Gå til sidens hovedinnhold

Norske eksperter: Dette er veien til å nå klimamålet

Norske eksperter om verdens energimiks i 2050: Fortsatt fossile energikilder og atomkraft.

Er det realisme i ambisjonene på klimatoppmøtet i Glasgow denne uken? Ja, mener ekspertene i det norske selskapet DNV (Det Norske Veritas-gruppen) på Høvik utenfor Oslo.

- Det er tid som er knapphetsfaktoren, ikke kapital, uttalte Remi Eriksen, konsernsjef i DNV, da selskapet gikk ut med sin analyse i uka som gikk.

Les også: Støre om energikrise i Europa: Et utfordrende bilde

Veien til klimamålet

I rapporten «Pathway to Net Zero Emissions» beskriver DNV en mulig vei til målet; å begrense global oppvarming til 1,5°C:

  • Nord-Amerika og Europa må bli karbonnøytrale i 2042.
  • Kina må redusere sine utslipp med 98 prosent innen 2050.
  • Verdens industriland må bli karbonnøytrale innen 2042, deretter karbonnegative.
  • Afrika og India klarer neppe å kutte sine utslipp mer enn henholdsvis 23 og 64 prosent innen 2050.
  • Dagens teknologier er tilstrekkelige for å nå nullutslippsmålene, men krever betydelig oppskalering.
  • I et nullutslippssamfunn vil elektrisitet dekke over halvparten (51 prosent) av energibehovet, vind og sol vil stå for 86 prosent av dette. Hydrogen har en andel på 13 prosent. Fossile energikilder vil fortsatt brukes og stå for 21 prosent av energiforbruket (8 prosent olje, 10 prosent naturgass og 3 prosent kull).
  • Karbonfangst må bli en vesentlig del av energisystemet innen 2050.
  • Kjernekraft kan spille en rolle, men er for kostbar sammenlignet med fornybar energi.

Les også: Japan vil satse på fornybar energi – og kjernekraft

Les også

Ett av disse landene har sluppet ut dobbelt så mye klimagasser som det andre landet

Karbonfangst avgjørende

DNV slår an en forsiktig optimistisk tone i sin rapport og peker på at verdenssamfunnet kan oppnå mye når det gjelder å kutte utslipp og nærme seg klimamålene, men det forutsetter nødvendige grep nå under klimatoppmøtet.

- Har dere vurdert hvilke karbonfangstmetoder som er mest lovende og hvilke er dette, i så fall?

- I vår modell har vi lagt til grunn storstilt karbonfangst både på prosessutslipp, kraftstasjonutslipp og industriutslipp, samt elektrisitetsproduksjon fra kull, gass og bioenergi. Sistnevnte gir negative utslipp og er dermed svært viktig for eksempelvis Europa, som må ha netto negative utslipp etter 2042, sier forskningsleder for energiomstilling i DNV, Sverre Alvik, til Nettavisen.

Les også

Fullstendig kaos: - Problemet er at alle har en businessklasse-mentalitet

Vårt siste håp?

Klimatoppmøtet COP26 er beskrevet som vårt siste og beste håp for å holde 1,5-graders målet. Noen har spurt seg hvorfor kjernekraft ikke omtales som en større del av løsningen. Statsviteren Ralph Schoelhammer ved Webster Vienna Private University i Østerrike er en av dem. I et intervju med tidsskriftet Newsweek i september hevdet han det kun er ideologiske grunner til at kjernekraftverk stenges ned og noen steder erstattes av kullkraft.

- Dette fører til dramatisk mangel på kraft, sier Schoelhammer og trekker fram Sverige og Tyskland som eksempler.

I sin ferske rapport går DNV også inn på spørsmålet om kjernekraft. Deres konklusjon er at kjernekraft ikke vil spille en fremtredende rolle «ettersom den er for kostbar sammenlignet med fornybar energi».

Kjernekraft dyrere

- Ville større satsing på atomkraft vært urealistisk, selv om det var politisk mulig?

- I vår modell finner vi at kjernekraft er dyrere enn fornybar energi med batterilagring, og at fornybar energi med lagring møter verdens behov for tilgjengelig elektrisitet til enhver tid, innenfor de areal- og materialbegrensninger som ressurssituasjonen gir. Vi mener da at fornybare energikilder er en bedre og mer realistisk løsning enn kjernekraft, som i tillegg til høye kostnader også tar et tiår å bygge. Eksisterende kjernekraftverk bør derimot forlenges i den grad det kan gjøres på en sikker måte, sier Alvik i et e-postsvar.

DNV-rapporten «Pathway to Net Zero Emissions» kan du laste ned og lese her.

- Levetid på 100 år

«Selv om land som Tyrkia og Bulgaria nå går over til kjernekraft, forventer vi ikke betydelig utvidelse av kjernefysisk kapasitet på grunn av kostnadene og lange byggetider», heter det i DNV-rapporten.

«Å utsette avviklingen av eksisterende kjernekraftverk og tillate en mer fleksibel drift gjennom oppgradering av nøkkelkomponenter vil da være fornuftig, til tross for ekstrakostnadene forbundet med disse oppgraderingene», skriver DNV videre og viser til hva det internasjonale atomenergibyrået IAEA har uttalt om dette i 2020.

Med disse forutsetningene, har DNV i sitt framtidsbilde valgt å øke levetiden til nye atomkraftverk fra 75 år til 100 år.

Les også

India tar sikte på nullutslipp innen 2070

Les også

Biden ba om unnskyldning for at Trump trakk seg fra Parisavtalen