogne.

FFI avviser imidlertid overfor Nettavisen lenger nede i saken at LoVe-kabelen forsynte dem med informasjon om ubåtaktivitet, og påpeker at det kun var teoretisk mulig å se spor etter ubåt hvis forholdene var helt tilrettelagt.

Begrenset liste over mulige kandidater

En sikkerhetspolitisk forsker sier til Nettavisen at det er en svært begrenset liste over mulige kandidater dersom kabel-forsvinningen faktisk skyldes sabotasje.

- Det kreves avansert, teknisk kapasitet for å gjennomføre en sånn operasjon hvis det viser seg å være noe annet enn en ulykke. Hvis man tenker på hvem som kan være interessert i å fjerne denne kabelen, så er det noen navn som havner høyt på listen. Det er lite sannsynlig at det er indiske, saudiarabiske eller britiske myndigheter som har interesse av å fjerne en norsk kabel, sier seniorforsker ved NUPI, Jakub M. Godzimirski, til Nettavisen.

Les også: Støre om verstingpris: – Høyst ufortjent

- Jeg vil ikke si at det er påvist, men hvis vi tenker på hvem som har interesse og teknisk kapasitet til å gjennomføre en sånn operasjon, så er listen forholdsvis begrenset, sier Godzimirski, som har arbeidet med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk ved NUPI i over 20 år.

GUGI – offensiv kapasitet under vann

Den norske Etterretningstjenesten skriver i sin vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer, FOKUS 2021, at det er svært vanskelig å beskytte undersjøiske kabler og andre vitale undervannsinstallasjoner mot sabotasje.

E-tjenesten trekker spesielt fram et russisk undervannsrekognoseringsprogram som er en del av det russiske forsvarsministeriet. På russisk omtales organisasjonen som GUGI (Hoveddirektoratet for dypvannsforskning) og i NATO som RURP.

Les også: Krystallklart budskap til de super-rike: - Valgene dere tar, rammer oss andre

«Ifølge russiske myndigheter gjennomfører GUGI undervannsundersøkelser og dyphavsrekognosering over store geografiske områder, med hovedvekt på det atlantiske. I NATO er oppfatningen imidlertid at Russland utvikler offensive kapasiteter mot undervanninstallasjonener som ledd i sin strategiske avskrekking. Russlands økende satsing på undervannskapasiteter er i ferd med å bli en alvorlig trussel mot undersjøiske kabler og undervannssystemer,» skriver E-tjenesten i sin vurdering.

- Har GUGI interesse og evne til å gjennomføre en sånn operasjon, Godzimirski?

- Definitivt. Denne enheten er opprettet til å utføre nettopp denne typen operasjoner, som kartlegging av undersjøiske installasjoner og forberedelser til å utføre aksjoner som kan svekke Vestens evne til å overvåke det som rører seg under havoverflaten, sier han.

- Vi vet at både russerne og NATO har en del verktøy i kassa for å følge med på hverandre. Det står i klartekst i DN-artikkelen at FFI hentet ut data fra kabelen for å overvåke ubåtaktivitet i området, sier Godzimirski.

- Norge er en viktig leverandør av etterretning

Godzimirski sier at eventuell militær informasjonshentingen fra LoVe Ocean-installasjonen kan ha vært nyttig for Norges allierte.

- Slik jeg forstår det, er denne infrastrukturen (LoVe Ocean red.anm.) definert som en del av Norges nasjonale infrastruktur. Men Norge har vært en viktig leverandør av etterretningsinformasjon til NATO. Sånn sett er dette noe NATO også har dratt nytte av. Det er en kjent sak at fra russisk ståsted har Norge blitt mer og mer ansett som NATOs utpost i nord, sier han.

(Intervjuet med Godzimirski ble gjennomført før FFI kom med sitt svar til Nettavisen).

Godzimirski henviser til en forskningsartikkel som er forfattet av NUPI-kollega Julie Wilhelmsen. Hun skriver at Russland har nylig påstått at Norge har blitt Russlands avskrekkingsgrense i de politiske planene til USA og NATO.

Les også: Disse brutale endringene har vi i vente hvis IEA får rett i sitt 1,8 graders-estimat

Forsket på kritisk infrastruktur

Godzimirski har nylig bidratt med to kapitler i forskningsprosjektet «Critical infrastructure in the Baltic states and Norway: strategies and practices of protection and communication». Prosjektet handler nettopp om beskyttelse av kritisk infrastruktur i Norge og de baltiske landene. Prosjektet tar sikte på å forklare beslutningstakere om hvorfor kritisk infrastruktur er viktig for samfunnsutviklingen.

- Det er to hovedelementer innen kritisk infrastruktur. Det ene er strømnettet og det andre er elektronisk kommunikasjon. LoVe Ocean-kabelen er definitivt en del av Norges elektroniske kommunikasjon fordi det innhentes informasjon og det er tolkning av informasjon. En slik installasjon er en viktig del av norsk infrastruktur, sier Godzimirski.

NRK har laget en gjennomgang over fem mulige teorier på hvorfor kabelen forsvant sporløst. NRK skriver at det enten kan ha vært havstrømmer, en fisketråler, en hval eller en kjempeblekksprut som har røsket med seg kabelen. Den femte teorien er at russerne står bak.

- Det er vanskelig å tro at en eller annen torsk eller laks har gnaget seg gjennom denne infrastrukturen, sier Godzimirski med glimt i øyet.

- Ingen ble tatt mens dette skjedde, så det er vanskelig å bevise noe. Men ut fra en tenkning om hvem som har noe å tjene på dette, så er det på mange måter lett å gjette på hvem som har evne og interesse til å utføre noe sånt, legger han til.

Les også: Støre-Jagland-konflikten tilspisses: - Jeg går ikke god for sitatet i boken

Politiet jobber med flere hypoteser

Politiet bekrefter at saken etterforskes, men er ellers ganske så ordknappe.

- Saken er under etterforskning av oss fortsatt. Vi har flere hypoteser som vi jobber utfra, men vi har ikke ferdigstilt etterforskingen, sier politiadvokat i Troms politidistrikt, Ronny Jørgensen, til Nettavisen.

Jørgensen vil heller ikke avsløre hvilke hypoteser de jobber ut fra eller hvor mye ressurser som er nedlagt i etterforskningen.

- Har dere et etterforskningssamarbeid med Etterretningstjenesten eller/og Politiets sikkerhetstjeneste (PST)?

- Det ønsker jeg ikke å kommentere, sier han.

Nettavisen har torsdag vært i kontakt med PST, som ikke ønsker å kommentere saken.

FFI: - Bare sporadisk mulig å se spor etter ubåt

FFI kan ikke bekrefte overfor Nettavisen at informasjonen formidlet av DN om FFIs filtrering av data fra sensornettverket er korrekt.

- Kan FFI bekrefte at dataen fra LoVe kunne forsyne FFI med opplysninger om ubåtaktivitet?

- Svaret er definitivt nei - LoVe forsyner verken FFI eller noen andre med informasjon om ubåtaktivitet. Der har Havforskningsinstituttet, formodentlig uforvarende, uttalt noe som uheldigvis gir helt feil inntrykk, skriver kommunikasjonssjef i FFI, Anne-Lise Hammer, i en e-post til Nettavisen.

- LoVe-nodene har instrumentering for innsamling av data om havmiljøet, inkludert akustisk bakgrunnsstøy, som kan ha innflytelse på marint liv. I disse bakgrunnsstøydataene, samlet inn på enkelthydrofon, KAN det en svært sjelden gang hvis været er godt, avstanden kort og en vet hva en ser etter være sporadisk mulig å se spor etter ubåt. Det blir imidlertid helt feil å tro at LoVe kan ha bruksområde som forespurt, sier Hammer.

Nettavisen har også vært i kontakt med den russiske ambassaden i Oslo, men har så langt ikke fått noe svar på henvendelsene.