Gå til sidens hovedinnhold

Norsk professor advarer: - Jeg kan lage korona-viruset på fire måneder

- Vi har tidligere vært litt forsiktige med å fortelle hvor lett det er å lage dette korona-viruset, sier professor Audun Helge Nerland, som sitter i komiteen for biosikkerhet ved Universitetet i Bergen.

Korona-viruset SARS-CoV-2 og sykdommen den forårsaker, covid-19, har nærmest lammet hele planeten i snaut halvannet år. Viruset har hittil krevd 3,8 millioner menneskeliv.

WHO frykter mørketallet kan være så høyt som åtte millioner dødsfall - enten direkte eller indirekte forårsaket av viruset. Mange millioner sliter også med senskader etter covid-19.

Pandemien er langt fra over globalt, og mange steder fortsetter virusets hensynsløse herjinger med uforminsket kraft.

Gunnar Stavrum: Norsk toppforsker vil ikke avvise at korona kom fra kinesisk laboratorium

Antakelsen om at viruset SARS-CoV-2 er naturskapt, har lenge vært opplest og vedtatt. Men i det siste har stadig flere aktører stilt spørsmål ved virusets opphav. Til og med administrasjonen til president Joe Biden i USA erkjenner at de ikke er helt sikre på om viruset er menneskeskapt eller ikke.

Den såkalte lab-teorien går ut på at det dødelige korona-viruset kom på avveie etter å ha blitt utviklet på et laboratorium i Wuhan – den kinesiske millionbyen hvor de første virustilfellene ble påvist for halvannet år siden.

Les også: USA vil til bunns i korona-opphavet - krever full åpenhet fra Kina

«Rykende revolver»

En anerkjent amerikansk Nobel-prisvinner, David Baltimore, gikk nylig ut og omtalte at spesielle karakteristikker i arvestoffet til SARS-CoV-2 var en «rykende revolver».

Sitatet om en «rykende revolver» har utløst massiv støttet til hypotesen om at det dødelige viruset er menneskeskapt, og at det lekket ut av et laboratorium.

Nobel-prisvinneren har nå rykket ut og sagt at han vil nedtone formuleringen «rykende revolver», og understreker at virusets opphav er fortsatt ukjent.

Les også: En av tre nordmenn tror pandemien er over i år

En norsk biologiprofessor har selv møtt Nobel-prisvinneren. Den norske professoren har ikke gjort seg noen tanker rundt «snuoperasjonen» til Baltimore, men har selv en rekke punkter han ønsker å belyse rundt virusets mulige opphav - blant annet hvor enkelt det er å lage dette viruset.

- Jeg har egentlig ikke tatt noe standpunkt til hvorvidt det har et naturlig opphav eller er menneskeskapt. Det har blitt påstått at rekkefølgen på aminosyrene til SARS-CoV-2 ikke kan oppstå naturlig. Dette er kanskje indisier, men det er ikke noe fellende bevis, sier biologiprofessor Audun Helge Nerland ved Klinisk institutt ved Universitetet i Bergen til Nettavisen.

- Det er mye som oppstår i naturen som man fra et biologisk perspektiv vanskelig kunne forestilt seg ville kunne oppstå naturlig. Mennesket er et godt eksempel. Biologisk sett ville vi bare ha trodd at det var tull og tøys at det kunne oppstå mennesker - men likevel så vandrer vi rundt på jorden, sier Nerland.

- Det er imidlertid ting som kan tyde på at korona-viruset er menneskeskapt. Og det er bruken av kodoner. Kodon er kodeord (på 3 baser) som bestemmer de enkelte aminosyrene i et protein, og det er ikke tilfeldig hvilke kodoner som benyttes i en organisme. Det varierer fra organisme til organisme hvilke kodoner som foretrekkes. I SARS-CoV-2 finner man at valget av noen kodoner er forskjellig fra det man ville forventet hvis dette hadde oppstått på en naturlig måte, så det kan se ut som at det er laget av mennesker. Men heller ikke dette vil være fellende bevis på at viruset er menneskeskapt, sier han.

- Veldig lett å lage en ny variant

Nerland sier det er relativt enkelt å lage et korona-virus i et laboratorium.

- Det har blitt påstått at det er så vanskelig å utvikle denne typen virus i et laboratorium. Men det er ikke tilfelle. Det er veldig lett å lage en ny variant av korona-viruset, eller andre virus for den saks skyld, i et laboratorium, sier Nerland.

Det finnes en haug av forskjellige korona-virus. Vanlig forkjølelsesvirus er et korona-virus, MERS er et annet. Nerland sier at allerede i 1999 ble det eksperimentert på korona-virus.

- Det var én variant som infiserte mus og én variant som infiserte katt. I motsetning til bakterier er virus gjerne artsspesifikke - at de bare går på en konkret art. I eksperimentet tok de ut sekvensen som koder for spike-proteinet og byttet om på katt- og mus-variantene. Og med en gang forandret viruset egenskaper, sånn at viruset begynte å gå på den andre arten, sier Nerland.

- Det har skjedd så mye innen molekylærbiologi siden den gang, så det er enda lettere å manipulere nå. Så det er ingen diskusjon om det lar seg gjøre å utvikle denne typen virus i et laboratorium. En god forsker vil kunne klare å gjøre dette. Det er ikke noe hokuspokus, sier Nerland.

- Kan lage det på tre-fire måneder

- Ville du klart å lage et korona-virus av den typen som herjer i verden nå, Nerland?

- Ja, det kan jeg lage på tre-fire måneder. Kanskje enda kortere tid. Man trenger bare utstyr som er i et standard laboratorium. Det er nettopp det som er så skummelt. Man trenger ikke så mye utstyr som for eksempel kreves for å utvikle kjernevåpen. Mitt budskap til verden er at det er veldig lett å lage dette, sier han.

- Det må man være oppmerksomme på. Dette kan misbrukes av totalitære stater og i bio-terrorisme. Dette må tas hensyn til i internasjonal lovgivning og restriksjoner for hvordan man arbeider i et laboratorium for å sikre god nok beredskap og sikkerhet, sier han.

Nerland sitter i komiteen for biosikkerhet ved Universitetet i Bergen, som er et rådgivende organ for biologiske risikofaktorer.

- Vi har tidligere vært litt forsiktige med å fortelle hvor lett det er å lage dette korona-viruset i frykt for at det kan utløse noen ideer. Men vi bør heller ikke være altfor forsiktige og naive. Vi kan for eksempel ha studenter og stipendiater også her i Norge som kan ha dårlige intensjoner. Derfor bør vi være årvåkne og følge godt med, sier Nerland.

Les også: - Hvis jeg skal spekulere, tror jeg viruset er menneskeskapt

- Utfordrer ideen om et naturlig opphav

Det var i mai måned at den amerikanske Nobel-prisvinneren og biologiprofessoren David Baltimore ble sitert opp og ned i forbindelse med en uttalelse knyttet til koronavirusets opphav. Dermed ble han nærmest stemplet som en tilhenger av lab-teorien.

Nå ønsker den anerkjente biologen imidlertid å moderere inntrykket han har skapt, og understreker at virusets opphav fortsatt er ukjent.

Baltimore uttalte at spesifikke karakteristikker ved covid-19-genomet (arvematerialet) var en «rykende revolver» med tanke på teorien om at viruset hadde unnsluppet et laboratorium.

- Disse trekkene utfordrer kraftfullt ideen om et naturlig opphav av SARS-CoV-2, sa han i et intervju med tidsskriftet The Bulletin of the Atomic Scientists.

Nylig har Baltimore fortrodd seg overfor forskerkollegaer at han ikke burde ha brukt begrepet «rykende revolver», og at han er usikker på hva karakteristikkene ved covid-19-genomet faktisk beviser om virusopphavet – hvorvidt det er naturlig eller ikke. Det skriver både det anerkjente tidsskriftet Nature og avisen Los Angeles Times.

- Burde ha tonet ned formuleringen

I en e-postutveksling med Los Angeles Times erkjenner Baltimore at han kan ha overdrevet en smule og at han har et åpent sinn hva gjelder virusets opphav.

«Jeg burde ha tonet ned formuleringen "rykende revolver" fordi jeg mener ikke at dette beviser opphavet,» skrev han i e-posten.

«Jeg mener at spørsmålet om hvorvidt DNA-sekvensen ble satt inn naturlig eller ved molekylær manipulering er veldig vanskelig å fastslå, men jeg vil ikke utelukke noen av delene,» skriver han i e-posten.

- Det kan være andre muligheter som krever forsiktig vurdering. Det var alt jeg mente å si, sier han til Nature.

Reklame

Endelig på lager igjen: Verdens smarteste ladekabel til mobil er norsk