Malariamyggen er dyret som tar livet av klart flest mennesker hvert år, og er en av historiens aller verste drapsmaskiner.
67 prosent av verdens malariadødsfall antas å være blant barn under fem år.
Infeksjonen bekjempes i stor grad med myggnetting, ineffektive vaksiner og medisiner som viser antydning til fallende effektivitet. Tiltakene har fått ned dødeligheten, men fortsatt måles årlige infiserte i hundrevis av millioner.
Den første malariavaksinen Mosquirix var rundt 50 prosent effektiv i studier, men antas av Leger Uten Grenser å være bare rundt 30 prosent effektiv. Til sammenligning antas de beste korona-vaksinene å være over 90 prosent effektive.
Les også: Alt du må vite om korona-vaksinene: Bivirkninger, effektivitet, doser - og hvilken får du?
Mulig gjennombrudd
Men nå meldes det om et potensielt gjennombrudd i kampen mot sykdommen.
En gruppe forskere fra en rekke forskningsinstitusjoner inkludert Oxford, er i ferd med å få svært gode nyheter publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet (preprint).
De har utviklet en ny vaksinekandidat («R21 in 1 Adjuvant Matrix-m»), som de har hatt anledning til å teste ut på 450 barn i alderen 5-17 måneder.
Resultatene av fase 2-studien viste at vaksinen var 74-77 prosent mot malaria (falciparum) avhengig av vaksinedose, og at effekten av vaksinen var nærmest uendret etter et år.
Studien ble gjennomført i et område av Burkina Faso der tidligere studier har vist at praktisk talt alle barn blir smittet av sykdommen.
Samme forsterker som i kommende korona-vaksine
Vaksinen benytter seg dels av samme prinsipp som den tidligere Mosquirix-vaksinen, som består av et antigen fra parasitten som er involvert i infeksjonsprosessen. Men i den nye vaksinen er antigenet pakket sammen til en viruslignende partikkel.
Ifølge Derek Lowe i Science Translational Medicine skyldes likevel suksessen til vaksinen i stor grad at man benytter en adjuvant (forsterker) fra Novavax, som er den samme som selskapet benytter i sin koronavaksine som antas å bli godkjent innen sommeren.
Novavax-vaksinen er den første «tradisjonelle» vaksinen som antas å komme på markedet (subenhet), som faktisk bruker en del av koronaviruset, fremfor å få kroppen til å produsere delene selv. Det har bygget seg opp mye håp rundt at vaksinen kan bli den som virkelig kan få i gang vaksineringen på verdensbasis, etter at Astra Zeneca-vaksinen har fått et skudd for baugen.
Les også: Ny koronavaksine fra Novavax skal være 89 prosent effektiv
Siste gigantstudie skal nå starte
Forskergruppen planlegger nå en siste fase 3-studie på fem forskjellige steder i Afrika, som potensielt kan være siste steget for å få vaksinen godkjent.
En del av denne studien vil være å se om en kan forenkle selve vaksinasjonsprosessen.
Så langt har vaksineringen foregått med totalt fire doser: Tre doser med fire ukers mellomrom settes først, og en ekstra dose etter et år.
Les også: FHI vil vurdere nytteverdien av å koronavaksine barn