Oslo politidistrikt forsker ennå på hvem de unge gjengangerkriminelle er. Onsdag ble foreløpige funn presentert under den årlige SaLTo-konferansen.

I 2020 ble 120 personer under 18 år registrert med fire eller flere anmeldelser i Oslo kommune. Dette er en nedgang på 36 prosent fra 2019. Dette er en svært liten gruppe, som utgjør 2,23 promille.

Les egen sak: Nedgang i barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo

Disse 120 ungdommene ble registrert i 40 prosent av anmeldelsene mot unge i 2020. Av disse er sju jenter. De setter altså et kraftig preg på kriminaliteten blant unge i Oslo.

I 2020 var 92 prosent av denne gruppen tilknyttet barnevernet på en eller annen måte. 77 prosent av disse er født i Norge, konkluderer politiet i SaLTo-rapporten.

Annen kulturell bakgrunn

Men Oslo politidistrikt har også startet en større kartlegging av hvem disse ungdommene er, og hvilke faktorer som fører til at de blir hyperkriminelle. Analysene baserer seg på studier av til sammen 341 personer.

Les også: 16-åring i retten for knivstikking tre ganger på et drøyt år: - Skole og politi svikter

Analysen har funnet flere fellestrekk, men politiet påpeker at mange sårbare barn og unge aldri blir registrert med kriminalitet. Derfor kan ikke disse faktorene alene gi en årsak til kriminalitet.

- Vi må i tillegg inkludere faktorer som rasjonelle valg, gruppeprosesser og andre drivere for å forklare hva som gjør at noen forblir i en kriminell løpebane.

Les også: Regjeringen vil bruke mer penger mot ungdomskriminaliteten

Rapporten konstaterer at andelen med innvandrerbakgrunn er høy.

«Selv om de aller fleste er norske statsborgere (83 %) og flertallet er født i Norge (70 %) er andelen med innvandrerbakgrunn (...) har 262 (77 %) innvandrerbakgrunn.»

Dette var også funnene som Nettavisen gjorde, da vi i 2019 lagde en større artikkelserie om ungdomskriminalitet i Oslo.

Les egen sak: Ungdomskriminaliteten i Oslo: Dette er alle dommene mot unge under 18 år fra 2019

Dysfunksjonelle familier

Men kulturell bakgrunn er bare en del av bildet. Den kvalitative delen av undersøkelsen, viser også at mange av de unge personene kommer fra dysfunksjonelle familier hvor foreldre og foresatte av ulike grunner ikke har kapasitet eller kompetanse til å ivareta barnas behov, står det i rapporten.

Les også: Unge kriminelle gjengangere: - Enten må vi la dem seile, ellers må samfunnet bruke mye mer penger på disse ungdommene

I cirka 60 prosent av tilfellene, bor barna med bare én av foreldrene, og da primært mor.

- Noen politiansatte påpeker også at mor kan være noe underdanig enten far er tilstede eller ikke. Samtidig blir det påpekt at det ofte er problemer med kommunikasjon på grunn av språkvansker, noe som vanskeliggjør foreldres rolle i for eksempel en avhørssammenheng, står det i rapporten.

Her kan du lese hele rapporten Barne- og ungdomskriminalitet i Oslo, rapport basert på data fra 2020

Rapporten konstaterer også at mange av disse ungdommene har hatt problemer i mange år, uten at de har fått skikkelig hjelp.

- Både erfaringskunnskapen og enkeltvurderinger i straffesaker viser at mange av de som åpenbart har hatt problemer ikke har blitt undersøkt og diagnostisert, selv om problemene har vært der i årevis. Årsakene bak problematiseres ikke mye, men eksemplene viser at både manglende oppfølging fra og foreldres manglende forståelse og frykt for hjelpeapparat spiller inn.

Nærvær av vold

I noen tilfeller er det registrert at barna har blitt utsatt for vold fra sine nærmeste. Det er likevel lite tallgrunnlag som gir sikker informasjon om graden av vold i disse barnas oppvekst. Rapporten løfter likevel fram nærvær av vold i oppveksten som en mulig forklaringsfaktor.

Seniorrådgiver Anne Bakosgjelten i Oslo politidistrikt, som presenterte rapporten under SaLTo-seminaret onsdag, påpekte at det her er store mørketall fordi mange av disse barna lever i familier og miljøer er kriminalitet ikke anmeldes.

Les Nettavisens kommentar: Vi må tørre å snakke om koblingen mellom integrering og ungdomskriminalitet - men hudfarge har ingenting med saken å gjøre

Rapporten konstaterer også at mange med innvandringsbakgrunn har kommet til Norge fra konfliktområder der det har vært mer naturlig og nødvendig å ha lav terskel for vold.

- Barn som lever i fare eller i uforutsigbare omgivelser kan ha et overdrevet behov for å forsvare seg selv og kan synes det er farlig å stoppe og tenke før de handler i visse situasjoner. Det å handle på impuls kan være en overlevelsesstrategi i krigsområder eller voldelige hjem. Resultatet kan derfor være at disse barna utvikler en aggressiv og konfronterende atferd som tjener en funksjon i deres oppvekst, står det i rapporten.

Les også: Faresignaler for ungdomskriminelle: - Ikke vanskelig å identifisere utsatte barn og sette inn gode tiltak

Har gatekapital

- Skole er et tema som i liten grad blir belyst i politiets dokumenter, men erfaringskunnskap tilsier at skolen i liten grad gir personene i våre utvalg mestringsfølelse. Mange sliter med lærevansker og liten motivasjon for skolearbeid og ender opp med mistrivsel og mistilpasning i skolesystemet. Når disse barna bringer det nevnte handlingsmønsteret inn i skolen, vil det kunne frembringe negative reaksjoner hos både lærere og medelever som opplever barnas opptreden og handlinger som støtende, står det i rapporten.

Bakosgjelten sa under seminaret at mange av disse ungdommene har sin største kapital knyttet til gatekulturen, og at de får anerkjennelse gjennom utøvelse av kriminalitet på gata.

Mangel på beskyttelsesfaktorer

Samtidig som politiets studier viser at disse ungdommene har en rekke risikofaktorer, har de også fravær av beskyttelsesfaktorer. En svært viktig beskyttelsesfaktor er nærmiljøet. Mange av disse ungdommene har flyttet mye i oppveksten - i gjennomsnitt cirka fem ganger før de fylte 18 år. Noen av disse ungdommene har flyttet godt over ti ganger før de har blitt myndige.

Det vanskeliggjør at de bygger relasjoner og får trygge arenaer utenfor familien.

- Dette bidrar til en ustabil grunnmur som heller ikke støttes av stødige, stabile voksenpersoner fra for eksempel barnevernstjenesten eller skolevesenet, siden de, dersom de finnes, ofte må byttes ut, står det i rapporten.

Artikkel fortsetter under videovindu

Mange av disse ungdommene er også langt mer mobile enn ungdommer på samme alder, og begår kriminalitet utenfor deres nærmiljø. Mens barn blir mer mobile med årene, er denne gruppen svært mobile tidlig. Dette kan skyldes at de har flyttet mange ganger iløpet av oppveksten, og ikke har den samme tilhørigheten til lokalsamfunnet som andre unge.

Under seminaret sa Bakosgjelten at det viktigste disse unge trenger, er trygge voksenpersoner. I nabolag der disse voksenpersonene er å finne i fritidsklubbene, og ikke i de kriminelle gjengene, er det bedre sjanse for at de ikke utvikler en kriminell atferd.