Du har kanskje sett det i filmer som «The Book of Eli»: En øde, usivilisert verden i ruinene av vårt samfunn. Dramatiseringer av livet etter en atomkrig er nok ikke langt unna sannheten.

Krigen mellom Russland og Ukraina har skapt en ny iskald front mellom Øst og Vest, og sannsynligheten for atomkrig har igjen blitt et tema. Mens noen mener at risikoen er betydelig høyere i dag, mener andre at det bare er retorikken som har blitt hardere.

Les blant annet: Oppgir risiko for atomkrig i prosent: - Dette tallet er veldig skremmende og Analysebyrå: 10 prosent sjanse for atom-Armageddon

Les også: Ekspert: Ingen økt risiko for atomkrig

Nær 100 millioner døde av atombombene

I 2019 ble studien Plan A offentliggjort av Princeton Science and Global Security. Den estimerer at 34,1 millioner mennesker vil dø, og ytterligere 57,4 millioner mennesker vil bli skadd, i minuttene etter at en global atomkrig mellom USA og Russland har oppstått.

Men lidelse og død som direkte følge av atomkrig, er ikke det som vil drepe flest mennesker. Det vil matmangelen gjøre.

Det er den tydelige konklusjonen i studien gjort av klimaforskere ved fakultetet for miljøstudier ved Rutgers University i USA, som er publisert i journalen Nature Food og sitert i Eurekalert!.

Etter krigsutbruddet i Ukraina har verden fått smake på konsekvensene av hvordan krig påvirker matproduksjonen, og hvordan lokal produksjonsstopp i Ukraina påvirker den globale matvareforsyningen.

Les blant annet: En drepende matkrise: – Prisveksten er helt urimelig og Verdens matkrise vil gå fra vondt til verre

Studien bygger på en tidligere studie som har kalkulert hvor mye sot og aske som vil samle seg i atmosfæren i tilfelle atomkrig og etterfølgende storbranner verden over. Så sent som på 1800-tallet lærte verden at sot og aske i atmosfæren fører til kraftige globale klimaendringer og medfølgende dårlige avlinger. Da vulkanen Tambora hadde utbrudd på Sumatra i 1812, førte det blant annet til dårlige avlinger og hungersnød i England i 1815 (mer historietime her).

Milliarder vil dø

Ved å bruke Community Earth System Model (CESM) kunne forskerne beregne hvordan værsystemene ville reagere på de store mengdene med sot og aske som vil bli produsert av disse brannene, hvor mye de vil dekke for sollys og føre til dårlige vekstforhold, dårlige avlinger og påfølgende matmangel verden over. De beregnet også hvordan manglende sollys vil påvirke kjøttproduksjon og fiske.

Ved en fullskala atomkrig vil kaloriproduksjonen globalt falle med 90 prosent innen de første tre-fire årene etter krigen. Kollapsen i matproduksjon vil være størst i breddegradsbeltet som går gjennom Nord-Amerika, Mellom-Europa og Russland. Her ligger land som i dag er store globale matprodusenter.

Kollapsen i matproduksjon vil trigge kollaps i global matvarehandel. Matproduserende land ville innført eksportrestriksjoner. En rekke store land i blant annet Afrika og Midt-Østen er avhengig av å importere mat. Studien konkluderer med at en fullskala global krig, med 90 prosent reduksjon i matvareproduksjon, ville føre til at over fem milliarder mennesker dør av sult.

Også en mindre atomkrig vil kunne få stor effekt på matproduksjonen. En lokal atomkrig mellom India og Pakistan vil redusere gjennomsnittlig kaloriproduksjon med sju prosent innen fem år. Det vil i så fall være langt høyere enn hva som noen gang har blitt registrert, siden FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) startet registrering av produksjon i 1961.

Vet nok til å se menneskets undergang

Lili Xia, som er hovedforfatter i studien, sier at ytterligere studier vil kunne gi enda mer eksakte tall på hvordan matvareproduksjonen vil bli påvirket.

– For eksempel vil ozonlaget bli ødelagt av oppvarmingen av stratosfæren, og produsere mer ultrafiolett stråling på overflaten, og vi må forstå den innvirkningen på matforsyningen, sier hun.

Klimaforskere ved universitetet i Colorado jobber nå med å lage detaljerte modeller for hvor mye røyk og aske som vil bli produsert i enkelte byer.

Professor Aland Robock ved Princeton sier at de allerede i dag har nok data til å konstatere at en atomkrig av enhver størrelse vil være ødeleggende for verdens matvarehandel, og at mennesket må unngå atomkrig for å overleve.

– Hvis atomvåpen eksisterer, kan de brukes, og verden har kommet nær atomkrig flere ganger. Å forby atomvåpen er den eneste langsiktige løsningen. Den fem år gamle FN-traktaten om forbud mot atomvåpen er ratifisert av 66 nasjoner, men ingen av de ni atomstatene. Vårt arbeid gjør det klart at det er på tide for disse ni statene å lytte til vitenskapen og resten av verden og signere denne traktaten, sier han.