Gå til sidens hovedinnhold

Ny reform: Utvider rettighetene for yrkesfag - legger 167 mill. i potten

Regjeringen utvider rettighetene til å ta yrkesfag, og legger 167 mill. i potten.

Fredag legger regjeringen frem den nye fullføringsreformen. Nettavisen har på forhånd fått bekreftet én av de store grepene i reformen er å utvide rettighetene til å ta yrkesfag. Regjeringen legger 167 mill. i potten for å følge det opp.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) vil Norge mangle omtrent 88.000 fagarbeidere i 2035. Stadig flere tar samfunnsfaglig retning - og politikerne har ytret bekymring om statusen for yrkesfagene.

Les mer: Nå kan alle videregåendeelever få rett til å fullføre utdanningen

I dag er regelverket slik at dersom du først tar studiespesialisering (allmennfag) vil du ikke etterpå kunne ta yrkesfag. Du har heller ikke mulighet til å ta flere fagbrev, eller endre retning underveis. Da vil du kunne miste retten til utdanning.

Høyres utdanningspolitiske talskvinne Turid Kristensen sier til Nettavisen at hun er glad det blir gjort endringer.

– For meg har det vært litt underlig at man kan ta så mange bachelor- og mastergrader man vil, men at du ikke kan få ta fagbrev hvis du har fullført videregående med studiekompetanse og finner ut at videre studier ikke er noe for deg, sier hun og legger til:

– Eller at du ikke så lett kan få ta et nytt fagbrev dersom du har et fagbrev fra før og trenger ny kompetanse. Nå rydder vi opp i det, sier Kristensen.

Les også: Slår alarm: - Ikke reis til Pakistan i påsken

Reformen vil sørge for at systemet blir enklere. Som eksempel nevner Kristensen en 21-åring som ikke finner seg til rette på samfunnsvitenskap, som kanskje vurderer å ta yrkesfag. Med dagens regelverk vil han ikke kunne gjøre det. I tillegg er det vanskelig for eldre arbeidstagere å ta nye fagbrev. Det blir også enklere.

Det er også et problem at for mange ikke fullfører den yrkesfaglige retningen. Av elevene som begynte på yrkesfag i 2013, har bare fire av ti oppnådd yrkeskompetanse etter seks år. Ved å gjøre regelverket mer fleksibelt, håper regjeringen at flere vil fullføre.

Les mer: MDG-lederen kaller Vedum barnslig – slik svarer han

– Det er et stort paradoks at dersom jeg ønsket å ta en sykepleier- eller ingeniørutdanning så kunne jeg søkt og kommet inn når som helst, men ikke hvis jeg ønsker å bli frisør eller tømrer. Med denne reformen gjør vi «lære hele livet» til en realitet ikke bare for høyere utdanning men også for fagutdanning, sier utdanningspolitisk talskvinne Solveig Schytz i Venstre.

I reformen legger regjeringen 167 millioner kroner årlig for å få flere til å ta yrkesfag. Det er øremerket 45,5 millioner allerede i 2021 - og ordningen skal gradvis trappes opp til 2024.

– Det kommer til å koste penger når man skal utvide retten. Det er en ting at vi må få bedre rådgivning slik at de som vil gå på yrkesfag går der med en gang, men det er ingen tvil om at en god del av dem som går studiespesialisering ombestemmer seg, eller fagarbeidere som trenger å omskolere seg senere. Nå blir det en rettighet, sier Kristensen.

Les også: Frp foreslår inntil 30 år fengsel for brannbombe: Vil slå til med terrorlov

Et av de viktigste grepene er å åpne for flere fagbrev. Ettersom arbeidslivet stadig endrer seg, vil regjeringen ta høyde for at flere vil kunne skaffe seg flere fagbrev på ulike tidspunkt i livet.

– Når det åpnes for fagbrev nummer to, gis den enkelte nye muligheter for en bredere plattform for å finne jobber som en opplever utfordrende og attraktive. Mulighetene for å kunne gjøre ulike valg øker og den enkelte blir mer attraktiv for arbeidslivet, sier utdanningspolitisk talsmann Hans Fredrik Grøvan i KrF.

Reklame

Best i test: Maskinene som gjør frityrmaten sunn