*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

NRK Brennpunkt-dokumentar: Barn og fedre trenger også familie- og likestillingspolitikk

Foto: Francesco Saggio.

Kjære likestillingsminister Trine Skei Grande og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad: Vil dere også engasjere dere for barn og fedres rettigheter?

Av Henrik Hammerhei Slevigen og Even Anderson Langseth, styremedlemmer i barn- og far-foreningen MannsForum og ledere i Barnelovsgruppen

Gutter og menn blir diskriminert i likestillingslandet Norge. Onsdag 8.mai 2019 kom Brennpunkt-dokumentaren som satte fyr på likestillingsdebatten i Norge. MannsForum deltar i dokumentaren og gir menn og gutter en stemme i likestillingsdebatten. Mange har meninger om både dokumentaren og oss, men færre kjenner nok hva vi står for.

MannsForum ønsker å gi barn, fedre, menn og gutter en stemme i den offentlige debatt. For barna som havner i klem mellom mor og fars skilsmisse. For fedre som må kjempe for å se barna sine. De glemte gutta i skolen. Den glemte mannen som også opplever diskriminering. Dokumentaren bringer dette perspektivet inn i likestillingsdebatten.

Men det er et tema Brennpunkt i liten grad berører i sin dokumentar, og det er forskjellsbehandling av mødre og fedre som omsorgspersoner. Forskjellsbehandlingen av mødre og fedre som omsorgspersoner er en av Mannsforum sine hovedsaker, og vi mener det er viktig at dette temaet ikke blir glemt i debatten som nå har blusset opp i etterkant av Brennpunkt-dokumentaren.

Klikk på bildet for å forstørre.

Henrik Hammerhei Slevigen. Foto: Privat

Det finnes i dag mye forskning som viser at barn har det best ved å vokse opp med to tilstedeværende foreldre, og at barn som vokser opp uten tilstedeværende fedre, eller med liten kontakt med fedre, kommer dårligere ut på statistikken på de fleste områder sammenlignet med barn som vokser opp med god kontakt med begge sine foreldre.

Den 21. mars holdt Mannsforum et seminar på litteraturhuset, «Barneloven, sett i et Skandinavisk perspektiv». En av de som deltok var Malin Bergström, en av Nordens fremste forskere på barn og delt bosted. Hun presenterte omfattende forskning på delt bosted i Sverige, og resultatene er entydige. Barn med delt bosted har det nesten like bra som barn som bor med to foreldre. Jo mindre kontakt barna har med den ene forelderen, jo dårligere ender de opp i statistikken.

Likevel opplever vi i dag at hovedomsorgen for barna etter samlivsbrudd i stor grad er kjønnsdelt, og mange fedre får lite eller ingen kontakt med barna sine etter på. Et lovverk som ikke gjør det mulig å dømme delt bosted om foreldrene ikke skulle greie å bli enige på egenhånd bidrar sterkt til dette. Retten er nødt til å dømme bosted til den ene. Resultatet er at 26 000 til 46 000 barn ikke ser sin pappa en vanlig måned i Norge i dag.

Boka « Samværssabotasje - Norske fedre deler sine historier» viser en bit av Norge mange aner finnes, men som få orker å berøre: Tusenvis av norske fedre får ikke se barna sine etter samlivsbrudd. Seks historier som belyser samværssabotasje med ulike metoder og konfliktnivå. Disse fedrene vil være med barna. Barna ser at kontakten med pappa forsvinner grunnet sabotasje fordi mor får økonomiske fordeler av å sabotere, men først og fremst fordi samfunnet svikter. På familievernkontor, i barnevernet og hos sakkyndige psykologer møter fedre et system som vi lenge har sett foretrekker mor som primær omsorgsperson.

Denne kjønnsubalansen i familie- og likestillingsapparatet er også dagens likestillingslov pådriver for, med formuleringer om at blant annet kvinners stilling skal særlig fremmes.

Og forskning viser at denne type holdninger i stor grad er med å påvirke flere instansers vurderinger av mødre og fedre som omsorgspersoner. Anita Skårstad Storhaug tok i 2015 doktorgrad med tittelen «Barnevernets forståelse av farskap».

Klikk på bildet for å forstørre.

Even Anderson Langseth. Foto: Privat

Intervjuer med barnevernsarbeidere viser at det i mange tilfeller er betydelig avvik mellom ideologi og praksis. Det blir beskrevet en ideologi hvor mødre og fedre skal involveres på lik linje, mens videre intervjuer viser at mødre og fedre blir tilskrevet ulike medfødte egenskaper med betydning for deres omsorgsevne. Fedre som uttrykker bekymring for mors omsorgsevne opplever at dette blir brukt mot dem selv, eller at de ikke blir tatt på alvor, og heller ikke involvert, mens betydelige ressurser kan bli satt inn for å legge til rette for relasjonen mellom mor og barn, for å styrke mors omsorgsevne.

Aftenposten hadde i januar 2016 en artikkel om forskjellsbehandling av mor og far i rettsystemet, og denne viser en klar tendens til stor forskjellsbehandling av mødre og fedre som utøver vold. Samtidig viser norsk forskning at mødre utøver noe mer mild vold mot sine barn enn fedre gjør.

Dette viser at vi også på dette området trenger en betydelig endring i holdninger. Denne formen for diskriminering er kanskje en av de mest alvorlige vi har i landet vårt i dag. Den går ikke bare utover den som blir diskriminert, men også en uskyldig tredjepart, våre barn.

Den 1. mars startet et nytt barnelovutvalg sitt arbeid. De skal legge frem forslag til en ny og moderne barnelov, og debatten er forlengst i full gang.

Kjære likestillingsminister Trine Skei Grande og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad: Barn- og fedre trenger en ny familie- og likestillingspolitikk . Vil dere også engasjere dere for barn og fedres rettigheter?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.