Det er snusselgeren Snuslageret som har laget rapporten, som er basert på transaksjonsdata fra hver fjerde norske snuser samt en spørreundersøkelse blant 756 av disse kundene. I undersøkelsen svarer 52 prosent av snuserne at de tidligere røyket. Av disse, var 55 prosent kvinner og 45 prosent menn.

- Annenhver snuser er altså en tidligere røyker. Det viser at produktet brukes av røykere for å stumpe sigaretten, sier Tale Thune-Haugerud, sjefsredaktør for Snusrapporten. Snuslageret selger snus til nordmenn på nett. Fra 2019 til 2020 opplevde selskapet et økt omsetning på 255 prosent til 822 millioner kroner - mye på grunn av koronarestriksjoner som gjorde at nordmenn ikke kunne handle snus i Sverige.

- At 52 prosent av snuserne har brukt sigaretter tidligere, betyr jo også at 48 prosent ikke har gjort det. Er ikke det et betydelig tall?

- Jo, men vi vet jo ikke helt hvor disse kommer fra, og det er iallfall 48 prosent som ikke begynte å røyke, og å snuse er betydelig mindre farlig enn å røyke. Vi vet at annenhver røyker dør tidligere, sier Thune-Haugerud. Hun påpeker også at gjennomsnittsalderen blant deres kunder er høy, og at de derfor ikke er en rekrutterer i markedet.

Les også: «Historisk» priskutt i snuskrigen

- Vi opplever ikke at vi er en driver i dette markedet, ved å rekruttere unge mennesker til snusbruk, sier hun.

Hele rapporten vil bli offentliggjort torsdag 2. september. I den forbindelse vil det arrangeres en debatt på utestedet Youngs på Youngstorget, der ungdomspolitikere vil diskutere norsk tobakkpolitikk. Et tema vil bli det norske forbudet mot tobakksfri snus. Forbudet har gjort at man i Norge må tilsette tobakk til produktene, for at de skal bli lovlige.

Les egen sak: Denne snusboksen gjør ham til lovbryter: - Det strider mot all sunn fornuft

Thune-Haugerud viser også til en internasjonal undersøkelse utført blant kunder, der sju prosent av de som bruker tobakksfri snus, eller «nikotinporsjoner» som hun kaller det, oppga at det var det første nikotinproduktet de brukte.

- Resterende er tidligere røykere, hvorav 59 prosent har sluttet å røyke etter de begynte med tobbaksfri snus, uten at det var hensikten med forbruket - såkalte «utilksiktede røykfrie«». 34 prosent har brukt tobakksfri snus for å aktivt slutte å røyke.

Selskapet mener at dette viser at produktet tobakkfri snus benyttes av røykere for å slutte å røyke.

FHI: Snus er det vanligste røykestopp-produktet

Tord Finne Vedøy er forsker Folkehelseinstituttet, avdeling for rusmidler og tobakk. Han sier at snus har vært det klart mest brukte produktet som folk har brukt når de har sluttet å røyke.

- På 80-tallet så vi at rundt 80 prosent av de som snuste, røykte eller hadde røykt tidligere. Også i dag er snus det klart vanligste slutteproduktet, foran nikotinplaster og e-sigaretter, sier Vedøy.

Men etter hvert som færre og færre røyker eller har røykt, har også færre snusbrukere røykt tidligere.

- Problemet er at stadig flere snusbrukerne har aldri røykt. I dag er det de unge voksne, sier han.

I FHI-rapporten «Helserisiko ved snusbruk» fra 2019 står det at snus er mest vanlig blant unge voksne, altså den gruppen som i dag ofte ikke har røyket før. Statistisk sentralbyrås tall viste at oppunder 20 prosent av voksne menn og litt over fem prosent av voksne kvinner brukte snus daglig i 2019. Mest vanlig var bruken blant unge voksne i alderen 16 til 24 år. I denne gruppen brukte 25 prosent menn og 15 kvinner snus daglig.

Blant ungdom i dag er det nærmest ingen som tidligere har røykt. Om noen tiår vil antakeligvis svært få snusbrukere ha røykt tidligere, sier Vedøy.

Ikke ufarlig

Selv om snus er et bedre alternativ enn sigaretter, konkluderer FHI-rapporten «Helserisiko ved snusbruk» med at svensk snus har en rekke uheldige effekter. I rapporten nevnes blant annet:

• Økt risiko for kreft i spiserøret og bukspyttkjertelen
• Mulig økt risiko for kreft i magesekk og endetarm
• Mulig økt dødeligheten etter en kreftdiagnose
• Sannsynlig økt risiko for høyt blodtrykk
• Økt dødelighet etter gjennomgått hjerteinfarkt og hjerneslag er økt. Mulig økt risiko for å få hjerneslag og hjerteinfarkt.
• Mulig økt risiko for ikke-affektiv psykose, vektøkning og fedme
• Sannsynlig at høyt forbruk øker risikoen for diabetes type 2 og metabolsk syndrom
• Blant kvinner er snusbruk blant annet knyttet til sannsynlig økt risiko for prematur fødsel, og mulig økt risiko for dødfødsel, redusert fødselsvekt, kortvarig pustestans og leppe-/ganedefekter.