*Nettavisen* Nyheter.

NTNU-professor: - Korona-tiltakene står rett og slett ikke i forhold til konsekvensene

NTNU Handelshøyskolen-professor Jon Olaf Olaussen mener tiltakene mot korona-epidemien kan skape større skade enn selve smitten.

NTNU Handelshøyskolen-professor Jon Olaf Olaussen mener tiltakene mot korona-epidemien kan skape større skade enn selve smitten. Massiv arbeidsledighet, konkurser og sosiale konsekvenser kan få enorme følger. Foto: (Scanpix / NTNU)

Konsekvensene av tiltakene mot korona-viruset kan være større enn pandemien.

18.03.20 21:42

- Korona-situasjonen i Norge og verden er utvilsomt alvorlig. Hva som gir de alvorligste konsekvensene, selve pandemien eller tiltakene, er imidlertid uklart for meg. Det sentrale spørsmålet er: Har noen regnet på det? Enkel hoderegning tilsier at dette regnestykket ikke går opp. Tiltakene står rett og slett ikke i forhold til konsekvensene.

Det skriver NTNU Handelshøyskolen-professor Jon Olaf Olaussen i et innlegg i DN om de strenge tiltakene som nå er satt igang i Norge for å dempe korona-smitte.

Tiltakene får enorme konsekvenser

Overfor Nettavisen utdyper Olaussen:

- Vi begynner allerede å se konsekvensene med konkurser, arbeidsledighet som stiger og som vil stige veldig fort. Når vi har gått til det skritt å stenge ned, mens helsemyndighetene tror toppen kommer i mai, så har jeg ingen tro på at man vil slippe opp i slutten av mars, sier NTNU-professoren.

Les også: NAV har mottatt 113.500 søknader om dagpenger på under en uke

- Det vil gi flere konkurser, flere mister jobben, og dermed blir det mindre omsetning. Det blir en negativ spiral der folk er bekymret og begynner å spare. Antagelig vil det koste staten veldig mye, og da blir det et spørsmål om hvor lenge det skal vare. Skal man dra dette utover vil det få enorme konsekvenser.

Spørsmålet er disse konsekvensene blir større enn det man beskytter seg mot.

Hvor mye er et menneskeliv verdt?

Hver eneste dag setter staten en prislapp på et liv når det skal avgjøre som noe skal gjøres, eller ikke gjøres.

Senest i januar sa staten nei til å bruke en ny kreftmedisin, utelukkende basert på at prisen var for høy. Årsaken er at staten ikke er villig til å betale hva som helst for å redde et liv.

- Samfunnet har knappe ressurser, også når vi skal finansiere legemidler. Ingen pasientgrupper kan få ubegrenset tilgang til alle nye legemidler, skriver Legemiddelverket på sine nettsider om prioriteringene de må gjøre.

Et gjennomsnittlig liv i Norge er av staten verdsatt til 34,6 millioner kroner. Tallet skal brukes når en skal regne på «hvordan liv og helse kan verdsettes og inngå i nytte-kostnadsanalyser av ulykkesreduserende tiltak».

For enkeltmennesker og mindre grupper, har man egne tall på hvor mange friske leveår man har igjen. Kort sagt er en ungdomsskoleelev verdt mer enn en 90-åring på et sykehjem. Rent statistisk.

Mange hundre dør hvert år uten at noe gjøres

NTNU-professoren viser til at det hvert år dør rundt 900 personer i Norge som følge av vanlig influensa, selv om det hvert år kommer en vaksine, uten at det blir gjort noen ekstraordinære tiltak for å hindre spredningen.

- Poenget er at det må være lov å spørre om hvorfor vi vanligvis lar det skure, mens akkurat nå synes ingen kostnad for stor? Spørsmålene er derfor mange: Hva gjør vi etter 14 dager med stengt Norge? Hvor lenge, og hvor store kostnader skal vi ta på oss før vi går tilbake til en normalsituasjon? Hvor mange har mistet jobben før vi avblåser? Og hva gjør vi når neste influensabølge treffer oss til vinteren? Det store spørsmålet er hvor mye av oljeformuen vi er villig til å ofre på akkurat denne pandemien? spør professoren i sin kronikk.

Les også: Krisepakken: Endringer i sykepenger og omsorgslønn

Han påpeker:

- Arbeidsledighet fører til store samfunnsmessige konsekvenser, og ikke minst er det ikke lett å komme tilbake til arbeidslivet igjen. Jeg tror at mange vil komme til å se store konsekvenser av isolasjonen. Vi vet jo bare hvor vanskelig ferier er for folk, og nå skal man sitte hjemme på ubestemt tid, det blir et problem. Kombinasjonen av isolasjon og bekymring vil kunne bli stor, og nå er tilgangen til psykologer stengt, sier Olaussen.

Fakta

Fakta om norske koronatiltak

Strengere tiltak enn anbefalt

Han mener at det er vanskelig å se rekkevidden av å stenge ned samfunnet på den måten som nå skjer, både økonomisk og sosialt.

- Hva er alternativet?

- Enklere tiltak, som for eksempel å ikke stenge skoler, men isolere de som er i risikogruppene. Vi må gjøre alt i vår makt for å beskytte helsepersonell, men samtidig la mest mulig gå som normalt. Alle som kan, bør selvsagt ha hjemmekontor.

- Mer i retning strategien i Sverige?

- Jeg synes i alle fall det er veldig rart at man ikke har regnet på konsekvensene. WHO har sagt at selv i de verste pandemiscenariene så har man ikke anbefalt skolestengning, sier han.

Professoren påpeker også at Aftenposten onsdag kunne fortelle at skolestenging ikke var en del av de faglig anbefalte tiltakene som Folkehelseinsituttet hadde for å begrense spredning.

FHI: Går ikke å stenge Norge i to år

I den mye omtalte Debatten-sendingen til NRK tirsdag kveld, var overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet inne på det samme poenget:

- Vi kan ikke stoppe det fullstendig så lenge det er i landet, vi har ikke noe realistisk mål om det så lenge viruset er rundt oss hele tiden. Da må vi stenge landet i to år, og det går ikke. Derfor må vi la epidemien gå langsomt slik at helsevesenet rekker å holde tritt, sa Aavitsland.

Årsaken til at det kan ta så lang tid, er at utvikling, godkjenning og masseproduksjon av en vaksine ifølge ekspertene kan være 18 måneder unna.

Les også: Dette er de to strategiene verden kan velge for å bekjempe korona-pandemien

De mer ukjente konsekvensene

Én side ved nedstengningen er de rene økonomiske konsekvensene og følgene av dette. Men tirsdag gikk Barneombudet ut og advarte om konsekvene dette ville få for barn.

Klikk på bildet for å forstørre. Barneombud Inga Bejer Engh

Barneombud Inga Bejer Engh er bekymret for at sikkerhetsnettet rundt de mest utsatte barna er borte som følge av korona-tiltak. Foto: (NTB scanpix)

- Situasjonen vi nå befinner oss i kan også slite på familier som i utgangspunktet takler hverdagen bra, men dette er spesielt utfordrende for familier som i utgangspunktet sliter, sa barneombud Inga Bejer Engh til Dagsavisen.

Hun frykter at dette vil føre til omsorgssvikt og vold mot barn.

- Vanligvis er skole og barnehage, med lek og aktivitet, et viktig fristed for disse barna. Jeg er bekymret for at noen av dem kan ha det svært tøft nå, sier barneombudet.

Politiadvokat Hans Vang gikk i forrige uke ut med en klar oppfordring:

- Barn som bor med en voldsutøver er avsondret fra annen voksenkontakt nå, og det er derfor viktig at man tar samfunnsansvar og følger med litt, sier Vang til Nidaros.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag