Ny kreftmedisin kan forlenge levetiden betydelig - men norske pasienter får den ikke

NY KREFTMEDISIN: Norge er et av de tre eneste landene i Vest-Europa som har sagt nei til brystkreftmedisinen Perjeta. Bildet er tatt på laboratoriet på Radiumhospitalet i Oslo hvor prøver fra pasienter med bl.a. lungekreft og brystkreft (bildet) blir tatt hånd om. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

NY KREFTMEDISIN: Norge er et av de tre eneste landene i Vest-Europa som har sagt nei til brystkreftmedisinen Perjeta. Bildet er tatt på laboratoriet på Radiumhospitalet i Oslo hvor prøver fra pasienter med bl.a. lungekreft og brystkreft (bildet) blir tatt hånd om. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Foto: Lise Åserud (NTB scanpix)

- Politikerne lover at vi skal ha bedre kreftbehandling i Norge, og da rimer ikke dette.

07.11.14 17:33

Søndag la forskere frem nye tall som viste at pasienter med brystkreft med spredning kan leve 15,7 måneder lengre hvis de får kreftmedisinen Perjeta (pertuzumab) i tillegg til annen behandling.

Men norske pasienter får ikke denne behandlingen med det første.

De regionale helseforetakenes Beslutningsforum bestemte i mai at den ikke skal tilbys til pasienter ved norske sykehus, fordi de mener den er for dyr. Dette setter legene i en vanskelig situasjon, mener Stein Sundtrøm, lege og leder for Norsk onkologisk forening.

- Det er problematisk for doktorer er å vite at man har et medikament som kan gi god effekt, men at man ikke kan tilby det. Det er et etisk dilemma og et moralsk problem, sier Sundtrøm til Nettavisen.

- Rimer ikke

Ifølge legemiddelselskapet Roche, som står bak medisinen, er Norge, Portugal og Sveits de eneste landene i Vest-Europa som ikke har tatt medisinen i bruk. Da beslutningsforumet sa nei til medisinen i mai, viste forskningen at pasientene kunne forlenge levetiden med over et halvt år.

Allerede da sendte Sundstrøm og Norsk Onkologisk forening et brev til helseminister Bent Høie hvor de var svært kritisk til avgjørelsen. Her skriver Sundstrøm at han tar for gitt at norske myndigheter også ønsker at pasienter i Norge skal ha lik tilgang på den beste behandlingen.

Sundstrøm sier at han forstår at grensen for kostnader må gå et sted, men at dette er et legemiddel de mener man bør få lov til å bruke.

- Politikerne lover at vi skal bedre kreftbehandlingen i Norge, og da rimer ikke dette. Men vi skjønner at samfunnet ikke kan betale hva som helst, sier Sundstrøm.

Ifølge Statens legemiddelverk har medisinen en merkostnad på 1,9 millioner kroner for hvert ekstra leveår pasienten har med full helse. Legemiddelfirmaet har tilbudt en rabattordning, men Beslutningsforumet mente den var for komplisert.

Todelt helsevesen

Sundstrøm er redd for at avgjørelsen fører til et todelt helsevesen, hvor de som har penger nok kan betale for medisinen selv mens andre ikke har råd og dermed ikke kan få medisinen.

- På offentlige sykehus vil vi ikke kunne tilby behandling til de som kan betale, men på private institusjoner vil de kanskje kunne tilby det, sier Sundstrøm.

- Er det feil av dem å si nei til denne medisinen?

- Jeg vil ikke si at det er feil, for et sted går grensen for hva den norske stat kan finansiere, men det er et etisk problem. Det er også uenighet om de har brukt den beste metoden for å regne ut kostnadene, sier han.

Sundstrøm legger også til at legemiddelet kan bli billigere etter 5-15 år.

- For komplisert

Lars Vorland, leder for de regionale helseforetakenes Beslutningsforum, uttaler til Nettavisen at rabattavtalen legemiddelfirmaet tilbyr ble for komplisert.

- Den blir for komplisert for legene å håndheve, for det vil skape mye ekstraarbeid for dem. Vi har bedt om en ny rabattavtale, og den jobber de med, sier han.

- Vil dere revurdere beslutningen?

- Nå er det kommet nye og bedre tall for medikamentet, og da må vi revurdere beslutningen vi tok. Derfor har vi sendt det over til fagdirektørene ved de regionale helseforetakene, med spørsmål om å få dette vurdert på nytt, sier Vorland. Han vet ikke hvor lang tid det kan ta før de får et svar.

- Norge er sammen med Sveits og Portugal det eneste landet i Vest-Europa som ikke har tatt i bruk denne medisinen. Hva tenker du om det?

- Det spørs hvordan de andre landene vurderer medikamentet og hvilket system de har. For øyeblikket må vi få en ny vurdering på de nye dataene, sier han.

Mange kontrollmekanismer

Resultatene kommer frem i den såkalte CLEOPATRA-studien. Her deltok 808 pasienter fra 25 land.

Det er legemiddelfirmaet Roche, som markedsfører Perjeta, som betaler for studien. Sundstrøm stoler likevel på at forskningsresulatene er riktige, selv om den finansieres av legemiddelselskapet.

- Det er veldig mange kontrollmekanismer på denne type forskning, og det er leger som står bak statistikken. Det er nesten ingen andre enn farmasøytiske firmaer som har penger til slike studier, sier han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.