Norske politikere vil ha atomkraftverk

Foto: (Scanpix/Høyre)

Glem olje - dette kan bli Norges nye gullgruve.

16.09.10 10:07

Atomkraftverk er en svært kontroversiell energikilde. I arbeidet med denne artikkelserien har Nettavisen kommet over holdninger der personer ikke har turt å snakke offentlig om sine standpunkter eller har måttet moderere seg noe for å ikke legge seg ut med sin arbeidsgivers offisielle holdning.

- Hvis det er slik at klimatrusselen er den altoverskyggende saken i årene fremover, er det svært paradoksalt at en ikke ønsker å satse på en energiform som ikke bidrar med klimautslipp overhode, sier en kilde Nettavisen har vært i kontakt med.

Les også:

Sterk politisk støtte
En runde blant norske partier viser derimot at atomkraft her i landet ikke er så usannsynlig som en kan få inntrykk av. Både Høyre og Frp ønsker at en skal satse betydelig på forskning og bygging av prøvereaktor basert på en ny type atomkraft, basert på grunnstoffet thorium.

Thorium er et radioaktivt stoff som er helt uegnet til bruk i atombomber, og avfallshåndteringen er også enklere enn med vanlig uran. Med et thoriumkraftverk skal det også være umulig å få til en nedsmelting som en opplevde i Chernobyl.

- Vi ønsker konkret at det skal bevilges midler til forskning og eventuelle pilotanlegg, samt metoder for utvinning av Thoriumet, sier 1. nestleder i Stortingets energikomité Siri A. Meling (H) til Nettavisen.

Hun får full støtte av Frps energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen.

- Jeg ønsker at Norge skal stimulere utviklingen av forsknings- og kompetansemiljøer rundt bruk av Thorium til energiformål, sier Solvik-Olsen til Nettavisen.

Mye av årsaken til dette ønsket, utover at atomkraft er en energiform uten klimautslipp, er at Norge er et av få land i verden som har betydelige forekomster av Thorium.

Kan være en større gullgruve for Norge enn olje
I 2008 leverte det såkalte «Thoriumutvalget» en rapport. Denne konkluderte med at Norge har kjente thoriumforekomster med et potensielt energiinnhold som tilsvarer 100 ganger mer enn den samlede oljen Norge har pumpet opp - og de gjenværen reservene til sammen.

Dette er materiale som i dag i praksis står helt ubrukt fordi det ikke har noen vesentlig nytteverdi utover brennstoff i atomreaktorer.

På 60 og 70-tallet ble det forsket masse på thorium, med gode resultater. Men på slutten av 80-tallet ble mesteparten av forskningen lagt ned i kjølvannet av frykten for atomkraft etter Chernobyl-ulykken - og det faktum at en hadde tilgang på masse billig uran som uansett har fungert godt i atomreaktorer.

Anbefalte Norge å forske
Thoriumutvalget anbefalte Norge å i større grad engasjere seg i internasjonal utvikling av atomkraft basert på thorium.

- Thorium har en langt kortere halveringstid enn uran, avfallet kan ikke benyttes i kjernefysiske våpen, det er sterke kompetansemiljøer på kjernefysikk i Norge - og store forekomster av thorium i Norge kan benyttes til økt verdiskapning og inntekter til landet, sier Meling.

- Thoriumrapporten mener jeg var et godt grunnlag for å bygge et kompetanse og forskningsmiljø i Norge. Rapporten konkluderer verken ja eller nei til bygging. Derimot påviser den behov for å tette kunnskapshull. Høringsrunden i etterkant gir rapporten stor støtte med ønske om å følge den opp - med unntak av miljøbevegelsen. Jeg mener vi burde fulgt opp rapportens anbefalinger, men regjeringen har lagt den i en skuff uten noen ytterligere politisk håndtering, legger Solvik-Olsen til.

Unge er mest positive
Både Samseth og Meling mener at det er den yngre generasjonen som fremover vil presse fram atomkraft i Norge - primært den generasjonen som aldri opplevde den store frykten i kjølvannet av Chernobyl.

- Jeg tror at motstanden først og fremst skyldes redselen for ulykker og at eventuelle radioaktive stoffer skal komme på avveie eller benyttes i kjernefysiske våpen. Det er imidlertid interessant å merke seg den undersøkelsen som ble offentliggjort nylig hvor de yngre generasjoner er langt på vei positive til kjernekraft - sannsynligvis som en del av løsningen i forhold til klimautfordringen, sier Meling.

Solid spark til miljøbevegelsen
Tirsdag skrev Nettavisen om Bellona som ikke ønsker noen satsing på atomkraft, særlig med tanke på sikkerhetsutfordringer. Dette standpunktet har ikke Solvik-Olsen særlig forståelse for.

Les også: - Som å bekjempe pest med kolera

- Miljøbevegelsen må snart revurdere strategien med å bruke Chernobyl til skremselspropaganda, men så har de foreløpig en tilnærming til energiforsyning og Co2-reduksjon som ikke henger sammen. Poenget med Thorium er at man reduserer langlivet avfall betydelig, og egentlig ser på avfallet som nytt drivstoff. Dermed reduserer man både mengden og tidslengden på avfallet. Tilsvarende er fordelen med Thorium at det er et radioaktivt stoff som må påvirkes utenfra for å lage energi. Thorium reaktorer kan ikke løpe løpsk, sier han.

- Flere meningsmålinger viser at folk er mer positive til Thorium reaktorer enn Uran reaktorer. Det gir i alle fall grunnlag for at vi kan ta en ny debatt om Norge skal øke engasjementet innen kjernekraft, slår han fast.

Et politisk vanskelig tema
Hos de andre politiske partiene er derimot interessen for å snakke om atomkraft liten - og ønsket om å satse på den enda mindre. Årsaken er ikke frykten for et nytt Chernobyl, men i stedet primært to andre ting:

  • Usikkerhet rundt håndtering av avfall
  • Norge skal være en spydspiss på vann, vind og annen fornybar energi.

- Hovedproblemet, er at det ikke finnes noen løsning noe sted i verden på å kvitte seg med brukt atomkjernebrensel på en sikker måte og slett ingen metode for å ufarliggjøre dette. Atomavfall kan bare lagres, ikke uskadeliggjøres, sier Aps energipolitiske talsperson Eirin Sund til Nettavisen.

At Sverige og Finland ser ut til å utviklet teknologi som ser ut til å være en løsning som til og med Bellona har pene ting å si hjelper ikke.

- Det er umulig å garantere seg mot enorme skadevirkninger og kostnader i fremtiden. Hovedsaken for meg er dessuten at vi i Norge har mange andre energikilder som vi har forutsetninger for å bli verdensledende i - det må være vårt hovedfokus. Vi må fokusere på det vi er gode på. Derfor er ikke atomkraftdiskusjonen spesielt relevant i vår sammenheng, sier Sund.

Line Henriette Hjemdal i KrF mener også at det er det fornybare en må satse på.

- Det er en samlet nasjonal enighet om at tradisjonell atomkraft ikke er veien å gå. Så har det vært en diskusjon rundt thorium, som er litt annerledes, men vi har sagt at energinasjonen Norge er ikke thorium der vi skal ligge i front og forske. Energinasjonen Norge har mange andre fornybare energityper, som vann, vind og bølgekraft, sier Hjemdal til Nettavisen.

Fornybar energi er ingen ubegrenset ressurs
Professor Jon Samseth har ingen tiltro til at vi kommer til å få en storsatsing på fornybar energi i Norge, og advarer mot å tro at en rekke former for fornybar energi er en ubegrenset ressurs som kan løse alle problemer om de blir billige nok.

- Se på for eksempel vindkraft: Dersom Nordsjøen blir bygget ut, noe som ikke vil skje, vil det bli vanskeligere og vanskeligere å finne lønnsomme lokaliteter for vindmøller. Lønnsom vindkraft er en avgrenset ressurs. På samme måte er husholdningsavfall og lønnsom biomasse begrenset i forhold til fjernvarme og biodrivstoff, sier Samseth til Nettavisen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.