Siden Russland invaderte Ukraina og det brøt ut krig der har nærmere 10 millioner ukrainere lagt på flukt til land i Europa. 31.196 av dem har reist til Norge og søkt asyl her.
UDI og IMDi har bestilt en Ukraina-rapport av By- og regionforskningsinstituttet (NIBR). Mandag ettermiddag kom rapporten.
UDI anslår at det i 2023 vil komme et tilsvarende antall flyktninger fra Ukraina som i 2022, om ikke krigen tar slutt.
Rapporten baserer seg blant annet på intervjuer og spørreundersøkelser gjort blant ukrainske flyktninger i Norge. Av de 70.000 ukrainske flyktningene som er ventet å ankomme Norge i år og neste år, er mange innstilt på å bli lenge i Norge.
Én av fire vil returnere
Bare én av fire ukrainske flyktninger i Norge sier de vil returnere til Ukraina om krigen tar slutt. 19 prosent svarte ja til at deres opphold i Norge vil være langt. 50 prosent sier de er usikre, mens 26 prosent sier de ønsker å returnere til Ukraina så fort krigen er over.
To tredjedeler svarte at de vil foretrekke å bli boende i Norge i stedet for å flytte tilbake, om de da må flytte til et nytt sted i Ukraina.
Nesten 80 prosent av de ukrainske flyktningene håper å få seg en jobb om oppholdet i Norge blir langt. Fem prosent anser seg selv som studenter og 10 prosent er pensjonert.
Forskjellsbehandling
Generelt sett oppgir ukrainske flyktninger at de har blitt varmt tatt i mot i Norge og at mange fikk god hjelp innledningsvis. Det er likevel tydelig at informasjonen og hjelpen flyktningene mottok varierte. For flyktningene som ble bosatt privat var det eksempelvis mange som ikke fikk tilstrekkelig informasjon om rettighetene sine i Norge og hva de har krav på som flyktning.
Det kommer også frem i rapporten at flere av de ukrainske flyktningene som har ankommet Norge har oppleved seg forskjellsbehandlet.
Mange av flyktningene som har ankommet Norge har nærmest kommet tomhendte til landet, uten eiendeler og penger. Men UDI har et tilbud der flyktninger kan søke om finansiell hjelp raskt etter ankomst til Norge, slik at de kan få handle mat og andre nødvendigheter.
I rapporten bekreftes det at mange ukrainske flyktninger som holdt til på flyktningmottak ikke mottok den finansielle støtten de har krav på. Videre heter det at UDI nå jobber med å etterbetale ut penger til de som aldri mottok pengestøtten.
Det poengteres også at en kime til frustrasjon og irritasjon blant flere av flyktningene, var at de fikk ulik behandling ved de ulike mottakene, noe de ble klar over siden mange holdt tett kontakt på tross av at de var ved ulike mottak. På grunn av det ble de raskt klar over om noe ble håndtert ulikt.
Støre: – Ringvirkningene av krigen rykker nærmere Norge
Frustrasjon om bosetting
Flere av de ukrainske flyktningene som er intervjuet i rapporten opplevde at det var vanskelig å påvirke hvor de skulle bli bosatt. Det eneste Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), spurte om i den sammenheng var om de hadde et nettverk i Norge fra før av, om de hadde kjæledyr og om de spesielle medisinske behov.
– Det er som roulette. De vi snakket med sa vi kunne søke om å bli bosatt nære vennene våre. Vi håper de vil høre på ønsket vårt og at vi da kan bo nærme vennene våre.
Mange opplevde at de tre spørsmålene ikke var dekkende nok for å kartlegge deres behov angående bosted, da spesielt om det var jobb og skole som kunne passe der de skulle flytte.
– Vi trodde at vi skulle spørre om flere ting, men det var veldig få spørsmål å svare på. Vi trodde vi skulle få forklare hvor vi ville flytte og hvorfor, men det fikk vi ikke, sier en av flyktningene som ble intervjuet.
– Datteren min ønsket å starte å jobbe – og hun var i kontakt med noen som kunne hjelpe henne med dette. Hun var misfornøyd med at hun ikke kunne informere om dette i bosettingsprosessen.
Vedum: Utgiftene øker med rundt 100 milliarder kroner neste år
Kvinne «sjokkert» over behandlingen
Selv om de aller fleste som er intervjuet i sammenheng med rapporten, forteller at de raskt fikk tilgang på det de trengte da de ankom Norge, gjelder det ikke alle.
En kvinner forteller at hun ble sjokkert over hvordan hun og babyen hennes ble tatt imot ved det første mottakssenteret hun var ved.
– Jeg har ikke store behov. Jeg trengte bare å vite at barnet mitt ville ha et sted å sove og noe å spise. Jeg ble sjokkert da jeg fikk utdelt syv skjeer med morsmelkerstatning i en søppelpose. I byen jeg bor i nå fikk jeg alt jeg behøvde med en gang og vi fikk god mat. Her er alt fint. Måten vi ble behandlet på før og etter vi var registrert var veldig ulik, sier kvinnen.
Av andre kritikkverdige hendelser som kommer frem i rapporten, skrives det om a det flyktningene ved et mottakssenter ble informert om at å skaffe seg norske SIM-kort til mobilene sine kunne være straffbart. I rapporten presiseres det at det ser ut til kun å ha vært snakk om én enkelt ansatt ved ett mottakssenter som feilinformerte om dette.