«Vi som lager #dax18 er oppriktig glade for alt engasjementet rundt våre sendinger her på Twitter. Kjeft som ros. Vi er også helt avhengige av at folk stiller, også i betente saker. Det kan bli vanskeligere hvis det kommer veldig mange, kjipe personkarakteristikker i etterkant» skriver Sollund på Twitter.

– Jeg ønsker å si til de som hamrer løs på sosiale medier, at disse personkarakteristikkene kan gjøre det vanskelig å debattere de sakene som også de er interessert i. Dette handler ikke om å ikke tåle kritikk, men å la kritikken gå på sak, sier NRK-programlederen til Nettavisen.

Les også: Full gjeste-forvirring i Dagsnytt 18-studio på NRK: - Dette lukter video på YouTube!

Hun forteller at Dagsnytt 18 i en del saker, sliter med å få folk til å stille - nettopp fordi debattklimaet blir belastende for deltakerne. Når Dagsnytt 18 likevel overtaler personer til å stille, og disse i etterkant får en storm av personkarateristikker fra lytterne, så føler Sollund et ansvar.

– De fleste som skriver disse meldingene på spesielt Twitter, er oppriktig engasjert og jeg tror få er ute etter å lage kvalm, sier Sollund. Hun sier også at den enkelte melding kan være «innenfor» hva som er akseptabelt. Problemet er at det blir veldig mange slike personfokuserte meldinger.

– Demokratisk problem

– Hvem skal ta ansvar for det samlede trykket? De profesjonelle medieaktørene har diskutert og kanskje blitt mer bevisst på dette, men i sosiale medier er det ingen som tar ansvar. Det er kanskje vanskelig å tenke seg det, når man sitter hjemme og fyrer løs anonymt i sosiale medier, men det er faktisk mennesker der ute som leser det du skriver, sier Sollund.

Hun påpeker at det i ytterste konsekvens handler om demokratiet, og å bevare et klima for debatt og ytringsfrihet - noe som er helt helt avgjørende for at demokratiet skal fungere.

Les også: Er de som advarer mest mot «kansellering» også mest allergiske mot kritikk?

– De fleste tema er tjent med at vi klarer å møte hverandre med motargumenter, og at vi får en saklige debatt. Vi bør huske på at vi alle ønsker at mange stemmer skal ytre seg. Hvis noen sier noe dumt, så skal det møtes med motargumenter og ikke personhets. Ingen er tjent med at det blir lagt lokk på noen debatter fordi personhetsen blir for stor, sier hun.

– Når det er sagt, så vil jeg altså understreke at vi i Dagsnytt 18 er veldig glade for alle tilbakemeldinger - også kritiske - som vi får. Vi i redaksjonen lytter til gode argumenter fra leserne og tar dem innover oss, sier hun.

– Noen er mer utsatt

– Utgangspunktet er at Norge har verdens beste samfunnsdebatt og den største ytringsfrihet, men også størst bruk av sosiale medier hvis vi sammenligner med andre land. En veldig liten del av det som skjer på sosiale medier er hets og trakassering, sier direktør Knut Olav Åmås i Stiftelsen Fritt Ord til Nettavisen.

Likevel er han godt kjent med at det koker rundt NRKs viktigste debattprogram på sosiale medier, og han forstår godt at noen kvier seg for å å delta. Han sier at noen grupper får mer hets enn andre.

– Det gjelder spesielt minoriteter av alle slag. Det gjelder kvinner mer enn menn, sier Åmås. Temaer som ofte skaper dårlige debattklima, er blant andre kjønn, legning, klima og innvandring.

Han sier at alle fra frie enkeltstående stemmer til topp-politikere mottar hets, men at det er lettere for profesjonelle debattanter og de med institusjoner i ryggen å tåle trykket.

Les også: Mathilde: - Det er gørrfarlig å si noe som helst i dagens samfunn og Til orde for generasjon fornærma

Åmås sier også at en del akademikere blir angrepet i sosiale medier.

– Tilliten til forskning i Norge er høy, men det finnes grupper som gir forskere hard behandling i sosiale medier i aktuelle samfunnsdebatter. I stadig flere samfunnsdebatter når det gjelder kjønn, legning, klima og innvandring, så har vi forskning som viser at dette er svært følsomme felt der en del forskere kvier seg for å delta.

Åmås sier at organisasjoner og medier kan bli flinkere til å forberede debattdeltakere på å håndtere kommentarer som måtte komme, men at det først og fremst er opp til hver enkelt debattdeltaker på sosiale medier å tenke på hvordan man ytrer seg.

– Vi trenger ikke flere lover. Hver og en må tenke seg om når de deltar i debatter, og andre debattdeltakere kan også gripe inn og korrigere når man ser at noen blir oppfører seg dårlig i kommentarfeltene, sier Åmås.