Fram mot 2030 kan Norge oppleve situasjoner hvor det kan bli for lite strøm i perioder med høyt forbruk, og enda høyere strømpriser. Det mener NVE.

I perioder med høyt strømforbruk vil Norge måtte importere strøm for å klare toppene, og i slike perioder vil strømprisene også fyke til værs. Det viser en ny utredning fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Mot 2030 vil effektbalansen, hvor mye strøm vi bruker på en gang, utfordre kraftsystemet i både Norge og Norden, heter det blant annet i utredningen, som torsdag ble oversendt Olje- og energidepartementet.

– Effekt handler om at vi har nok strøm til enhver tid, selv på den kaldeste vinterdag. Effekt har ikke pleid å være et problem i Norge, men i årene framover går vi mot en strammere effektbalanse. Det blir viktig å følge med på utviklingen de neste årene, sier Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i en pressemelding.

Les også: Renteadvarsel fra sjeføkonom - prispress får skylden

Større kraftbehov enn produksjonskapasitet

Analysen viser at det norske effektbehovet vil kunne øke med mellom 2 og 6 gigawattimer (GW) fram mot 2030, avhengig av hvilket forbruksscenario som legges til grunn. Samtidig venter man kun en moderat økning i produksjonen – rundt 0,6 GW.

Behovet for kraft fram mot 2030 er altså større enn det norske kraftverk klarer å levere.

– I utgangspunktet kan vi importere kraft i perioder med negativ nasjonal effektbalanse. Men siden hele Europa går mot et mer væravhengig kraftsystem, og det kan oppstå situasjoner med lav tilgjengelig kraftproduksjon i flere land samtidig, kan det fort bli dyr import, sier Lund.

Produksjonskapasiteten er ujevnt fordelt utover landet, noe som fører til at noen områder har nok strøm også i perioder med høyt forbruk, mens andre områder vil slite. Spesielt gjelder dette østlandsregionen, som vil være spesielt avhengig av import i slike tilfeller.

Fortsatt dyr strøm i perioder

I februar 2021 ble det satt ny forbruksrekord i Norge, og høsten 2021 og vinteren 2021–2022 har vært preget av høye kraftpriser i det sørlige Norge. Alt tyder på at nordmenn må forberede seg på perioder med høye strømpriser også i framtiden.

– De siste vintrene har gitt oss en forsmak på høyere effekttopper og variable og høye kraftpriser. Med strammere effektbalanse både i Norge og våre naboland, kan vi trolig vente oss flere timer og perioder med høye priser på kraft og reserver i årene som kommer, sier Lund.

Hva kan så gjøres for å forbedre situasjonen?

– En økning i kraftforbruk som er lite fleksibelt, vil forsterke den negative utviklingen. Tiltak som økt energieffektivisering, mer fleksibelt forbruk, flere batterier og mer utbygging av regulerbar kraft, vil derimot bidra til å styrke effektbalansen, sier Lund.

En slik utvikling mot mer variabel kraftproduksjon ser man både i Norden og i Nord-Europa.

Utredningen er gjennomført av NVE, i samarbeid med Statnett, på oppdrag fra departementet.

(©NTB)


Fakta om effekt

  • Norge forbruker hvert år i underkant av 140 TWh (1 milliard kWh) strøm. Dette forbruket er ikke konstant, men varierer mye både gjennom året og fra time til time. Et mål på denne variasjonen er effekt, som forteller hvor mye strøm som forbrukes til enhver tid. Effekt måles kontinuerlig, men oppgis gjerne som energi per time, med målenheten Watt.
  • Det høyeste effektforbruket som er målt i Norge ble målt den 12. februar 2021, og var på i overkant av 25 GW (1 milliard Watt).
  • For å sikre et stabilt kraftsystem må det til enhver tid være effektbalanse i systemet. Det vil si at det alltid må produseres eller importeres inn like mye effekt i kraftsystemet som det forbrukes eller eksporteres ut.

(Kilde: NVE)