*Nettavisen* Nyheter.

Norske elever sliter i matte

Foto: Sigurdsøn, Bjørn (SCANPIX)

Markant tilbakegang i matte- og fysikkunnskapene, viser internasjonal undersøkelse.

09.12.09 14:13

Onsdag presenterte Utdanningsdirektoratet de norske og internasjonale resultatene i den internasjonale undersøkelsen TIMSS Advanced, som viser utviklingen i kompetansen til elevene som har valgt fordypning i matematikk (3MX) og fysikk (3FY) det siste året i videregående opplæring.

Resultatene er nedslående for Norge, og avslører en stor tilbakegang i de norske elevenes kompetanse i de to fagene.

Totalt ti europeiske og asiatiske land har deltatt i undersøkelsen, som har sammenlignet elevenes kunnskaper i fjor med kunnskapene i 1995 (fysikk) og 1998 (matematikk).

- Markant tilbakegang
Her er hovedfunnene som ble presentert da resultatene ble lagt fram på Universitetet i Oslo onsdag formiddag:

* En klar og markant tilbakegang i norske elevers prestasjoner i både matematikk og fysikk.

* Tilbakegangen i prestasjoner for de norske elevene er rundt et halvt standardavvik i både matematikk og fysikk. Denne markante tilbakegangen skjer samtidig som andelen av årskullet som velger fordypning har sunket i begge fag.

De faglige prestasjonene i de to fagene måles mot en fast internasjonal skala med gjennomsnitt på 500 - og standardavvik på 100.

Dårligst i matematikk
Dårligst gjør de norske elevene det i matematikk, og får i studien et resultat på 439 poeng for fjoråret, langt under gjennomsnittet på 500.

Det er ingen store forskjeller mellom jenter og gutter.

I fysikk gjør de norske elevene det imidlertid relativt bra internasjonalt. Norge har fått et resultatet for i fjor på 534, altså noe over snittet på 500.

Her gjør guttene det bedre enn jentene.

Russland på topp
I matematikk gjør Russland det nå best, med et resultatet på 561 poeng. Deretter kommer Nederland (552), Libanon (545), Iran (497), Slovenia (457), Italia (449), Norge (439), Armenia (433), Sverige (412) og Filippinene (355).

Russland har gått noe fram sammenlignet med matteresultatene for ti år siden, mens både Norge, Sverige, Italia og Slovenia har gått tilbake.

I fysikk er det Nederland som nå topper lista, med en poengsum på 582. Nestemann på lista er Slovenia (535), Norge (534), Russland (521), Sverige (497), Armenia (495), Iran (460), Libanon (444) og Italia (422).

Slovenia går noe fram sammenlignet med fysikkresultatene i 1995, mens Russland, Norge og Sverige går tilbake.

Bruker mer kalkulator
I studien har man også sett på hvor ofte elevene bruker kalkulator i matematikktimene.

- Det er et tankekors at Slovenia og Italia ligger på lavt på kalkulatorbruk, mens Norge og Sverige ligger høyt, fortalte førsteamanuensis Liv Sissel Grønmo ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo, da hun presenterte funnene onsdag formiddag.

Resultatene viser også at trening og automatisering av ferdigheter i matematikk er mindre brukt i Norge enn de fleste andre land.

Arbeidsmåter som argumentasjon og diskusjon av løsninger og strategier blir også mindre brukt her i landet, og det kommer dessuten fram at norske elever i 3MX og 3FY arbeider mye individuelt med oppgaver.

- Mangler ferdigheter
Grønmo fortalte i sin gjennomgang av resultatene, at tilbakegangen synes å være knyttet til manglende kompetanse i grunnleggende matematikk. Hun mente også at resultatene i begge fagene peker mot at elevene ikke behersker grunnleggende ferdigheter i matematikk.

Dette gjelder både ferdigheter i tall og tallregning, i algebra og i grunnleggende analyse.

Utdanningsdirektoratet sier man nå må styrke matteferdighetene.

- Med Kunnskapsløftet har vi fått økt fokus på de grunnleggende regneferdighetene. Undersøkelsen viser at vi også må styrke øvrige matematikkferdigheter og da spesielt algebra, sier direktør i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim.

Han sier at lærerutdanningene og etter- og videreutdanning for lærere må stimulere mer til større bredde i bruk av arbeidsformer.

Flest lærere over 50
Undersøkelsen viser også at 73 prosent av norske matematikklærere og 87 prosent av fysikklærerne i videregående skole er over 50 år.

Utdanningsdirektoratet påpeker at det er en stor utfordring å utdanne og rekruttere nye lærere med fordypning i realfagene til skolen.

- Vi må sikre nyrekruttering av lærere med høy kompetanse i matematikk og fysikk. I tillegg må vi legge til rette for at realister fra andre yrker kan videreutdanne seg i pedagogikk for læreryrket, sier Skarheim.

TIMSS Advanced er den eneste undersøkelsen som måler endringer i norske elevers kompetanse i videregående opplæring.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag