Utspillet kom i et intervju Nakstad hadde med Dagbladet før skolestart i august 2020, da Nakstad sa at nye studier antydet at barn hadde en større rolle i smittespredningen, skriver NRK , basert på boka «Året som aldri tok slutt» av Lilla Sølhusvik.

Les også: FHI: Koronaviruset kan nå sammenlignes med influensa

Utspillene gikk imot hva FHI hadde sagt den våren, om at barn smitter i mye mindre grad enn voksne. I et oppvaskmøte mellom FHI og Nakstad skal det ha diskusjon mellom ham og FHI-overlege Are Stuvitz Berg. FHIs eksperter skal ha beskyldt Nakstad for å «tolke alt som fantes av kunnskap på en måte som bekreftet hans eget syn», mens Nakstad kritiserte FHI for «cherry picking» av forskningsresultater.

– Slapp ikke til orde

– Vi opplevde at det kom beskyldninger fra Espen Nakstad om at vi ikke var flinke nok i faget vårt og at vi ikke forholdt oss til statistiske feilkilder, som vi synes var urimelig, sier Berg til NRK.

Berg forteller videre at, selv om det ikke var god stemning på møtet, fikk de en bedre samforståelse. Resultatet ble en samarbeidskronikk med FHI og Nakstad om barnesmitte.

– Det stemmer at jeg en gang ble oppringt fra FHI og kritisert i kraftige ordelag for mine uttalelser om østasiatiske studier av smittespredning blant ungdommer og hvorfor de er relevante for norske forhold, sier Nakstad.

– Jeg slapp ikke til orde i møtet og ba om å få ta diskusjonen i et mer egnet fora, sier Nakstad, som for øvrig ikke vil kommentere innholdet i boka.

Les også: Nesespray kan bli et nytt våpen i kampen mot koronaviruset

– Spesielt møte

I boken omtales også et kapittel hvor helse- og omsorgsminister Bent Høie skal ha mislikt at FHI hadde sagt klart nei til AstraZeneca.

Stoltenberg forteller at hun har hatt mange møter med Høie opp igjennom, men at dette ene var mer spesielt. FHI-toppen omtalte AstraZeneca-spørsmålet som et stort dilemma og hadde ingen problemer med å se at det var en vanskelig sak for regjeringen, ifølge VG.

Episoden er fra den problematiske tiden da AstraZeneca-vaksinen ble koblet til tilfeller av alvorlig blodpropp. Dermed landet FHI på at de ville skrote vaksinen fra det svensk-britiske selskapet.

Dagen etter at FHI hadde levert sin anbefaling, skal Høie ifølge boken ha kalt inn til et møte. Der gjorde helseministeren visstnok det klart at han mislikte at FHI hadde konkludert med at vaksinen skulle droppes, i stedet for å være mer åpne og la politikerne bestemme.

Høie på sin side sier det er vanlig med FHI-møter etter at de kommer med råd.

– Jeg mener at det er deres rolle å komme med en anbefaling – men det er ikke de som konkluderer. Det har det aldri vært tvil om. Slik det fremstilles i boken kan det virke som om det var en overraskelse at dette spørsmålet skulle konkluderes politisk, sier Høie.

Han sier videre at beslutningen om AstraZeneca kunne få store konsekvenser. Det skal ikke ha vært aktuelt å overprøve FHIs anbefaling, men å få en ny vurdering fra en annen faggruppe.