Den nye bekymringsvarianten «omikron» ble først oppdaget 23. november forrige uke. Nyheten førte raskt til innskjerpede reiserestriksjoner i en lang rekke med land. De hittil tidligste prøve-tilfellene stammer fra Botswana (11. november) og Sør-Afrika (14. november), men variantens genetiske stamtavle tyder på at det kan allerede ha sirkulert i halvannet år.

Varianten har spredd seg med rekordfart i Sør-Afrika den siste tiden, og blir nå påvist i stadig flere land.

Verdens helseorganisasjon (WHO) advarer om at omikron utgjør en høy global risiko, og vil trolig spre seg over hele verden. Spørsmålet alle stiller seg nå, er om den nye varianten forårsaker et verre sykdomsforløp enn tidligere varianter, og i hvilken grad vaksinen beskytter mot omikron.

Les også: Moderna-sjefen kaller omikron-varianten en «Frankenstein-miks»

Foreløpig strategi mot omikron

Det hvite hus og president Joe Biden anser en tredje vaksinedose som et foreløpig hovedvåpen i kampen mot den nye varianten omikron. Storbritannia vurderer også å utvide tilgangen for en tredje dose.

Biden-administrasjonen er allerede i gang med en ny strategi mot omikron, hvor hensikten er å oppfordre så mange amerikanere som mulig til å ta en tredje dose som beskyttelse mot den potensielt farligere varianten, skriver The Washington Post.

USAs smitteverntopp Anthony Fauci sier til avisen at «det er ganske tenkelig, om ikke sannsynlig» at en tredje dose vil tilby i det minste delvis beskyttelse mot den nye varianten.

Nettavisen har snakket med Norges fremste vaksineforsker. Hun er ikke ening med amerikanernes strategi.

- Biden-administrasjonens innledende strategi mot omikron er å oppfordre alle til å ta en tredje vaksinedose. Er dette riktig strategi?

- Det aller viktigste er å få gitt en oppfriskningsdose til den eldre befolkningen, som vi allerede er i gang med i Norge, og få vaksinedekningen opp i Afrika. Vi har definitivt tid til å vente med å gi en tredje dose til resten av den friske befolkningen til vi vet mer om hvilken effekt vaksinen har på omikron. Før vi vet det, er det rimelig meningsløst å prate om en tredje dose til den friske befolkningen i Norge, sier forsker på immunologi og vaksineutvikling på Immunologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Gunnveig Grødeland, til Nettavisen.

Les også: Innfører tiltak for å forsinke spredningen av omikron

- Kunne ha indentifisert omikron tidligere

I Folkehelseinstituttets (FHI) risikovurdering av omikron, kommer det fram at varianten har trolig sirkulert uoppdaget siden april i 2020 – altså for halvannet år siden. FHI henviser til den velrenommerte matematikeren og epidemiologen Trevor Bedford, som har laget en fylogenetisk slektskapsfremstilling av varianter blant sekvenserte virus i Sør-Afrika under pandemien.

Bedford skriver på Twitter at «denne ekstreme lange grenen (mer enn 1 år) indikerer en forlenget periode med sirkulasjon i et geografisk område med dårlig genomisk overvåking (absolutt ikke Sør-Afrika) eller en kontinuerlig utvikling hos et kronisk infisert individ før det til slutt spredde seg tilbake i befolkningen».

Genomsekvensering er metoden for å sekvensere den totale arvemassen (DNA) i en organisme. Hensikten i dette tilfellet vil være å karakterisere virusene og undersøke for spesifikke mutasjoner.

Les også: Omikron-varianten: Flere land stenger grensene

- Matematiker og epidemiolog Trevor Bedford viser til omikrons genetiske stamtavle og hevder den har sirkulert uoppdaget, helt siden april 2020, trolig i et land med dårlig virusovervåking og sekvensering. Kunne man ha forhindret en oppblomstring av omikron med bedre global virusovervåking, Grødeland?

- Det er et åpent spørsmål om man kunne forhindret den, men man ville i hvert fall kunnet identifisert den tidligere. Poenget er at det oppstår nye varianter og mutasjoner overalt, men at det oppstår varianter med så mange mutasjoner på piggproteinet (33 mutasjoner red.anm.), er sjeldent. Regioner i Afrika har begrenset med smittesporing og sekvensering. Denne typen varianter kan oppstå i områder hvor det er mindre sekvensering av virus som sprer seg i en uvaksinert befolkning, eller hos uvaksinerte enkeltindivider som er i risikogruppe hvor viruset har utviklet seg over tid, sier hun.

- Så omikron er et eksempel på hva som kan skje når man ikke har en mer jevn global vaksinefordeling?

- Ja, det synes jeg. Samtidig må man presisere at det i teorien kan oppstå nye varianter hvor som helst i verden. Men sannsynligheten er større for at det oppstår i områder med lav vaksinedekning, sier Grødeland.

Les også: Raser etter restriksjoner: – Sør-Afrika blir straffet for å ha oppdaget ny variant

Like mange vaksinedoser som mennesker i verden

Leger Uten Grenser sier til Nettavisen at det både var ventet å fryktet at det ville oppstå nye varianter.

- Det er også derfor man har sagt at det haster med å få opp vaksinedekningen i fattigere land i Afrika. Nå er det sånn at det er like mange vaksinedoser i verden som det er mennesker. Men utfordringen er at i verdens lavinntektsland er det bare 5,6 prosent som er fullvaksinert, sier lege og feltarbeider i Leger Uten Grense, Erlend Grønningen, til Nettavisen.

Grønningen påpeker samtidig at det er langt vanskeligere å få gjennomført nødvendige smitteverntiltak i mange lavinntektsland enn det er i vestlige land.

- Da har man hele tiden fryktet at viruset vil kunne sirkulere og mutere når det kan spre seg nærmest uhemmet, sier Grønningen.

Over en halv million mennesker i Norge har fått en tredje vaksinedose. Det er risikopasienter, helsepersonell og aldersgruppen over 65 år som står først i køen, men regjeringen planlegger deretter å tilby en oppfriskningsdose til alle mellom 18 og 64 år.

- En strategi som biter deg i baken

Leger Uten Grenser mener at vaksinedose én og to til helsepersonell og risikopasienter i lavinntektsland må prioriteres før fullvaksinerte i vestlige land får sin tredje dose.

- Når det gjelder en tredje vaksinedose, har Verdens helseorganisasjon (WHO) vært veldig tydelige på at man bør avstå en tredje dose til den friske befolkningen i Vesten inntil man får opp vaksinedekningen i verdens fattige land. I Norge snakker vi nå om en tredje dose til friske voksne utenfor risikogruppen, og som ikke risikerer alvorlig sykdom, mens risikogrupper og helsepersonell i fattige land er fortsatt uvaksinert, sier Grønningen.

Les også: Leger Uten Grenser fordømmer Norges vaksine-oppførsel

- Den nasjonalismen vi har sett i Vesten når det gjelder å legge beslag på vaksinedoser, vil raskt kunne vise seg å være en strategi som biter deg i baken med mutasjoner fra det globale sør, sier han.

- Vi vet ikke hvor farlig denne nye varianten er, men det illustrerer at vi ikke er ferdige med pandemien før vi har kontroll på den i hele verden. Det må tas med i betraktningen når vi bekjemper pandemien lokalt her i Norge. Kanskje er det sånn at en vaksinedose satt i Botswana er viktigere for nordmenn enn en tredje vaksinedose satt i Råde, sier Grønningen.