Forrige uke ble det bekreftet til nettstedet aldrimer.no at ukjente droner er blitt observert ved flere oljeplattformer i Nordsjøen. Equinor har meldt aktiviteten til politiet.
Forsker og forfatter Cecilie Hellestveit er for tiden aktuell med boken «Dårlig nytt fra Østfronten» om Russlands krig i Ukraina.
Hun mener mener at sokkelen vår er svært sårbar for utenlandsk innblanding slik verden er i ferd med å utvikle seg. Hellestveit påpeker at sokkelen ligger i norsk økonomisk sone, men ikke på norsk suverent territorium. FN-pakten og NATO-pakten gjelder primært for suverent territorium.
Ekspert om Russlands nye angrep: – Hjelpeløse slag i luften
Sabotasje eller småskala-angrep fra andre stater mot norske olje- og gassfelt i Nordsjøen vil komme i en annen kategori enn tilsvarende angrep mot norsk suverent territorium.
Dermed er det ikke garantert at NATO-land har plikt til å stille opp for Norge om fiendtlige stater skulle banke på norske dører i Nordsjøen, selv om de kan velge å gjøre det.
– Det vil avhenge av hva slags type angrep vi blir utsatt for. Det er mange usikre faktorer her, men plikten til å hjelpe Norge er tydeligere innenfor territorialgrensene enn utenfor suverent norsk territorium, sier hun til Nettavisen.
– Står overfor noe helt annet nå
Hellestveit mener at Norges relasjon og posisjon opp mot de andre landene i verden, nå er i ferd med å endres. Dette er fordi resten av Europa vil bli mer avhengig av norsk gass, ettersom russisk gass nå fases ut av markedet.
Det norske sikkerhetsbildet i Nordsjøen har de siste 20 årene hovedsakelig dreid seg om terrortrusler, og ikke andre stater og nasjoner. Det gjør oss sårbare nå, mener Hellestveit.
– Vår energi-infrastruktur er innrettet særlig for å være beskyttet mot mulige terrorangrep. Kapable stormakter med interesser og intensjon er en helt annen kategori enn ikke-statlige terrorgrupper, sier hun.
Og tegner opp et eksempel:
– Det er som om vi spilte i 4. divisjon, og nå har rykket opp til 1. divisjon. Det er ikke så lett.
Hellestveit mener en eventuell utenlandsk sabotasje på norsk sokkel kunne kan forekomme på mange ulike måte, og peker på cyberangrep som en mulig trussel, i tillegg til droner.
I Gulfen er det særlig droner og cyberangrep som blitt benyttet for å ramme andre staters petroleumsinfrastruktur gjennom sabotasje-aksjoner de siste årene, forklarer hun.
– I våre dager finnes en lang rekke virkemidler . Slik var det ikke under den kalde krigen, forrige gang der Norge var i en situasjon der man sto overfor trusler.
Støre på vei til USA: Avviser at Norge har omdømmeproblem
Trygg på at NATO stiller opp
Geir Hågen Karlsen er oberstløytnant ved Stabsskolen og følger Russlands invasjon av Ukraina svært tett.
Han sier at Hellestveit har rett i at NATO-pakten er geografisk begrenset og at NATO ikke vil være forpliktet til å hjelpe Norge ved en eventuell sabotasje i Nordsjøen fra en annen stat. Han er likevel helt sikker på at de allierte vil stille opp, om noe slikt skulle skje.
– Om en fremmed stat skulle stå bak et angrep eller sabotasje på så viktig infrastruktur, er det ingen tvil om at NATO vil stå sammen om å svare.
– Hvordan vil de svare på dette?
– Som amerikanske presidenter av og til sier når de blir utsatt for større trusler: De vil svare på en egnet måte, og på et tidspunkt som passer dem. Noe av det vil vi få vite om, og noe vil vi ikke få vite om.
Karlsen tror ikke sannsynligheten for utenlandsk sabotasje på norsk sokkel er særlig stor akkurat nå.
– Det er fordi en angriper veldig godt vet at noe slikt vil medføre et svar, som vil ramme angriperen tilsvarende.
Om mulighetene for et russisk angrep, sier Karlsen:
– Russland sliter mer enn nok med krigen i Ukraina slik det er i dag. Det er lite sannsynlig at de vil lage en konflikt med NATO i tillegg til krigen. De vet også at de vil tape en konflikt med NATO.
