I sommer var det stor optimisme: Eksperter hadde tro på at en ny type medisiner kjent som «monoklonale antistoffer» skulle kunne gjøre den andre smittebølgen betydelig lettere. Flere store selskaper hadde dette under utvikling.

Antistoffer er kroppens viktigste forsvarsmekanisme mot kjente virus. Den viktigste jobben til en vaksine er å få kroppen til å produsere nettopp antistoffer.

Disse medisinene tilfører disse antistoffene intravenøst uten at kroppen selv trenger å produsere dem, og står klar til å bekjempet viruset umiddelbart.

Kan brukes på to måter

Det gir to muligheter:

• Personer som allerede er smittet kan få medisinen for å hjelpe kroppen med å umiddelbart bekjempe viruset.
• Medisinen kan også brukes som preventiv behandling, der den hindrer viruset å utvikle seg i kroppen. Dette blir en «vaksine light» der kroppen har antistoffene, men ikke selv har lært å produsere dem.

Det amerikanske selskapet Regeneron fikk mye oppmerksomhet da deres eksperimentelle variant ble gitt til Donald Trump etter at han ble smittet.

Les også: Trump i fyr og flamme i ny video i natt: - Alle skal få det. Gratis!

Kort tid etterpå fikk medisinen såkalt nødgodkjenning fra amerikanske legemiddelmyndigheter for å bli gitt til allerede smittede personer som en slags kur.

Det gjorde også konkurrenten fra det langt større legemiddelselskapet Eli Lilly.

Fungerer som et alternativ til vaksine

Samtidig som Norge igjen stengte ned store deler av samfunnet, kunne Eli Lilly melde om at nye forskningsresultater som viser at antistoff-medisinen ikke bare gjør at folk blir raskere friske - men at det også hindrer at man blir smittet og alvorlig syk i utgangspunktet.

Studien gjort blant nesten 1000 personer som bor eller jobber på sykehjem i USA, viste at medisin reduserte risikoen for å bli syk av covid-19 med 80 prosent blant beboere.

I studien var det fire covid-19-relaterte dødsfall, og alle var blant pasienter som fikk placebo.

- Jeg er superfornøyd med disse resultatene, sier Davey Smith fra Universitetet i California som var involvert i studien til magasinet Science, som mener at medisinen vil kunne være veldig viktig for institusjoner som fortsatt ikke har vaksinert beboere.

Studien var derimot ikke entydig, og Eli Lilly har ikke publisert fulle forskningsresultater. Effekten for beboere ser ut til å være betydelig bedre enn for ansatte, noe eksperter har stusset ved.

Til Science forklarer Eli Lilly at dette kan ha med hvordan studien var utformet. Målet var å se på reduksjon i risiko for sykdom, og eldre har et svakere immunsystem - samtidig som de alltid er tilstede på sykehjemmene.

Mulig ulempe med nye typer vaksiner

Monoklonale antistoffer vil kunne være til hjelp, men har et par utfordringer.

Den viktigste er at det er veldig vanskelig å produsere i store volum. Mens man snakker om hundrevis av millioner eller milliarder vaksinedoser i året, har produksjonskapasiteten for monoklonale antistoffer vært omtalt i hundretusner eller lave milliontall i året.

Som en kur bør den også gis tidlig i sykdomsforløpet, noe som gjerne passer dårlig når det må gjøres intravenøst lenge før man vet om man kommer til å bli alvorlig syk.

Science trekker også frem en annen potensiell utfordring:

De nye mRNA-vaksinene fungerer på den måten at kroppen produserer piggproteinet på koronaviruset, som så kroppen lærer å gjenkjenne. En bekymring er at hvis man først blir behandlet med antistoffer, vil disse angripe piggproteinet som produseres før kroppens eget immunforsvar lærer seg å gjenkjenne det.

Dette skal nå undersøkes i en ny studie.

En annen utfordring er at antistoffene potensielt er mer sårbare for mutasjoner i viruset. Tidligere resultater tyder på at Sør-Afrika-mutasjonen er sårbar for vaksine, men klarer å lure seg unna antistoff-medisinene.

Les også: Derfor er frykten stor for det muterte viruset - selv om du ikke blir sykere av det

Ingenting er godkjent i Europa

Den største utfordringen sett med norske øyne er likevel at det så langt ikke er godkjent noen slik medisin i Norge eller Europa.

Mesteparten av medisinen fra Regeneron og Ely Lilly går foreløpig til USA, og det er så vidt Nettavisen forstår heller ikke innlevert noen søknad i det europeiske legemiddelbyrået EMA.

Eli Lilly opplyser til Nettavisen at de har fått godkjenning for medisinen Bamlanivimab og den lignende varianten Etesevimab i flere land, inkludert Canada og Ungern, men ikke i Europa.

- Selv om Lilly jobber med forskjellige regulatoriske myndigheter, er tidsplanen for nødgodkjening og godkjenning forskjellig fra land til land. Hver myndighet har forskjellige strukturerer for godkjenningsprosessen og rammeverket som inkluderer vurdering av forskjellige faktor, inkludert analyse av fordeler og ulemper. Av den grunn vil timingen av godkjenning bli avgjort av de regulatoriske myndigheter, ikke Lilly.

- For Bamlanivimab og Etesevimab er vårt mål å søke godkjenning så raskt som mulig de kommende ukene i områder med den høyeste sykdomsbyrden, opplyser selskapet.

Dermed tyder ting nå på at en eventuell medisin først vil være aktuell når store deler av befolkningen er vaksinert.

Les også: Hissig koronakrangel og innbitt jakt på vaksinedoser som kan være solgt unna