Gå til sidens hovedinnhold

Norsk sjefredaktør var usikker på om pressen fortjente en fredspris

«Det siste pressen trenger nå er en Nobels fredspris,» skrev Medier 24-redaktør dagen før kunngjøringen. Dette mener han om dagens historiske tildeling.

Den norske nobelkomiteen valgte i år å tildele to journalister den ærverdige Nobels fredspris. Dette er aller første gang Nobelkomiteen hedrer pressen og medias rolle i fredsskapende arbeid.

- Den norske nobelkomiteen har besluttet å tildele Nobels fredspris for 2021 til Maria Ressa og Dmitrij Muratov for deres innsats for vern av ytringsfrihet, noe som er en forutsetning for demokrati og vedvarende fred, uttalte komitéleder Berit Reiss-Andersen i sin begrunnelse.

Les også: Har møtt Maria Ressa flere ganger: - Hun er helt enestående

- Ressa og Muratov mottar fredsprisen for deres modige kamp for ytringsfrihet på Filippinene og i Russland, sa Reiss-Andersen.

Ansvarlig redaktør i fagbladet Medier 24, Erik Waatland, skrev i en spissformulert kommentar torsdag denne uken at «det siste pressen trenger nå er en Nobels fredspris».

«Men fortjener vi Nobels fredspris? Har vi bidratt til å redusere spenningen i verden og til økt forbrødring mellom nasjoner - slik Alfred Nobel hadde som utstrakt mål for prisen? Jeg vet ikke,» skriver Waatland.

Les også: Jonas Gahr Støre nominerte Maria Ressa: - Rørende

- To verdige vinnere

Waatland synes likevel at Ressa og Muratov er to verdige vinnere.

- Når pressen først skal vinne en Nobels fredspris, så er disse to verdige vinnere. Jeg møtte selv Dmitrij Muratov i 2017. Da forklarte han at de hadde en AK-47 i redaksjonslokalet, at de måtte bevæpne journalister og at de levde under en vanvittig trusselsituasjon som vi i Norge ikke klarer å kjenne oss igjen i, sier Waatland til Nettavisen.

- Det er åpenbart at når fredsprisen først skulle gå til journalister, så er tildelingen til Maria Ressa og Dmitrij Muratov en verdig pris, sier han.

- Nobels fredspris er den største som man kan vinne av priser på en global skala. Pressen skal i så fall konkurrere mot en global klimakrise, en global pandemi og menneskerettsaktivister som kjemper mot autoritære regimer. Jeg mener det er ganske mye vi i pressen skal gjøre for å nå opp mot de folka, som også hadde vært verdige vinnere av fredsprisen, sier Waatland.

Les også: Maria Ressa og Dmitrij Muratov får Nobels fredspris for 2021

- Det mener jeg både Muratov og Ressa gjør. Det var selvfølgelig en spissformulering i går, men den står seg fortsatt i dag, sier Waatland og henviser til sin egen kommentar i fagbladet Medier 24.

- Nobelkomiteen har vært klok, legger han til.

- Dette har vi ventet på lenge

Henrik Urdal, som er direktør for Institutt for fredsforskning (PRIO), hadde trukket fram Reportere Uten Grenser på topp i PRIOs tradisjonelle «shortlist» over fredspriskandidater.

- En mediepris er noe vi har ventet på lenge. Vi har hatt journalister og medieorganisasjoner på vår liste i fem sammenhengende år. Nå har endelig Nobelkomiteen satt fokus på et område som åpenbart fortjener denne oppmerksomheten. Det er to veldig verdige vinnere, sier Urdal til Nettavisen.

- Ressa, som er en av grunnleggerne bak Rappler på Filippinene, har også en veldig sentral rolle i Reportere Uten Grenser, som var vår hovedkandidat i år. Så det er en kobling, sier Urdal.

- Muratov er tidligere redaktør for Novaja Gazeta og har vært på vår liste mange år. Dette er en organisasjon som har sett mange journalister bli drept. I går var det 15 år siden Anna Politkovskaja, som selv jobbet i Novaja Gazeta, ble skutt og drept på åpen gate i Moskva. Så det er en symbolsk side ved dette, sier Urdal.

- De to modigste representantene vi har

Generalsekretær i Norsk redaktørforening, Arne Jensen, omtaler årets fredspris som både gledelig og vel fortjent.

- Dette er de to viktigste og modigste representantene for en fri og uavhengig presse som vi har. Både Maria Ressa og Dmitrij Muratov jobber under svært vanskelige forhold, og har vist mot, vilje og evne til å stå opp mot sterke krefter som forsøker å begrense journalistikken og pressefriheten med sterke virkemidler, sier Jensen til Nettavisen.

- Nobelkomiteen har også gitt et viktig signal om at journalistikk, fredsarbeid og demokrati henger sammen. Særlig er dette viktig i en tid der disse rettighetene og frihetene er under press i mange regioner og regimer. Derfor er tildelingen veldig gledelig. Tildelingen er også en påminnelse til oss som jobber i Norge og nærliggende strøk om at den pressefriheten vi tar for gitt, er det mange kolleger rundt i verden som ikke kan ta for gitt, sier han.

- Hva tror du Alfred Nobel ville ha ment om dagens kunngjøring, Jensen?

- Det skal jeg være forsiktig med å spekulere på, men dersom man ser på fredsarbeid i et litt større perspektiv, noe Nobelkomiteen har gjort i mange år, så mener jeg at jobben med fri og uavhengig journalistikk absolutt er fredsarbeid og demokratiarbeid. Sånn sett mener jeg dagens fredspris føyer seg inn i en lang rekke organisasjoner og enkeltpersoner som jobber for å sikre fred og demokrati, sier han.

- Håper prisen er til inspirasjon

Direktør for fredsforskningssenteret SIPRI, Dan Smith, mener også de to er verdige prisvinnere.

- Jeg antar at prisen har til hensikt å hedre innsatsen og jobben som gjøres under ekstremt vanskelige forhold med å formidle sannferdig journalistikk. Jeg håper prisen er til inspirasjon til en ny generasjon journalister om at de må være tro til sine idealer. Det er åpenbart en kobling mellom ytringsfrihet og fred, og ytringsfriheten er en kjerneverdi i demokratiet, sier Smith til Nettavisen.

Smith forteller at Ressa var paneldeltager på SIPRI-konferansen New frontiers in peacebuilding i mai måned.

- Så hun ser åpenbart koblingen mellom sitt eget arbeid og fred, sier Smith.

- Overhode ikke i trå med Nobels testamente

Mangeårige Nobel pris-kritiker og forfatter Fredrik S. Heffermehl ved The Nobel Peace Prize Watch, er ikke fornøyd med dagens kunngjøring.

- Synes du en pris til representanter fra pressen er i tråd med Alfred Nobels testamente, Heffermehl?

- Overhode ikke. Prisen skulle handle om nedrustning. Nobelkomiteen har fått en veldig klar utredning om hva formålet er. Nobelkomiteen hadde hatt en enestående mulighet i år til å markere den enorme trusselen som militærvesenet utgjør, og ikke minst for ytringsfriheten, sier Heffermehl til Nettavisen.

- Problemet igjen er at Nobels fredspris går på tvers av norsk politikk. Prisen har nedrustning som det primære virkemiddelet for fred, og den har i årevis blitt brukt i tråd med norsk politikk istedenfor i tråd med Alfred Nobels ideal, sier han.

Men når først Nobels fredspris skal hedre ytringsfriheten, mener Heffermehl at Julian Assange burde stått helt øverst på listen.

- Da er det helt meningsløst å rette prisen mot Russland istedenfor å ta opp den virkelige store trusselen mot pressefriheten i dag, sier han.

- Julian Assange er kvalifisert til å vinne fredsprisen. Han er utsatt for ti år med frihetsberøvelse og grove krenkelser som er så pinlig, sier Heffermehl.

I henhold til Alfred Nobels testamente skal fredsprisen gå til den «som har virket mest eller best for folkenes forbrødring og avskaffelse eller reduksjon av stående armeer samt organisering og utbredelse av fredskongresser».

Det er Nobelkomiteens oppgave å tolke hvilke prestasjoner som faller inn under kriteriene som er nedfelt i Nobels testamente.