Tirsdag ble et lokalsamfunn i USA nok en gang rammet av en tragisk skolemassakre. 19 barn og 2 lærere ble brutalt skutt og drept av en 18-åring på en barneskole i den lille byen Uvalde i Texas.

Les også: Dette er ofrene i skoleskytingen i Texas

Nettavisen har intervjuet ekstremistforsker Cathrine Thorleifsson om polariseringen i det amerikanske samfunnet og utviklingstrekk knyttet til skolemassakre og masseskytinger. Mens USA-ekspert Hilmar Mjelde redegjør for hvorfor det er så utfordrende å endre våpenlovene i USA.

- Dette er den dødeligste skolemassakren i USA på ti år. Vi vet fortsatt ikke noe om selve motivet, men vi vet hva den angivelige gjerningspersonen har gjort. Dette var en 18-åring med latinamerikansk bakgrunn som gikk inn på skolen og skjøt barn, sier forsker Cathrine Thorleifsson ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitet i Oslo til Nettavisen.

- I en amerikansk kontekst er dette et utslag av mangel på våpenkontroll og tilgang på skytevåpen. Nå er det nok en gang mange stemmer som tar til orde for strengere våpenkontroll, og sier at masseskytingene vil bare fortsette så lenge unge mennesker har tilgang på våpen, sier Thorleifsson.

Hver gang det skjer en skolemassakre eller en masseskyting i USA, kommer polariseringen i samfunnet sterkt til uttrykk på både sosiale og tradisjonelle medier. På den ene siden er det høylytte, kritiske røster som krever strengere våpenlover. I andre enden av skalaen finnes dem som krever sin grunnlovsfestet rett til å eie skytevåpen.

- Grunnloven gir amerikanerne lovfestet rett til å bære våpen. Den har blitt styrket og liberalisert i amerikansk Høyesterett i nyere tid, sier seniorforsker ved NORCE forskningssenter, Hilmar Mjelde, til Nettavisen.

- De 50 delstatene har også egne lovverk, i tillegg til det nasjonale. Det skaper stor delstatlig variasjon i våpenlovgivningen, selv om det nasjonale gjelder for alle delstatene. Det finnes noen få begrensninger, som at mentalt syke og folk dømt for visse lovbrudd ikke kan få kjøpe våpen i henhold til nasjonal lovgivning. Men det finnes generelt mange smutthull i lovverket, sier Mjelde.

Les også: Biden: – Når, i Guds navn, skal vi stå opp mot våpenlobbyen?

- Du kan ta skytevåpenet mitt når jeg er død

På fredag avholder USAs mektigste våpenlobbyist, National Rifle Association (NRA), årsmøte i nettopp Texas. Tidligere president Donald Trump er én av talerne.

President Joe Biden var raskt ute med å rette fingeren mot NRA. «Som nasjon må vi stille følgende spørsmål: For Guds skyld, når skal vi stå opp mot våpenlobbyen?» skrev president Biden på Twitter på tirsdag.

På mandag dagen før skolemassakren kom den republikanske Sør-Dakota-guvernøren Kirsti Noem, som er en ihuga våpen-tilhenger, med følgende beskjed til Biden: «Joe Biden, jeg gir deg skytevåpenet mitt når du lirker det ut av mine kalde, døde hender.»

Video-beskjeden ble postet på Twitter av NRA, og annonserte at guvernør Noem skulle tale på våpenlobbyens årsmøte. Noem siterte den avdøde filmskuespilleren Charlton Heston, som tidligere var NRA-president.

- Et enormt polarisert USA

- Hva er grunnen til at amerikanerne tilsynelatende går til verbalt angrep på hverandre på sosiale medier, fremfor å stå sammen etter en sånn tragisk hendelse som skolemassakren i Texas, Thorleifsson?

- Dette forteller om et enormt polarisert USA hvor den moderate gruppen i midten har forsvunnet litt. Det er et polarisert USA som ikke har en felles forståelse av fenomenet og hva som er de bakenforliggende årsakene. Og når du har konspirasjonsteorier som spres av folkevalgte i Kongressen, som «Den store utskiftningsteorien», så gir det oksygen til Buffalo-terroristen når denne teorien blir tatt opp av mainstream-media og normalisert gjennom konspirasjonsnarrativer, sier Thorleifsson.

Les også: NBA-profil raser etter skoleskyting: – Det er patetisk, jeg har fått nok

Den store utskiftningsteorien (The Great Replacement) er en konspirasjonsteori om at det føres en bevisst politikk om å erstatte den etnisk hvite befolkningen i USA og Europa med ikke-europeiske innvandrere. Fox News-anker Tucker Carlson er én av mange profilerte folk på høyresiden i amerikansk politikk som har bidratt til å spre og normalisere denne konspirasjonsteorien.

Psykisk helse

Thorleifsson påpeker at også psykisk helse er en veldig viktig faktor i skolemassakre og masseskytinger.

- Akkurat nå er jeg på en konferanse i Spania som handler om forebygging av voldelig ekstremisme, og da er offentlig mental helse høyt på agendaen. Republikanerne vil nok si at økningen i antall masseskytinger de siste årene er et resultat av isolasjon under pandemien. Forskning viser at enslige, unge menn med mental uhelse er overrepresentert blant dem som begår skolemassakre og masseskytinger. Våpenkontroll er viktig for å forebygge, men vi må også ha fokus på offentlig mental helse for å redusere sårbarheter og risiko for voldelig ekstremisme, sier hun.

Det føderale politiet FBI sier det har vært en økning i antall «aktive skytehendelser» i USA på 52 prosent fra 2020 til 2021. I perioden 2017 til 2021 var det en økning på hele 96,8 prosent, ifølge en ny rapport.

FBI definerer en «aktiv skytehendelse» som en hendelse der ett eller flere individer dreper eller går aktivt inn for å drepe mennesker i et befolket område. I fjor ble det registrert 61 aktive skytehendelser i til sammen 30 delstater. 103 ble drept og 140 ble skadet.

- Hva er grunnen til at én del amerikanere ser en sammenheng mellom antall skoleskyinger/masseskyteinger, mens den andre delen ikke trekker denne parallellen, Mjelde?

- Republikanere tror ikke strengere våpenlover vil ha ønsket effekt, og de ser enhver innskrenkning som en begrensing på deres personlige frihet. retten til å bære våpen har alltid eksistert i USA. Den er dypt forankret i den nasjonale politiske kulturen og tradisjonen, sier Mjelde.

- Retten til å bære våpen ses som viktig for personlig sikkerhet, dels fordi man stoler ikke på myndighetene og at politiet skal komme og beskytte dem mot «bad guys», sier han.

Lovendringer står på stedet hvil

Til tross for mange gjentatte løfter fra demokratisk hold om å innskrenke våpenlovene i USA, har det politiske arbeidet stått helt i stampe.

- Den viktigste grunnen er at den grunnlovsfestede retten til å bære våpen gjør at politikerne ikke har makt til å vedta strenge våpenlover. Det er også relativt liten støtte blant både folket og politikerne for strengere våpenlover. USAs politiske system er designet slik at det er lettere å stoppe nye lover enn å lage nye lover. Det er et system fullt av vetopunkter, og favoriserer status quo, det vil si stillstand, sier Mjelde.

- Nye lover forutsetter bred, tverrpolitisk konsensus. En slik konsensus finnes på ingen som helst måte i hverken befolkning eller Kongressen. Da skjer det heller ikke noe, og Demokratene har egentlig gitt opp å få gjennom større lover, sier han.

- Skjer også mye bra

Flere profilerte republikanere, som stiller til Senatsvalg til høsten, har også fremmet denne utskiftningsteorien i offentlighet. Payton Gendron (18), som skjøt og drepte ti svarte amerikanere på et kjøpesenter i Buffalo i delstaten New York forrige uke, var angivelig inspirert og motivert av den såkalte utskiftningsteorien.

- Men det skjer også mye bra. Det er nå en bevegelse og et initiativ til å ta mer fokus vekk fra islamsk terror som har vært hovedfokuset siden 9/11 i 2001, og heller fokusere på rasemotivert og etnisk motivert ekstremistisk vold (REMVE) - noe som nå utgjør den største terrortrusselen innenlands, sier Thorleifsson.

- Amerikanske offisielle myndigheter bruker ikke lenger begrepet høyreekstremistisk vold, men bruker konsekvent REMVE (Racially and Ethnically Motivated Violent Extremism) samt målrettet vold (targeted violence). Grunnen til det er for å få til en tverrpolitisk løsning som kan forebygge innenriksterror og masseskytinger. Høyreekstremisme kan bli assosiert med republikanere som er store beskyttere av retten til å bære våpen og ytringsfriheten, sier hun.